verdidebatt.no

Denne uken ble det klart at sjefsredaktør Anne Aasheim sier opp i Dagbladet sammen med kulturjournalist Peter Raaum. Den tidligere kulturradikale avisen er i fritt fall, og det er naturlig å spørre om avisens eksistensberettigelse.

Dagbladet har slitt med opplag i flere år, og Aasheim har ikke klart å snu denne trenden. Avisen har vært gjennom flere slankeprosesser, og i Desember ble det klart at 47 nye stillinger trolig må fjernes. Aasheim selv skylder på endringer i mediebrukernes vaner. Avismediet har klare rivaler i nettmediene, og analytikere er enige om at avismarkedet vil være svært endret i løpet av få år. Spesielt bekymrer det at unge mediebrukere svikter papirmediet og leser nyheter og reportasjer på nett: - Mens 84 prosent blant 16-24-åringene leste avis en gjennomsnittsdag i 1991, var andelen sunket til 56 prosent i 2005.

Identitet. Jeg tror at hovedårsaken til at Dagbladet har blitt det første offeret for endrede medievaner skyldes Dagbladets identitetsproblemer. Skal avisen være en kulturradikal avis som i avisens glansdager? Skal avisen være en ideologibærer på sosialistisk / feministisk side? Skal avisen være en allmennformidler? Kulturavis? Debattavis? Hva med de sakene folk flest er opptatt av; kjendisstoff, sport og kriminalsaker?

Kort sagt er avisen kommet i klem mellom rollen som tabloid dagsavis med bred appell, og rollen som meningsbærende kulturradikal avis som er talerør for den ideologisk bevisste leser. Dagbladet startet som en Venstre-avis i 1869, og da var hovedkonkurrenten Aftenposten som ble startet ni år tidligere. Avisen kuttet formelt båndene til Venstre i 1977. Etter dette har den kulturradikale profilen gradvis blitt erstattet av et stadig mer avslepet verdiprofil. Avisen har beveget seg mot venstre (som samtlige aviser i den norske papirflora), den har blitt mer tabloid, den har hatt tydelige feministisk-ideologiske trekk, og den har møtt betydelig mediekritikk for sin håndtering av flere saker.

Kampanjejournalistikk. I 2002 høstet Dagbladet betydelig kritikk for sin håndtering av Tore Tønne-saken. Norsk Presseforbunds granskningskommisjon mente at dekningen var "overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet." Dagbladet stod i frontlinjen da Dagfinn Høybråten ble offentlig uthengt for sitt syn på homofili da han tiltrådte som partileder i 2004. Avisen sjokkerte meg og mange når den på forsiden beskyldte biskop Ole Christian Kvarme for å gi grunnlag for hatvold mot homofile.

Overflødig og uetisk. Slik Dagbladet fremstår idag ville vi etter min mening ikke miste noe verdifullt om den bukket under. Avisen er relativt uinteressant. Den er et speil av den elitistiske og politisk korrekte folkemeningen uten mot til å vise motstand i viktige moralske spørsmål. Avisen fremstår som en tabloid-avis som krampaktig forsøker å holde på et kulturradikalt image. Desverre er det ingenting radikalt med denne avisen; den er et speil av allmennmoralen.

Medietraveren Thor Bjarne Bore mener, ifølge Klassekampen, at Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen sammen kunne bli en spennende dagsavis og et talerør på venstresiden. Det er spennene ansatser! En slik fusjon ville kunne være fremtidsrettet og gi den reflekterte leser en meningsbærende avis som utfordrer tanken.

Dagens produkt er overflødig og uetisk. Lillebror-syndromet har gitt avisen behov for å vise muskler når den ikke trenger å gjøre det. Kampanjejournalistikken er ikke modig, men en kapitalistisk salgsmaskin. Den klare støtten til fortsatt å prioritere morens rettigheter fremfor fosterets og barns manglende rett til å vokse opp med far er inhumant.

Jeg antar at spørsmålet i overskriften var retorisk?

Vredens Gnag, Dassbladet og Aftenpesten er egentlig akkurat den samme avisa.

En såkalt avis, får jeg vel legge til.

For egentlig fortjener ingen av de "tre store" å kalles for aviser.

Bra Dassbladet dør. På tide.

Dagens Næringsliv representerer Høiresiden godt.

Sentrum representeres godt ved Vårt Land.

