verdidebatt.no

Jeg mener fortsatt at det vil være en god ide at Misjonssambandet gir et tilbud til dem som ønsker å ha Misjonssambandet som sitt kirkesamfunn. Men i denne omgang sa generalforsamlingen nei. De ønsker mer debatt, mer utredning og mer debatt. Og det lever jeg greit med.

Det er ikke lenge siden det ble aktuelt at Misjonssambandet skulle registrere et trossamfunn. Modellen som ble lagt frem, er mer eller mindre hentet fra Frelsesarmeen. Jeg tror det er bare et drøyt år siden jeg ble kjent med hva Frelsesarmeen konkret gjorde i 2005. Da fikk jeg være med på et møte med armeens ledere. Den muligheten har selvsagt ikke alle hatt. Slik sett forstår jeg at mange på generalforsamlingen opplever at det har gått for fort i svingende fram mot forslaget om et trossamfunn i regi av NLM.

Formelt sa ikke generalforsamlingen nei til trossamfunn, de ønsket derimot en utsettelse. Men noen få sa et klart og tydelig nei i debatten. Disse ville nok helst stemt for et nei-forslag også, ikke en utsettelse. Men de fleste av dem som stemte for forslaget fra hovedstyrets mindretall understreket at de ba om mer tid. Hvor mange av disse som kan komme til å stemme annerledes om tre år, er det umulig å si. Jeg håper det er mange. Men det er selvsagt avhengig av mange ting, og jeg håper vi kan få en god prosess fram mot neste generalforsamling.

Jeg tok ikke ordet i debatten, men det jeg tror det er viktigst å si for at vi skal få et samlende vedtak neste gang er dette: De som sier ja til et trossamfunn i regi av NLM kan fortsatt være glade i Den norske kirke, stå som medlem i Den norske kirke og både be og arbeide for at kirken blir endret.

Mitt inntrykk er at mange opplevde forslaget fra hovedstyrets flertall som et protestforslag: Dette skal de stemme for som er superfrustrert over Den norske kirke. Jeg tror ikke vi skal gi et slikt inntrykk, og jeg tror heller ikke det er nødvendig.

Tvert imot er mitt viktigste argument for at NLM på sikt oppretter et trossamfunn langt mer positivt: Det handler om å si ja til at dem som ønsker å ha et så sterkt forhold til NLM at de ser på oss som sitt kirkesamfunn, skal få denne muligheten. Jeg synes det ikke er så rart at noen har dette behovet i lys av at vi har søndagsmøter, døper barn og tilbyr et helhetlig opplegg mange steder.

Så er utfordringen å finne en måte å imøtekomme dette behovet på, uten at mennesker opplever at det NLM de er glade i, blir endret fundamentalt.

Å, ikke gi opp Den norske kirke enda. Jeg tror på store endringer der. Gud kan endre alt. Kirken har, sammenlignet med andre trossamfunn, en unik posisjon i samfunnet og unik tilgang til det norske folk.

Kjære Espen Ottosen

Jeg har sagt til deg flere ganger at jeg har stor respekt for måten du fremstår i media. Her er du virkelig salt og en god talsmann i en medievirkelighet som ofte har mange fordommer mot kristen tro. Jeg er glad for at du finnes.

Du har kanskje også lest utfordringen min, NLM trenges på misjonsmarken - i Dnk. Hvordan vil du svare på denne utfordringen? Ønsker NLM å være salt i Dnk?

