verdidebatt.no

I all beskjedenhet foreslår jeg med dette at det opprettes en pris for kirke- og kristenledere som tar mediene med storm. Forresten: Det holder med en frisk bris.

Verdt en pris

I disse pristider - onsdag fikk radiofantomet Vigleik Brekke «Medierosen», og i morgen er det Nina Karin Monsen som skal hylles for sin bruk av det frie ord - kan det være på sin plass å vurdere om ikke en annen gruppe i samfunnet trenger en kraftig oppmuntring for å dyrke fram et lederskap som framstår med trygghet, begeistring, kreativiet, initiativ og pågangsmot i møte med den moderne offentlighet.  Kirke- og kristenfolket i Norge sliter nemlig med å komme på offensiven i mediene.

Det finnes nok av deprimerende eksempler på hvordan mer og mer kristendomsfjerne redaksjoner herjer med kristenledere, kristenfolket og kristne verdier. Og det er ikke vanskelig å forstå at mange får lyst til å søke ly når det stormer som verst.  En årlig pris til mediesky kristenledere ville ha mange nominerte.

Offensivt? Sjømannskirken legger i en ny stillingsannonse vekt på at generalsekretæren «kommuniserer godt i organisasjonen og i mediene.» Et skritt i riktig retning, men bør ikke ambisjonen være langt større? Når skal Kristen-Norge bevisst dyrke fram ledere som ikke bare vet når de skal svare for seg og når det er best å holde munn? Er det ikke på tide å rekruttere et kirkelig lederskap som er på offensiven i mediene og som forsøker å sette dagsorden i viktige deler av samfunns- og kulturdebatten? Eller holder det å gjennomføre en homofilidebatt på tv uten å bli fratatt enhver antydning til menneskelighet?

Tilgjengelige. Det finnes etterhvert gode eksempler på kristenledere som opptrer ryddig og åpent i forhold til mediene. Når Karl Johan Hallaråker snart gir seg som generalsekretær i Indremisjonsforbundet, mister Bedehus-Norge en uredd og alltid tilgjengelig talsmann.  Bispemøtets preses, Olav Skjevesland, er parat til å svare når journalister spør, og i boken «Tro og tradisjon i ny tid» gir han selv gode råd om hvordan kristenledere bør opptre i møte med mediene.

Min erfaring er at biskopen lever som han lærer.

Dagsorden. Nylig fikk vi her på Vårt Lands kontor i Bergen et spørsmål av den nye biskopen i Bjørgvin. Halvor Nordhaug ville vite hvordan han kunne komme på offensiven og sette dagsorden i mediene. I seg selv et forfriskende spørsmål, som jeg ikke har noe endelig svar på, men jeg nevnte et eksempel på en sak der Bjørgvin bispedømme kunne ha kjent sin besøkelsestid. Det gjelder statens planlagte pilegirimssatsing, der erværdige Selja i departementets sakspapirer nærmest er omtalt som en historisk parentes.

Her kunne biskopen i Bjørgvin slått på stortromma med saklige argumenter, med pressekonferanse i storslåtte omgivelser og med utilslørt vestlandsbrodd mot en Nidaros-vennlig statsråd. Mulighetene finnes.  Men de må brukes.

Ottosen. I den nye ledergenerasjonen er det grunn til å håpe på at fryktsomheten og tafattheten viker plass for innovative aktører som har opparbeidet seg et pluss i medieregnskapet den dagen det dukker opp en kinkig sak.  For en ting er at kirkeledere og biskoper med rimelig politisk korrekte oppfatninger blir medieyndlinger med klippekort til de mest prestisjetunge debatt- og talkshowredaksjonene. Mer interessant er det hvordan den mest trauste av de trauste misjonsorganisasjonene har maktet å få fram en sympatisk, initiativrik og drivende dyktig talsmann.  Med naturgitt medietekke og betydelig kreativitet står Espen Ottosen omtrent for det samme som Ole Hallesby stod for. 

Den nye lederen i Familie & Medier, Bjørn Olav Hammerstad, representerer den samme generasjonen og mye av den samme offensive holdningen til mediene som Ottosen har vist de siste årene. Kunne det ikke være en passende oppgave for denne organisasjonen å opprette en pris for "Årets modigste kristenleder"?

Jarle Kallestad, journalist

kalle@vl.no

Du må registrere deg for å delta i debatten. Velkommen! 

Det ser ut som du har glemt Jan-Aage Torp, en mann som har stått opp for Guds Ord i media flere ganger den siste tiden. I tillegg har han sagt ja til å stille som kandidat i Oslo for Kristent Samlingsparti, og har sikkert derfor enda større mulighet til å "ta media med storm".

Det skjer en mediarevolusjon, som vil overraske mange viktigheten av. Hvis vi tenker media i tradisjonelle baner som TV, radio og aviser, går vi glipp av store muligheter for å "ta mikrofonen".

I disse dager er jeg, som en vanlig borger, en av de mest fulgte nordmenn på Twitter. Jeg bruker kallenavnet @JesusTweeter. Fremdeles ligger jeg noe etter Jens Stoltenberg, men regner med å ta igjen ham. Nå er det ikke primært nordmenn jeg går mot på Twitter, men likevel viser det noe om lave barrierer.

Sosiale medier har nemlig ikke de samme kostnadsbarrierene som tradisjonelle medier har. Dette må vi kristne utnytte. Vi som virkelig har noe å si, må ta mikrofonen. Om det er dagens kristne ledere som tar utfordringen er egentlig ikke så viktig. For de unge kristne som våger å ta utfordringen, de som våger å ta mikrofonen, vil bli morgendagens kristne ledere.

Åpne opp øynene. Det er mye som vil endres i vårt land. Også medialandskapet.