verdidebatt.no

Undersøkelser viser at kun 2 prosent av Norges befolkning går i kirken på en vanlig søndag. Bare 10 prosent av nordmennene som har svart på undersøkelsen går i kirken én gang i måneden eller oftere.

Hvorfor er besøkstallene så lave? Noen peker på tidspunktet for gudstjenesten som et moment,ligger det noe i dette? Vil flere finne veien til kirkene hvis man flyttet tidspunktet fra kl.11 til 18 f.eks? Eller må kirken bli flinkere til å apellere til den gjengse nordmann med en hektisk hverdag?Er dette noe som bekymrer den mer "aktive" kristne befolkningen?

Til sammenligning ble det for noen år siden utført en liknende undersøkelse som viste at viste at 70 prosent av innvandrere fra muslimske land sjelden eller aldri går i moskeen. Selv må jeg innrømme at ikke har vært på en moske på en go stund,men det går selvsagt utover min utøvelse av religionen.Jeg ber mine fem obligatoriske bønner hjemme,og har tilgang til Koranen både i bokform,på iPhonen min og på mp3-spilleren og informasjon er lett å finne både på nettet og i bøker. Dermed har jeg som regel ikke "behov" for å oppsøke moskeen. Det er selvsagt fint å kunne be sammen med andre troende,det gir en slags følelse av samhørighet. Faktisk får man mer belønning når man ber sammen med andre mennesker,i tillegg til at man blir belønnet får hvert skritt man tar til Guds hus,men strengt talt behøver man ikke å gå til moskeen

Er det slik for de kristne også, avstår man fra å oppsøke kirken fordi man rett og slett utfører de åndelige "pliktene" hjemme?

Jeg har alltid sagt at så lenge vi har en statskirke og en konge med plikt til å bekjenne seg til den kristne tro, så er det vanskelig å påstå at Norge er at et sekulært land. Men muligens er denne undersøkelsen en indikasjon på at den norske befolkning i stor grad er sekulært? Hva tror dere? Hva er det som egentlig som gjør de kristne til kristne?

rettelse: det skal stå:Selv må jeg innrømme at ikke har vært på en moske på en god stund,men det går selvsagt IKKE utover min utøvelse av religionen....

En ulikhet mellom islam og kristendom er at man i kristendommen ikke har ritualer som MÅ utføres så og så mange ganger på én dag f.eks. Det finnes mange former for kristendom, men spesielt i den protestantiske kristendommen (som dominerer i Nord-Europa) vektlegges det et personlig forhold til Gud. Dette forholdet er det individet som pleier med bønn og annen aktivitet. Det kan for mange være å gå i kirken/menigheten. Men det er ingen regel i kristendommen at man må gå i kirken hver søndag, må ta del i de hellige ritualene hver uke, eller må lese så og så mye i Bibelen.

Rent teoretisk defineres "å være kristen" som det man kan lese i den apostoliske trosbekjennelse og i den nikenske trosbekjennelse. Der finner man den kristne forståelsen av Gud, den treenige Gud. At Gud består av Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Dette innebærer en tro på at Jesus er Guds sønn (gud og menneske på samme tid) og menneskenes vei til Gud, da Jesus i følge kristen lære gjorde det mulig for mennesket å "komme til" Gud. Du skriver at man som muslim får mer belønning ved å be med andre mennesker. Dette er interessant og ulikt kristen tanke. Kristendommen er tydelig på at mennesket ikke trenger å gjøre seg fortjent til noen belønning, men at det er troen på at Jesus er Guds sønn som frelser mennesket fra det onde.

Var det et svar?

Hei, IIham(er det 2 i-er i navnet ditt eller i og l?) Det å gå i kirken sier ingenting om hvor kristen en person er. Noen går i andre menigheter, noen har husmøter, og noen er nesten ikke på møter eller i kirken i det hele tatt. Det er selvsagt godt og oppbyggende å møte folk med samme tro og kunne be og snakke i sammen. Men det er kun Gud som kjenner hjertet på hvert enkelt menneske og Han vet også hvem som er oppriktige. Det er de som er flittige kirkegjengere eller flittige til å gå på andre kristne møter som ikke er fullt så kristne når de kommer hjem. Har vært borti folk som gråter, taler i tunger og alt det den "Hellige Ånd" måtte tilby, men utenfor møtet ler de av folk med fysiske og psykiske begrensninger, de er hovmodige, søker sitt eget, elsker å vise seg fram, skryter, svikter sine nærmeste. Mange oppriktige fine mennesker også(bare sånn at jeg får tatt med det) Men et menneske kan vise mye utenpå, men hvis man mangler kjærligheten er ALT forgjeves. Man kan leve nær Gud uten å gå på møter/ i kirken, men bønn er viktig, å lese Guds Ord er viktig. Uten det vokser man ikke åndelig. Det er også viktig å ha folk med samme tro rundt seg. Vi trenger oppmuntring noen ganger,og noen til å dra oss opp hvis vi skulle falle.

