
Mange vil tydeligvis tilegge bloggingen metafysiske egenskaper.
Bloggingen er "ond" eller "viktig" eller det ene med det andre.
Og egentlig er bare blogging et publiseringsredskap.
Mange mislikte da Gutenberg oppfant trykkekunsten også; videre er luddittene blitt herostratisk berømte for å ville brenne alle spinneriene under den industrielle revolusjonen; et syn på saken som slett ikke setter luddittene i et vakkert lys i ettertiden, kan vi vel trygt si.
Mange som kritiserer bloggingen, som altså kun er et publiseringsredskap, slipper forbausende unna med å være vår tids ny-ludditter; sikkert fordi de gjennom veslevoksent snerperi skaper et inntrykk av ansvarlighet og voksenhet, der disse to egenskapene slett ikke eksisterer.
Snerpete og veslevoksne surpadder og stripåker er faktisk det mest infantile og minst ansvarlige og voksne jeg kan tenke meg; og om dette syn er comme il faut i verdidebatt.no eller ikke, kunne ikke interessert meg mindre, selv om jeg alltid søker meg til et minimum av adaption to the enviroment fordi at jeg ser verdien i dialog og kommunikasjon.
Harriet Beecher Stowe har mange interessante tanker om å møte folk der de er, lenge før Søren Kierkegaard surret alt til med å bli tungvint og overfilosofisk.
Bloggingen er kommet for å bli.
Gi tyn til en ny-ludditt idag.





