Kommentér innlegget «Være mer agendaløse?»Ofte når vi treffer andre mennesker, så tar vi utgangspunkt i oss selv. Resultatet er at vi da fort, bevisst eller ubevisst, kan få en grad av agenda.
Dette gjelder kanskje spesielt kristne.
Noe av årsaken er at ingen liker å kaste bort tiden, slik at man helst vil relatere egne hjertesaker, verdier og egen fremgang til flest mulige relasjoner og aktiviteter. Dette er forsåvidt naturlig. Vi har begrenset med tid og energi på denne jorden. Å bruke den fornuftig, er Bibelsk.
En annen årsak er komformitet. For å gjøre livet litt lettere, vil vi gjerne relatere oss til mennesker vi til en viss grad deler kontekst med.
Men hvis man ikke er bevisst, skaper det fort en agenda. Det vil si at man med utgangspunkt i seg selv, prøver å påvirke og posisjonere den andre personen inn i egen kontekst.
Guds agenda er agape
Gud er anderledes. Han tar ikke utgangspunkt i sine egne emosjonelle og praktiske behov. Kjernen i Gud er agape: Kjærlighet uten gjenytelse.
Derfor møter Gud oss på vår egen "banehalvdel" og tar utgangspunkt menneskets situasjon og kontekst.
Være som Far
Dessverre så er nok ikke så mange av oss som vår Far. Men kanskje vi skulle bli det mer bevisst?
Neste gang vi møter et menneske, så kanskje vi kan ta utgangspunkt i ham, fremfor å med en gang tenke hva jeg kan få ut av det? Hvilken situasjon er personen i? Hvilke behov har ham? Hva ønsker han seg ut av møtet? Kan jeg berike hans ferd på noen måte?