Hei Espen

Jeg fulgte debatten og synes det ikke før mot slutten kom fram at dette ikke først å fremst handler om å tilby kirkerettslig tilknytning for en og annen som ikke tilhører et kirkesamfunn. og som ”ønsker å ha et så sterkt forhold til NLM at de ser på oss som sitt kirkesamfunn”.  Det er når en ser det i sammenheng med det du kaller et helhetlig opplegg, blir det rette ord for pengene.  NLM har jo i alle år hatt sine byforsamlinger og i seinere år har det blitt flere også andre steder.  Ved å etablere dette ”registeret” vil disse nettopp kunne bli ”lokale menigheter” i trossamfunnet NLM. Og det blir et betydelig veivalg for misjonsorganisasjonen NLM.  Ellers registrerte jeg at noen av delegatene poengterte den store kontaktplaten Den norske kirke har og at NLM utenfor Dnk risikerer å miste muligheten til å utnytte den.  De synspunktene har jeg stor forståelse for.  Jeg synes det er veldig leit at NLM som misjonsorganisasjon ikke har sett dette kallet.  Hvorfor blir ikke dette utnyttet?  Har det sammenheng med noe annet enn misjonsiver tro?  Ellers vil jeg påstå at hvis organisasjonene hadde ønsket det, så hadde svært mange menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøtet hatt en konservativ profil.  Dnk hadde vært noe helt annet hvis organisasjonene hadde gått inn i rådene med sine folk.  Vi skulle hatt dere med der i langt sterkere grad! Gjennomliberaliseringen av Dnk vil gå raskere nå.  Hvorfor? - fordi det konservative lekfolket trekker seg ut.  Det organisasjonene er frustrert over blir de selv en viktig årsak til.  

Ja, jeg tror NLM vil tjene på å velge samme modell som Frelsesarmeen har valgt. Denne modellen er forresten ganske vanlig i vårt land i dag, altså en modell der man registrerer seg som trossamfunn, men åpner for både juridisk og ikke-juridisk medlemsskap. På den måten kan medlemmene selv velge om de vil gå inn som medlemmer av trossamfunnet NLM eller ha en meldemstilhørighet uten å melde seg ut av et annet kirkesamfunn. Unitarkirken praktiserer samme form form medlemsstruktur. Og beveger vi oss over i livssynssamfunnenes verden, vet jeg at Human Etisk Forbund også har en tilsvarende modell. Modellen er meget praktisk og bør tilfredsstille alle parter.

Jeg hører til de som har vært ivrige for at NLM bør gå mot en frikirkelig modell. Men samtidig trur jeg at utsettelsen har vært riktig. Dette fordi at jeg som "benkesliter" i NLM, men en av dem som forsøker å få med seg tingene i organisasjonen likevel synes prosessen har gått litt fort og "ledelsesstyrt".

Dersom man skal gjøre en slik omfattende endring i en organisasjon hvor man hevder å verdsette det "myndige lekfolk" så er det synd om lekfolket umyndigjøres.

Nå har utsendingene på GF sagt de ønsker mere tid, og de har fått det. - Tulluan sier han er usikker på hva som kan utredes bedre. Jeg tror svaret er enkelt: den utredning som har vært har vært på hovedstyre og adminstrasjonsnivå. Bibelgruppene, misjonsforsamlingene, foreningene har ikke blitt involvert. - Noe av problemet må den jevne benkesliter ta selv, har vi blitt så vandt med å fores fra "høyere ledd i organisasjonen" at vi selv har umydigjort oss selv, og blitt et "umyndig lekfolk" helt frivillig? Eller viser vi intiativ når slike saker kommer opp?



En liten avsporing som illustrerer problemet med et "umyndig lekfolk" i NLM (og helt sikkert andre steder) er min gjentatte observasjon av at straks talen er ferdig og man har sunget de obligatoriske sangene så er det viktigste man kan snakke om jobb, barn, studier, vær, biler, dagligvarepriser og tv program.

Intiativ til å samtale om talens innhold dør ut. - Vi orker ikke å være "myndige" lekfolk. Men ved å innta en slik laydback posisjon svikter vi organisasjonen, og også NT's budskap om hva en disippel skal være.



Slik sett må ansvaret for at ting har blitt "toppstyrt" deles, ikke minst må en stor del av anvaret legges på alle de "umydige". Men når det stadig tales om at man ønsker et MYNDIG lekfolk, så er det at det nå gis 3 nye år for å vurdere situasjonen og strategien viktig og riktig. Jeg trur også det er fornuftig at man nå får gjennomført regionaliseringsprossen på en god og ryddig måte, og så vil det bli naturlig å tilpasse "kirkesamfunnet" man evntuelt oppretter til denne nye strukturen.



