Det er kirkens store utfordring å finne en bedre ballanse mellom tradisjon og nyskaping. Jeg er vokst opp med salmene til Dass og Blix og Grundtvig og Kingo og har stor glede av å synge dem, men i enda større grad er jeg preget av sangene og musikktradisjonen fra Hawkins, Crouch, Corallarna, Eidsvåg, Tvers og Tensing. Jeg prøver å følge med på det som i dag produseres av ny musikk i kristne sammenehenger, og er fasinert av både Kirk Franklin og Hill Song.....

Vi trenger et tilfang av det nye i vår salmebok. Vi trenger en salmebok som preges av internasjonaliseringen. Vi trenger en salmebok som i større grad åpner opp for mer enn tradisjonell salmesang. Vi må ta pop- og rockgenerasjonen på alvor. Vi må få besifring på notene og slippe det enkle gitarspillet til. Vi må ta folkets musikk i bruk i kirken og vi må la denne tradisjonen få romslig plass i vår salmebok!

Bjørgvin har rett i at salmeboken fra 1985 slett ikke oppleves som gammel. I sin høring om forslaget til ny salmebok setter de også ord på hva svært mange mener: "  i stor grad heller mot det antroposentiske" - "salmesangen blir undring i staden for tilbeding" -" mange enkeltsalmar manglar bibelske referansar" - " dette er igjen med og svekker salmeboka liturgisk og er dessutan uheldig med tanke på trusopplæringa". Uten tvil tungtveiende argumenter mot en ny salmebok slik forslaget reperesenterer. Et nytt tillegg som fanger opp det beste i salmebokforslaget bør bli resultatet av høringen.

jl 

Det er noe god salmer i den høringsversjon av den nye salmebok........

1) en del er ny men tradisjonalt

2) en del er moderne pop låter som menigheten klare ikke å synge sammen (Eg ser bla)

3) en del er tradisjonalt men er kjedelig eller uinspirerende slik at menigheten vil ikke synge de

4) en del er rett og slett håpløs

5) en del er internasjonalt og frisk (men for det meste var ny brukt i England i 90talet)

6) en del har ingen klar kristen budskap og skulle ikke legges i salmeboken

Med andre ord, da man slå sammen NoS og salme 97 pluss de ca. 10 god sanger som ligger i høringsutkastet. Da har vi et dyrt og unødvendig oppdatering av salmboken.

Det største forbedring vil kommer fra å synge mens vi står. Menneske vil føler mer plikt å synge istedefor å sitte passiv i benken mens andre synger. Med overhead, blir det bedre.....trenge vi nytt salmebok til det....nei.

Trenge vi andre musikkere i kirken? Egentlig nei. Vi trenge bedre organister i landet som kan klare å spille musikken i et ferskere måte slik at menigheten føle lysten til å synge.... Det er alt for mange dårlig organister ut i landet som ødelegge jobben for resten av oss med å degradere den høy kvatlitetsnivå som er forventet av et kirke organist.  Variasjon kan gjøres med andre kirke musikkere i et slags "band", men slik variasjon kan ikke være den einaste løsning heller. Mange kirke har ikke budsjett eller resurser for å skape noe slik.

Idag, har jeg sett ikke nok grunn til å ha et nytt salmebok bortsett for at det bli viktig å ha et bok i bruk istedefor 2 eller 3 (hvis vi hadde ennå et tilleggsbok). Hill Song og andre musikk stylarter er helt greit i plassar som klare seg med budsjett og resurser, men trenge det skrevet i et salmebok hvis det er opp på overhead? Pop låter som har ikke noe verdens ting å gjøre med kristendom krype seg inn mer og mer. Jeg synes de fortsatt har ikke plass i et salmebok heller i kirken.

Salmeboken i seg selv vil ikke skape et radikal forbedring i sang og musikk livet i kirken. Det er prioriteringen av budsjett til musikkarbeid, resurser av musikkere som vil spille på dugnad.... men først og fremst....et menighet som tør å åpne munnen, slutte å være passiv i benken og vil står opp og syng med full hals! De som har vært i England og andre land ut av skandinavia til et gudstjeneste vet hva jeg snakke om!