Og til sist så er det en oppriktig tro på Jesus som frelser oss, og Hans vilje blir lagt i våre hjerter.

Jesus sa: Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Ein kan ikkje gradere kristennivået. Anten er ein kristen, eller så er ein ikkje kristen. Å ha tatt imot frelsesbodskapet er berre to svar til, ja eller nei.

Gud har ingen borneborn, berre born var nokon  som sa ein gong.

 Hei Ilham,

Norge som stat er, som du selv påpeker, offisielt en kristen nasjon. Den norske befolkning derimot er i stor grad sekulær i den forstand at de gjerne er frigjort fra tradisjonelle religiøse dogmer. Det betyr ikke nødvendigvis at de fleste er "ateister" av den grunn, bare at statskirken har liten eller ingen innflytelse på dagliglivet.

Jeg syns Christin illustrerer sitt syn på kristendommen godt når hun sier: "Men det er kun Gud som kjenner hjertet på hvert enkelt menneske og Han vet også hvem som er oppriktige. Det er de som er flittige kirkegjengere eller flittige til å gå på andre kristne møter som ikke er fullt så kristne når de kommer hjem."

Dette tilsvarer mitt eget syn på kristendommen. Religiøse "plikter" er gjerne veldig synlige i sosiale sammenhenger, og man kan ikke se bort fra at noen mennesker er mer interessert i å vise et godt bilde av seg selv enn å gjøre konkrete praktiske handlinger som kommer medmennesket til gode. Jeg tenker som så at tittelen "kristen" beskriver en mentalitet eller natur som, etter den strengeste definisjonen, svært få med rette kan titulere seg med. Dette gjelder også i høyeste grad undertegnede. Her vil nok mange kristne være uenig med meg, men jeg ønsker ikke med dette å nekte folk å få kalle seg kristen. Det å være kristen utgjør jo gjerne et ideal man ønsker å leve opp til, men hvor evnen gjerne heller ikke strekker riktig til. Jesus utgjør jo her det beste eksempel på kristen væremåte, da i forbindelse med å elske sin neste som seg selv inklusive sine fiender. Men dette er jo en guddommelig mentalitet og væremåte hvilket mennesket enda ikke er "kondisjonert" til å kunne manifestere.

Hilsen Anders,

Tja, det er et meget vanskelig spørsmål, men jeg tror det som er felles for alle kristne er av vi forholder oss til Jesus og hans lære.

Ellers deler jeg den oppfatning som kommer fram i tråden, om at statistikk over kirkebesøk sier fint lite om hvor kristne mennesker er.

Hvem er de kristne. Det er de som har bekjent sine synder og har Jesus Keistus som sin Herre og mester. "de som holder mine bud og forskrifter de er mine venner" sier Jesus i sitt ord Bibelen.

Det er de som har fått sine synder tilgitt og lever som skjyldfrie mennesker på grunn av hva Jesus gjorde for dem. Han har betalt alt. De er ikke syndfrie. Synden må vi slte med til vi dør, det gjelder alle mennesker.

Du kan ikke regne antall kristne prosentvis for de som går i kirken Mange er de som har forlatt kirken fordi den er en "sviker" mot Guds hellige ord. Guds ord står fast til alle tider. Menneskene ønsker at Bibelen skal tilpasse dem og måten de lever på. Gud sier at det menneskene som må tilpasse Bibelen. Gjør de ikke det går de fortapt. Det er bare 2 utganger på livet, fortapelse eller evig liv sammen med Gud.

Å være kristen er jo å ha blitt frelst, altså å ha fått Guds hellige ånd inni seg. Enten er man altså kristen eller så er man det ikke. Men man har jo fortsatt valgfrihet som frelst, så man kan finne på mye tull da også.

Evangeliet, Guds ord, er Guds kraft til frelse.  Ordet "frelse" betyr "å være født på nytt"..og det betyr også "befrielse", "helbredelse", "beskyttelse" og "ivaretagelse av et liv i frihet gjennom den hellige Ånd."

Når Gud frelser deg, gir han sitt liv til deg gjennom sitt Ord .... og Ordet er Jesus Kristus.

Da du får et nytt liv gjennom å bli født på nytt, kommer du inn i Guds familie og får del i Guds privilegier og det nye forbundets løfter.  Da får du også del av Guds eget liv.  Du blir delaktig av guddommelig natur....Guds eget liv...kommer gjennom deg.

Det er ikke din personliget som gjør deg fri; ikke ritualer; ikke følelser; ikke predikanter...men Ordet.  Guds ord = evangeliet, som er en Guds kraft til frelse.  Evangeliet handler om Jesus Kristus. 