Venstresiden har Klassekampen og LO-klanen har Dagsavisen.

Lokalavisene vil aldri dø, tror jeg.

24.01.10 kl. 18:43 skrev Lars Hendrik Hausken:

Du har et poeng i at både VG, Dagbladet og Aftenposten har beveget seg mot Venstre, og at de har mindre særpreg enn noen gang. Samtidig vil jeg påstå at Aftenposten har en helt annen kvalitet enn de andre nevnte avisene. Aftenposten har svært gode kommentarer, debattspaltene ledes med kyndig hånd av Knut Olav Åmås, avisen driver til tider svært god gravende journalistikk og presenterer utenriksnyheter på en dekkende måte. Desverre har leder-artiklene i Aftenposten blitt mer og mer konforme og lite spennende. Meningene er politisk korrekte, forutsigbare og uten ideologisk snert. Jeg tviler på at dette vil endres med Hilde Haugsgjerd ved roret, og Stanghelle ved spakene.

Det dere kaller politisk korrekte meninger er helt legitime meninger som faktisk kan være både genuine, villgjennomtenkte og riktige. Kanskje dere skal respektere andre meninger enn deres egne?

Jeg synes vi trenger Dagbladet i likhet med de andre. Ja Dagbladet er en tabloid med mye svada, men også noen gode kommentarer og debatter. Hovedsaken er at vi har en differensiert mediestruktur med flere uavhengige aktører. Jeg synes til og med at det er fint at vi har aviser som Dagen/Magazinet, selv om jeg er gjennomgående uenig i det som står i dem.

Jeg ser med skrekk på dagen hvor vi sitter med en Berlusconi eller en Murdock (st?) som eier media og driver den som en kampanjeavis for samme kandidat. Selv med noen regler som skal sørge for at vi ikke ender der, så er det ikke lang vei dit.

.

Jeg skriver ikke at Dagbladet har illegitime meninger.

Jeg blir spurt om Norge faktisk trenger Dagbladet, og svaret mitt er nei.

Dagbladet sier ingenting som ikke allerede blir sagt av mange andre.

Dagbladet har ingen egen vinkling på tingene.

Christiansen står sjølsagt fritt til å se annerledes på saken, og om han opplever sin mening lite respektert, så kan jeg ikke dele hans mening likevel.

Grunnen til at norske aviser er så veldig like er kanskje at akkurat de samme folkene eier alle norske store avier?

Ja jeg vet: nå kommer beskyldningene om konspirasjonteori og paranoia, men er det egentlig så usannsynlig at aviser med samme eiere blir veldig like?

2+2 er fortsatt fire, verdirelativismen til tross.

At enkelte verdirelativister sier "svaret er fem for meg" forandrer ikke matematikken.

Om leder artiklene har blitt dårligere, så slår de aldri leder-artiklene i vårt land. Noe mer forutsigbart og gjentagende skal man lete lenge etter. Man vet hva der vil stå bortsett fra researchen som er blitt gjort. Deg blir litt veining i positive og negative trekk før en vag konklusjon med litt for og i mot kommer til slutt. 

Simonnes og Rimhaug burde ansatt flere skribenter...

vi trenger ikke Dagbladet eller mange andre aviser.  Når jeg tenker på hvor mye penger de norske avisene får i støtte, så er det over alle støvelskaft!  Avisen "Vårt Land" trenger vi, men det er et tankekors at avisen hvert år får 35 millioner kroner i støtte av staten.  For den summen skulle jamen jeg også få til en god avis.   Redaktør Myhren, jo, det klinger bra!

Hehe... Vel, jeg holder meg unna VG og DB av prinsippielle årsaker. VG er useriøs og DB er ensidig. AP er noe bedre, så når jeg sjekker "riksmedier" på nett så går jeg ofte til ap.no. For min del kan både VG og DB ta kvelden.

 Nå bidrar pressestøtten til at vi opprettholder et visst mangfold, broder Myhren.  Og glem ikke at mange lokalaviser er avhengig av dette bidraget.  Men når det er sagt så vil heller ikke jeg si noe annet enn at VG og Dagbladet forlengst har mistet min interesse, og fremstår i dag som en dagsutgave av Se & Hør.  Jeg abonnerer på Aftenposten, som fortsatt er en meget god avis, samt at jeg av og til kjøper lørdagsutgaven av Dagsavisen.