Kirken og kristenfolket må også leve i 2009, med markedskreftene som styrer lønna. Biskopene tjener veldig godt sett i forhold til markedsverdien, de tjener det samme som statsråder. Kirken er lønnet av staten, og vi kan ikke lønne biskoper på lik linje med sykehusdirektører eller andre samfunnsnyttige verv. Kirken er noe veldig mange nordmenn er med i passivt, jeg f.eks meldte meg ut i forrige årtusen, men jeg fikk valgkort i år. Jeg kommer ikke til å melde meg ut igjen, synes det er flott at vi har kristendommen som statstreligion, når jeg ser presset fra en annen populær religion som skal få forbli anonym. Det vil likevel kunne presse fram et skille av statskirken hvis biskopene tjener uforholdsmessig mye. Kommer de opp til statsministerlønna vil tabloide oppslag komme, debatten vil rulle, og folk vil synes det er for mye.

Nesten alle blir lønnet etter hvordan det går med bedriften og sektoren de jobber i, og det går ikke bra med kirken, til tross for at sektoren "tro" ser ut til å ha ett oppsving i disse dager. Kirken har medlemsnedgang. Skal kirkesektoren få mer penger å rutte med, må det komme fra de aktive medlemmene, det kommer ingen økning fra staten de neste fire årene.

Kanskje tjene misjonærene for lite, men de sendes jo som regel til land som er ganske så billige å leve i, og det er vel ganske ålreit å være så betydningsfull som misjonærerer er.

Er grunnen til at sykehusdirektørene tjener langt bedre enn statsrådene, at det går så bra i helsesektoren?

Hvis sykepleierne skal få lønnsøkning, må pengene komme fra dem som trenger hyppige helsetjenester? Bør jeg som bare går til legen for å få penicilin en gang i året eller mindre, slippe å bidra så mye til helsevesenet gjennom skatt?