SELVSAGT trenger vi ny salmebok! Vi ungdommer er lei av Måne og sol! Det er vi som skal gå i kirken etterhvert, og vi vil ha sanger som vi kan kjenne oss igjen i. Vi burde såklart gått i kirken allerede, men en god grunn til å ikke gjøre det, er pga musikken, som vi sliter med å få noe ut av. Dette gjelder også veldig mange voksne som ikke føler seg hjemme i kirken. En fornying av musikken kan være med på å få folk inn igjen. Kirken må møte folket, og henge med i utviklingen, også når det gjelder musikk! Det bør også legges til rette for at salmene kan spilles av andre instrumenter enn orgel, dermed må man få inn besifring i salmeboka. Mer livlig musikk, som folk kan kjenne seg igjen i, vil gjøre at folk får mer lyst til å synge ut, kanskje stå eller klappe til. 

Det vil også være tradisjonelle salmer i den nye salmeboka, altså noe for enhver smak.

Så nå er det på tide at kirken får ut fingeren og får laget denne salmeboka! 

JA, vi trenger en ny salmebok. Store mengder av de som er unge i dag, og andre, opplever størstedelen av dagens bok som håpløst foreldet. Verden har utviklet seg svært mye de siste årene, og jeg tror de fleste som forbinder kirken med noe gammeldags og kjedelig gjør det rett og slett på grunn av denne (evt disse to) bøkene med gamle formuleringer og for mange uforståelig språk.

Jeg tror heller ikke det er fornuftig å lage et nytt tillegg. Vi har i dag salmeboka fra 1985 og Salmer 97. En tredje bok hadde bare skapt problemer og forvirring Det er på tide at vi tar problemet ved roten, og lager en ny bok. Her må vi ha noe nytt, og noe gammelt. Det viktige er at det er noe som appellerer til alle. Jeg er en av dem som har slitt seg gjennom mange salmer som ikke har gitt meg noe, men likevel er det vel mellom 5 og 10 av dem som likevel er svært viktige for meg.

Bjørgvin-bispen må innse at kirken ikke for alltid kan holde seg inne i den tidskapslen den har vært innelåst i så lenge. Verden rundt forandrer seg, og det må kirken gjøre og.

For øvrig tviler jeg på at det vil bli flere salmebøker etter denne. Jeg tror det ligger an til at en voksende del av kirkene de neste årene vil gå til anskaffelse av prosjektor og lerret, både fordi det er mer praktisk og fordi det er mer miljøvennlig. Men vi må nok holde oss til bokformatet i en del år ennå, og da er det helt klart at den vi har nå ikke gjør jobben godt nok lenger.

Hva er dette for noe tøys at salmeboka ikke er miljøvennlig? Den er produsert av et fornybart materiale, og så vidt jeg vet har ikke norske skoger sluttet å vokse. Salmebøker er også laget for å vare en stund (til forskjell fra f.eks. telefonkatalogen). Bruk av prosjektor og storskjerm i kirkene vil jeg derimot kalle visuell forsøpling av det sakrale rom. Økonomisk er det også bra for menighetene at salmeboka ikke blir skiftet ut altfor ofte. Vi har god anledning til å fornye sangen uten å vrake salmeboka. Ingen salmebok blir dessuten så fort foreldet som den som skal tilfredsstille ungdommens skiftende smak.

I dagens ordning trykkes det opp adskillige tusen ark i uka i hefter til gudstjenestene, dette behovet vil minimeres eller elimineres ved bruk av storskjerm.

Argumentet med "visuell forsøpling" vil jeg ha utfyllende forklaring på før jeg svarer på. Hva mener du med "ungdommens skiftende smak"? Kan du vise til eksempler på at "vår" smak skifter så voldsomt raskt?

