Den største endringen er nok at de religiøse forklaringene på eksistensens mysterier ikke lenger har monopol.

Mennesket har alltid søkt forklaringer på eksistensen, og de forklaringene man fant i bronsealderen ble nedfelt i vår tids store religioner. Siden den gang har ting skjedd, og vi har fått andre forklaringsmodeller på universet, tilblivelse, bevisstheten, moralen og samfunnet. Mange av disse modellene er nå så gamle at de kan feire jubileum (200 år, for eksempel), så man skulle jo tro vi skulle ha blitt ateister alle sammen allerede for lenge siden.

Men endring tar tid, spesielt endringer av kulturelle fenomener som graver dypt ned i mentaliteten vår.

En annen faktor er at mange lenge har ansett religion for å være kompatibelt med det livet de ønsker å leve, og at de derfor ikke har kjent det store behovet for endring. For endringer skjer fryktelig sakte dersomvi ikke kjenner noe behov for dem. Og der kan vi kanskje ikke gå mer enn 40 år tilbake. Homofili var forbudt her i landet frem til 1970, mens nå er det en selvfølge.

Jeg tror dette og tilsvarende verdivalg gjør at folk i økende grad spør seg om religionen egentlig er kompatibel med de verdiene de har valgt, og når da mørkemennene (som tror de lever i en annen tidsalder) svarer et rungende NEI på religionens vegne, vel -- da taper religionen.

Som en ren spekulasjon vil jeg avslutte med refleksjonen at det godt kan være at det er nettopp islams imamer som gjør denne jobben som mørkemenn, og som derved rekrutterer både etniske nordmenn og unge innvandrere til ateismens rekker.