Personlig så ønsker jeg at "kirkesamfunn debatten" blir mere enn bare en strukturdebatt, (med bakteppe om "hvordan skal vi få løst problemet med vranglæren i den norske kirke"). Jeg ønsker at den også inkluderer teologisk og praktisk avklaring om hvor man står i forhold til DISM, NLL, Normisjon, DELK, IMF, Samemisjonen og Frikirken. Og kanksje også den lille organisasjonen "Kristen muslimmisjon" og ytterligere andre.

Man bør gjøre dette for å gjennskape en bevisthet om hvorfor NLM trengs, og avklare på hvilket grunnlag det kan føres lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid med andre organisasjoner og kirkesamfunn.



Det lutherkse landskapet er ikke like "luthersk" som før. Rosenius taper terreng til fordel for "Toronto". Er dette NLM ønsker å omfavne? eller ta avstand fra? Slike spørsmål er bare ett av flere som bør være naturlige når man skal definere ett nytt NLM. Hvis ikke risikerer vi at NLM fragmenteres, og om noen år ender med så store lokale forskjeller at det er fare for splittelser. Faren er der allerede, med "Tremorkirken" og Namdal krets som tydelige motpoler. - De som googler finner fort ut hvor jeg selv befinner meg, men det er mindre viktig. Det viktigste er at spørsmålene tas opp og at det kommer en avklaring.

Et nytt NLM kan ikke bare inneholde avklaring i forhold til DNK, men også i forhold til andre organisasjoner og frikirker. Hvorfor? Fordi det finnes flere typer vranglære og utfordringer enn de mann møter i forhold til DNK. 



For å unngå "toppstyring", og fremme et myndig lekfolk synes jeg samtidig at Svein Anton Hansen sitt innspill http://www.vl.no/kristenliv/article4457212.ece er svært spennende. Og jeg er skuffet over Ernst Jan Halsne sin krasse avisning av forslaget.

Halsne's "Det er styret som ansetter, og de skal ikke gi fra seg styringsretten" oppfattes svært lite "myndig lekfolk" rettet.

En enkel måte å gjennomføre Hansens forslag er å innføre lokaldemokrati som fremmer kandidater gjennom foreninger og forsamlinger. Styret kan fremdeles beholde selve "kallsretten" ved at de velger en av de foreslåtte. Forskjellen fra DNK sin modell er at det altså ikke er en utenforstående gjerne ikke-troende statsråd som har siste ordet, men at det er organisasjonens eget valgte "eldsteråd" (hovedstyret er vell strengt tatt NLM's "eldsteråd") som har siste ord.

Totalt sett en god modell for å forene Bibelens tanke om myndig lekfolk ("allment prestedømme"), med at "flokken som er hos dere" skal ha en "hyrde" eller råd av slike. (To bibelske prinsipp som til tider synes å være motstridende, men som bør la seg forene).

NLM ønsker ikke å bli et kirkesamfunn nå. Det vedtok generalforsamlingen med nesten to tredjedels flertall. 

Det ble lagt merke til at organisasjonens høyeste organ ikke fulgte de råd som kom fra rådsmøtet, administrasjonen og hovedstyret. Flertallet på generalforsamlingen ønsket at saken skal utsettes. Men, mange var i mot å opprette egen frikirke. Og, mange vurderer fortsatt medlemskap i Den norske kirke for formålstjenlig for NLM. 

På forhand uttalte Generalsekretær Ola Tulluan at han regnet med 60 % av delegatene ville støtte forslaget om å opprette et eget trossamfunn. Det var også merkelig at personer i NLMs administrasjonen engasjerte seg så sterkt (Dagen 8. juli) i et spørsmål som avgjøres av generalforsamlingen. Rådsmøtet, generalsekretæren og administrasjonen ser ut til å være er i utakt med grasrota. 

Og, om NLMs Hovedstyret ønsker å fortsette utredningen av eget trossamfunn, bør dette gjøres grundigere og mer balansert. 

Men, konklusjonen fra generalforsamlingen er at organisasjonen ønsker å bringe evangeliet ut, og vil ikke kaste bort tiden på kirkepolitikk.