Løsarkene burde være overflødige når vi har salmebok i hånden og numrene på veggen. Når det gjelder ungdommens skiftende smak, så er jeg selv et godt eksempel på det. Jeg hører til Tensing-generasjonen, men skjønte snart at det var så utrolig mye mer å hente i den kirkemusikalske tradisjon og i salmene. Ungdomstiden er en kort periode av livet, faktisk er den "oppfunnet" av etterkrigsgenerasjonen (baby-boomerne). Det finnes heller ikke noe slikt som "folks musikk". Spørsmålet er om vi ønsker en musikk i kirkene våre der menigheten kan delta som fellesskap i unison sang, eller om vi vil gjøre menighetene om til et konsumerende publikum.

Jeg glemte å si noe utfyllende om visuell forsøpling. Et litt krasst uttrykk, javel. Men etter min mening taler kirkerommet sitt eget symbolspråk, og det er annerledes enn f.eks. forelesningssalen. Det omfatter retninger, gjenstander, lys, bilder osv. En stor hvit skjerm, som kanskje skjuler deler av interiøret, kommer i konflikt med rommets "tale" og trekker oppmerksomheten bort fra det som skulle stå i fokus.

Man trenger ny salmebok. Men det har ikke bråhast med den tilgang til alternativt materiale man har nå. Og så må salmebokarbeidet gå videre med henblikk på en stamsalmebok der tekstformene er mer tilfredssyillende enn de tildels hardhendte revisjonene i NoS. En del av det foreslåtte nye stoffet er utdatert alt på forhånd. Jeg har hørt flere studenter si at "denne likte jeg da jeg var 16 men nå er jeg lei den"....

Salmebokutkastet er det man kaller prematurt. Og kvalitetsnivået er for ujevnt.

Ja, den som går regelmessig til gudstjeneste med et åpent, lyttende og ydmykt sinn for å leve seg inn i den liturgiske handling, oppdager stadig noe nytt å bygge videre på i sitt liv. Vi må være villig til å ta tiden til hjelp for å utvikle vårt åndelig liv.

Høymessens styrke er at vi som lever idag møter generasjonene foran oss i tekster, bønner, salmer og musikk, samtidig som vår tid også må supplere den evige lovsang og tilbedelse med noe verdifullt som kan leve videre når vår tid er ute. 

Derfor må også kirkens salmebok ta vare på det beste fra alle generasjoner. Dens oppgave er både å speile bakover i historien og fremover i tiden.  Det hviler et stort ansvar både på unge og gamle å føre denne arven videre 

Jeg hører også til Tensing-generasjonen, men har beholdt facinasjonen og begeistringen for denne musikktradisjonen selvom jeg har passert 50. Og jeg prioriterer de gudstjenentene der det er denne musikktradisjonen som benyttes. Det er da jeg føler jeg kan bidra best til menighetssangen!

Tidligere prost Øyvind Backer i Asker fortalte en gang om hvordan han i sin ungdom ble kjent med salmeskatten og hvilken rikdom det hadde vært for ham gjennom livet. Det var flott å høre på, men samtidig minte det meg om en dyp sorg jeg selv bærer på. Min åndelige sangskatt er ikke å finne i salmeboken. Den musikktradisjonen jeg er vokst opp med er ikke representert der.

Jeg henter av og til fram gitaren og mine gamle sangbøker og noter, eller spiller mine gamle LP-plater, og det gir meg uendelig mye glede og åndelig inspirasjon. Blant det store utvalget av sanger finnes det også noe med en slik kvalitet og sangbarhet at det burde vært plass for det i en ny salmebok. På en samling i Asker, hvor Tore Kopperud var til stede, foreslo jeg sanger både fra Andrae Crouch og Corallarna. Han kunne da fortelle at han hadde foreslått de samme sangene i salmebokutvalget, men blitt nedstemt....

