Mange kunne ønske å slippe å høre eller se mer til Anders Behring Breivik. Men vi blir nødt til å la oss konfrontere med ham.
I dag kommer massemorderen til å bli synlig for det norske folk. Han kommer til å snakke og det kommer til å bli vist bilder av ham fra fengslingsmøtet. Lørdag ble bilder fra selve terrordagen og fra Breiviks forberedelser vist i flere medier. Det skapte sterke reaksjoner fra pårørende og overlevende. De får det enda vanskeligere i dag.
Det er ikke vanskelig å forstå. Mange vil helst glemme hele Breivik. Man er redd for at han nå skal få den publisiteten og den talerstolen han utførte sin forferdelige handlinger for å oppnå. De mener han må ties ihjel.
Men vi kan ikke glemme det som skjedde 22. juli. Vi må forsøke å forstå det, og vi må bearbeide det, ikke bare som enkeltpersoner, men som nasjon. Da kommer vi ikke utenom å rette oppmerksomheten mot opphavsmannen til det hele. Vi blir nødt til å høre hans egen forklaring.
Det blir en utfordring å formidle dette uten at han får den talerstolen han ønsker seg. Det er ikke slik at mediene må publisere alt som blir sagt, selv ikke i en rettssal. Vi har ansvar for hva vi velger å bringe videre, og for hvilken ramme vi setter det i. Men skal vi forstå det som skjedde, blir vi nødt til å høre hvordan han tenker.
Det er også grunn til å lytte til hva krisepsykiaterne har å si: Å oppleve Breivik som fange, og en som må stå til rette for hva han har gjort både overfor samfunn og ofre, kan fjerne bildet av ham som en mektig person. Det kan også motvirke at han blir en kultperson i noen miljøer.
Redaksjonens lesetips