Tiltroen til kirkevalget er mer svekket av alle problemene som nå er avdekket enn av laber oppslutning fra Den norske kirkes medlemmer.
Det er lett for mediene å få de svarene fra fagfolk som en måtte ønske seg. Spør en for eksempel valgforsker Frank Aarebrot, vet man at man får et svar i store bokstaver. I forbindelse med
kirkevalget går han som vanlig hardt ut når han til nettavisen Fri Tanke karakteriserer det som et lekestuevalg og en gedigen fiasko.
Vårt Land har intervjuet valgforsker Arne Todal Jenssen, og han er forsiktigere i karakteristikken. Avsløringen av at kandidatene som sto først på stemmesedlene til kirkevalget er i overveldende
flertall i de nye bispedømmerådene, omtaler han som «ikke helt patent». Men han er klar nok når han sier at det som har avgjort valget, er at veldig mange av de som har stemt, ikke har forstått
hvordan de skulle behandle stemmesedlene, og at de som har laget kandidatlistene, ikke har tenkt over problemet som synes å ha gitt kandidatene som sto øverst, sterk medvind. Kirkevalget var ikke
akkurat et perfekt valg, sier han – og det er langt fra en overdrivelse.
Saken er den at her er mange spørsmål som venter på svar. Hvor mange lister er blitt forkastet? Hvilke valgeksperter snakket Kirkerådet med da man gikk inn for forholdstallsvalg med alfabetisk
liste?
Svarene på dette og mer til må komme snarest. Vi frykter imidlertid at mye blir stående ubesvart til evalueringsgruppen har sagt sitt, antakelig ikke før i april. Men det vil undre oss meget om det
ikke blir radikale endringer ved neste kirkevalg – og det nyvalgte Kirkemøtet stiller med svekket autoritet.