Min datter på 13 synger for tiden "Shout to the Lord" både tidlig og sent. Hun synes det er kjedelig å gå i kirken og at salmene er forferdelig treige. Det gleder meg å se at "Shout to the Lord" er tatt med i forslag til ny norsk salmebok. Få med mer av dette stoffet og få ut ny salmebok raskt - før mine barn og andre barn vender ryggen til en kirke som ikke følger med i tiden!

Er den gamle salmeboken god nok? Nei, definitivt ikke.

Har den gamle salmeboken mye bra? Ja, definitivt!

Har vår kirke behov for mange flere sanger og salmer? Ja!

Trenger vi enda større bredde og valgfrihet  i sangvalget i vår kirke? Ja!

Hva er løsningen? Behold den gamle salmeboken og bruk den frimodig i 20-30 år til for høymesser.

Bruk dernest alle pengene på å lage nettstedet www.kirkenssanger.no eller noe slikt. Der kan ALLE sangene/salmene som ble sendt inn til salmebokkomiteen legges ut, og salmeskriver og komponister/lyrikere i enda flere kirkemusikalske sjangre kan få legge ut sine sanger. Noe ala brødrene Skeies gode tanker med www.nyesalmer.no, men med FULL bredde, og hvor menigheter, organister, prester, kirkegjengere mm kan kommentere, diskutere, rate sangene. Dette ville blitt en fabelaktig skattekiste for Den norske kirke, og med enkel overgang til Powerpoint eller Easy Worship for visning på storskjerm.

Litt skuffet over at ikke Kirkerådet snudde og gikk i denne retningen når de så hvor enormt skapende engasjement de ble møtt med i arbeidet med den nye salmeboken. Å sementere et trangt utvalg av disse tjener ikke vår kirkes sangskatt. Salmeboken bør være et hjelpemiddel og ikke et museum.

Det har slått meg dei siste åra at når ein prøver å vere ungdomleg i Den norske kyrkja, endar ein ofte opp med ei gudsteneste som speglar kantoren/organisten sin smak som ungdom. Eller så endar ein opp med å bruke "ungdomsliturgiar" (dvs. melodiar til dei faste liturgiske ledda) som vart komponerte på midten av 90-talet. Vi ser dette problemet også i det nye salmebokforslaget. Når ein der prøver å vere ungdomleg, endar ein opp med å bruke moderne lovsongar som gjekk ut av bruk for 5-7 år sidan. Eg kan ikkje hugse sist gong nokon song "When the music fades." Eg trur problemet ligg i den moderne lovsongen sitt vesen kontra salmeboka sitt vesen. Salmeboka er laga for å vara, i ti år, tjue år, 50 år, etc. Dei einskide moderne lovsongane, derimot, ser ut til å dø ut raskare. Og kanskje ligg det i deira vesen.

Eg vil også leggje til at Tensing-stilen ikkje er interessant for stort fleire enn dei som var ung frå 1970-åra til 1990-åra.

Jeg vil si at alle som var unge fra 1970 - 1990 er en ganske stor gruppe! 

Da jeg var 13, syntes jeg også det var kjedelig å gå i kirken, og jeg syntes salmene var treige. (Faktisk var salmene treigere på 60-tallet enn i dag.) Mitt poeng er: Gudstjenesten og salmeboka kan ikke bedømmes ut fra hva 13-åringene synes! De skifter mening hele tiden, og skal ha lov til det! Forøvrig er det min bestemte mening at i norske gudstjenester i Norge skal vi synge på norsk. Den massive anglo-amerikanske kulturpåvirkningen er en trussel mot vår identitet. Først var det slik at popmusikken ikke kunne greie seg uten engelske tekster (det var så teit å si "jeg elsker deg" på norsk, mye tøffere med "I love you"). Nå skal vi altså også tilbe Gud på et annet språk enn vårt eget - helst med uavlatelige gjentakelser av noen få mantra-aktige klisjeer av typen "power" og "Majesty". Jeg gjentar gjerne det jeg har sagt før, nemlig at en salmebok som prøver å holde tritt med ungdommens smak, vil bli foreldet før den er tatt i bruk.