Tidligere denne uken sendte undertegnede klage på programmet "Viggo på lørdag" den 5. desember 2009 til Pressens Faglige Utvalg og Kringkastingsrådet. Bakgrunnen er de ekstreme anklagene og utsagnene om Åsa Waldau og menigheten i Knutby som er publisert helt uten dokumentasjon.

 

Skal medienes crazy-versjon av Knutby-tragedien for alltid være offentlighetens forståelse av de kriminelle handlingene som fant sted? Skal de nære pårørende til tragedien for alltid være uten beskyttelse i det offentlige rom og mediene? Skal de aldri møte forståelse og omsorg for den forferdelige tragedien som de ble rammet av? Skal mediene fritt kunne kaste selv den mest grunnleggende etikken i søpla, bare det er personer støtt utenfor samfunnets yttergrenser som trakasseres?

 

Jeg kjenner ingen i Knutby, og handler ikke på vegne av noen der. Men som borger og kristen kan jeg ikke godta det som skjedde lørdag 5. desember 2009. I beste sendetid denne lørdagskvelden fikk drapsdømte Helge Fossmo fritt belaste Åsa Waldau og menigheten i Knutby med bisarre anklager.

 

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/583092

 

Programmet "Viggo på lørdag" om Knutby var et overgrep. Etter min personlig mening som juridisk legperson også rammet av straffeloven. Noen av anklagene som Helge Fossmo fritt fikk benytte NRK som mikrofonstativ for - og NRK sine egne tilleggskommentarer - var følgende:

 

·         Ledelsen i menigheten brukte sex for å drive ut onde ånder og lærte at døden er veien hjem

·         Åsa Waldau sto bak sms-ene og påvirkningen av den som utførte drapet på hennes egen søster

·         Åsa Waldau var kjent med og beskyttet innkjøpet av våpen benyttet til drapet på hennes egen søster

·         Insinuasjoner om at Åsa Waldau sto bak dødsfallet til Helge Fossmos første kone Helen Fossmo

·         Menigheten er lukket med en holdning til døden som innebærer at ugjerningene kan finne sted igjen

·         Det som skjedde i den svenske pinsemenigheten er en historie om manipulasjon, bibeltro og drap

·         Filadelfia Knutby var / er en lukket pinsemenighet

·         Knutby trodde at det som skjedde natt til 10. januar var Guds vilje

 

Bortsett fra de som har sovnet foran TV-apparatet vil de fleste skjønne at dette er for drøyt. At dette bare er tull. Problemet er at det føyer seg inn i den konstruerte Knutby-dramaturgien. Mediene makter ikke å referere fakta om Knutbytragedien. Men det er noen som rammes av dette sprøytet.

Åsa Waldau er et levende menneske som mistet sin søster i drap. Menigheten som beskyldes for å bedrive demonutdrivelse med sex er levende mennesker med hverdagens utfordringer som alle andre.

Likevel fortsetter all dekning å være sauset inn i den samme hysteriske crazyfortellingen om religiøst vanvidd, Kristi brud, sex og sære profetier. Hvem sine fantasier forteller dette mest om? Selv Vårt Land ga strålende kritikk til barneboken av Erlend Loe som drar det postmoderne freakshowet fra Knutby videre inn i barneboken om Kurtby. Festlig? Jeg synes ikke det. Det finnes barn i Knutby også.

 

Det gir det tillit til det svenske politiet og rettsapparatet at de har holdt hodet kaldt og holdt seg til fakta i en situasjon hvor resten av Skandinavia har gått av sporet og bare digger mytedannelsen om en ekstrem og lukket sekt - en fortelling som sier mer om redaksjonenes egne fordommer og spekulative fantasier.

 

I forbindelse med klagene som tidligere denne uken ble sendt til PFU og Kringkastingsrådet har jeg fått uttalelser fra sentrale politietterforskere og statsadvokaten som hadde ankesaken. De er krystallklare: Det er ikke funnet noe grunnlag for anklagene fra Helge Fossmo. Åsa Waldau og Filadelfia Knutby er verken siktet, tiltalt eller dømt for noe som helst.

 

Hvordan kan da NRK fritt publisere påstander om demonutdrivelse med sex og medvirkning til drap på egen søster? Når skal Skandinavia erkjenne og beklage overgrepet mot mennesker som ble angrepet i den største krisen i livet? Ved å sette en barriere mot den fortsatte mytedannelsen i Knutbyfortellingen kan vi forebygge nye overgrep.

Vi kan gi klar beskjed om at mennesker som tror på Guds ord og de begreper og det språk som tilhører Guds Rike, ikke aksepterer kunnskapsløs og fordomsfull medieforfølgelse.

 

Her er en tekst jeg la ut på Verdidebatt som en umiddelbar reaksjon i desember 2009:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat9/thread26783/