Hvordan står det da så til i "Kristen-Norge"?  Jeg tror gjerne at mange bekjenner seg som kristne uten egentlig å bruke verken tid eller energi til å bygge opp en egen kunn-skapsforståelse  eller hengiven søken.  Jeg har stor sans for predikanter som Paul Washer som appelerer til oss om ikke å ta for lett på "oppgaven"- til å ta vårt kristne liv og den kristne oppgaven ...  med det alvor den fortjene....som han tar til orde for i denne lille snutten

 http://www.youtube.com/watch?v=T9l-PUfNhCY

Det er mitt håp at vi....mens vi lever....tar våre ærlige stopp-punkt og foretar de nødvendige korreksjoner.

Hallo Ilham.

Det er interessant at du tar dette opp. Det er mye som kan sies om de tingene du nevner, så jeg får prøve å begrense meg. Vi kan ta disse besøkstallene først. I forhold til besøkstall i kirker og forsamlinger så kan det være så mangt som er årsaken til de noe lave tallene. Én ting er nok at de aller fleste nordmenn først og fremst har et kulturelt forhold til kristendommen. Jeg sier ikke at de ikke er kristne (mange av oss nordmenn), for kun Jesus/Gud ser til hjertene våre fullt ut, men hvis jeg skal realitetsorientere meg litt så er jeg redd for at det er heller få troende kristne i landet. En annen grunn til lave offisielle besøkstall kan være at mange kristne lever ut sitt kristenliv på andre måter, ikke minst gjennom husfellesskap, bibelgrupper o.l. I tillegg er det nok en del som av ulike grunner holder seg borte fra fellesskap med andre kristne, f eks fordi de har blitt såret osv. Triste ting og ulike former for overgrep skjer mellom oss mennesker, inkludert i kristne sammenhenger.

Et viktig poeng å nevne i forhold til kristent fellesskap er at Jesus har villet det sånn for oss at vi skal ha fellesskap med andre kristne. Hans løfter knyttet til bønn i hans navn er f eks satt i relasjon til kristent fellesskap. Videre finnes det flere forbilder Jesus setter, der vi som kristne skal etterfølge hans eksempel (f eks enhet, fordi Sønnen og Faderen er ett osv).

Når det gjelder Norge som kristen nasjon ser jeg absolutt argumentene dine. Jeg har jo selv meldt meg ut fra statskirka nettopp av den grunn at jeg ikke tror at kristendom kan realiseres gjennom en stat (jeg finner ingen holdepunkter for et slikt syn i Jesu og apostlenes lære, NT). Ellers så er vel statskirka under avvikling nå (jfr. Stoltenbergs ord om den "siste kirkeministeren" i denne perioden), og det er jo bra på mange måter. Kongens uttalelse om kristen tro er interessant og noe problematisk. Jeg har stor respekt for at Hans Majestet Kong Harald ønsker å stå fast i sin kristne tro, men at det kan defineres eller bestemmes at alle etterfølgende norske monarker skal være kristne er vel heller pussig... Det paradoksale i det hele er likevel at flere nordmenn antakelig hadde reagert negativt om monarken hadde blitt pinsevenn enn om han hadde blitt agnostiker eller beholdt status quo...

Jeg tror avslutningsvis at du treffer godt når du sier at de fleste nordmenn er sekulariserte. Bibelens ord holdes ikke særlig høyt av mange mennesker, i alle fall er dette min erfaring, både fra samtaler med mennesker fra fjern og nær, og fra det generelle samfunns- og nyhetsbildet.

Mvh Magnus

heldigvis så er det slik at jeg ikke trenger å telle hvor mange ganger jeg har gått i kirken i år, eller hvor mange ganger jeg har bedt denne uken, eller hvor mange ganger jeg har syndet for den del, eller hvor mange ganger jeg har lest i bibelen, for å skulle måle hvor kristen jeg er. Jeg tror på Jesus, at han er Guds sønn og ble sendt til jorden for å ta våres synder på seg selv, slik at vi kan leve evig hos Gud, selvom vi dør her på jorden.

Bibelen forteller at den som tror (på Jesus) skal ha evig liv. Den forteller også at det er troen, og ikke lovgjerningene (alt det som er bra og godt å gjøre) som rettferdiggjør oss. Det er så enkelt. Dette er fundamentet i den kristne troen. Tror man at Jesus er Guds sønn så er man en kristen. Man kan ikke måle hvor kristen man er, enten er man det, eller så er man det ikke.

En indikator på om en befolkning har mange troende kan være å se på antall kirkegjengere, men det behøver altså ikke å stemme helt. Man ser jo i historien at kirkegjenger-antallet har gått opp og ned, men kan det brukes til å definere hvor kristen befolkningen er? i mange lang går "alle" i kirken, men lever ikke så veldig overgitt etter kristne leveregler (som å avstå fra sex før ekteskapet eller ikke delta i korrupsjon eks.) I andre land er antallet kirkegjengere færre, emn de som går er overgitte.

Så for å finne ut hvor kristne nordmenn er så må man nok grave dypere i lomma, gjøre en kvalitativ studie av de som kaller seg kristne feks? Det er nok iallefall ikke så enkelt som å se på antall og prosenter. Det er nå min mening da.

Enig Beth Cathrine... Mvh Magnus