Dette er utan tvil ein interessant tematikk. Du skriv om "uvante problemstillinger" og "enorme problemer." Kan du vere litt meir konkret om kva problemstillingar du her siktar til?

Det er liten tvil om at sprinterne fra Jamaica har gpde gner for sprint, og at løpere fra Øst-Afrika gjør det godt på langdistanser, bl.a fordi de har mindre omkrets rundt anklene enn andre folkeslag, men betyr at det man kan overføre evolusjonen på andre deler av menneskets egenskaper? Er ikke det å gå tilbake til det forrige århundre, hvor det jo var vitenskapelig "akseptert" at svarte mennesker stod på et lavere utviklinsgstrinn enn hvite?

Er mennesker med lav IQ noe man skal se ned på, siden man ikke "får" tro at visse raser har lavere IQ.

Hvordan må nordmenn med med IQ på 80 oppleve det, om det er en dyp fornærmelse mot en folkegruppe at den har 80 i snitt-IQ?

Europeiske jøder presterer vel ca 115 på IQ-tester, mens vi nordmenn får ca 98. Kinesere og sørkoreanere ligger vel på 103 i snitt, synes jeg å huske.

Når forskjellige folkeslag i SAMME kultur (f.eks kun Europa), får forskjellig snitt-IQ, så må det nødvendigvis bety genetiske forskjeller? Forskning på arv og IQ viser at barn havner nær foreldrenes IQ på gruppenivå. Det forteller vel om arv og gener?

At man i svært liten grad lykkes høyne den oppveksene sleks IQ, vitner også om gener.

Hvorfor er dette så farlig kunnskap?

1. Rettigheter.

Er det fordi man har et så forferdelig menneskesyn at man degraderer menneskers rettigheter i enlighet med IQ?

IQ og naturlige medfødte rettigheter har ingen ting med hverandre å gjøre. En person med IQ på 70 har samme rett til sitt liv, som en med IQ på 150. Men har du 70 i IQ i Norge, så vil du bli angrepet av alle mulige instanser og mer eller mindre bli umyndiggjort. Selvtilliten vil knuses i skolen. Barna vil bli fratatt deg.

Vi bor altså i et forferdelig land for folk med lav IQ. Ikke rart man fornekter at folkegrupper har lav IQ, man mangler jo totalt respekt for mennesker med lav IQ.

2. Menneskeverde

Eller er det fordi man ubevisst assosierer IQ med dette vi kaller menneskeverde (hvordan nå det kan måles??)? Men hva har IQ med menneskeverd å gjøre. De menneskene som er mest verd for meg, måles ikke etter IQ, men etter om de er familie. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at min kone har mer verdi enn noen andre i verden! Og jeg aner ikke IQen hennes.

Da er man pluttselig over på noe helt annet, som illustrerer hvor lite IQ har å bety, og hvor viktig KJÆRLIGHET er.

Det er også slik at mange av de verste tullingene jeg diskuterer med på internett, trolig har en IQ OVER normalt. Desto høyere IQ, desto mer sofistikert selvbedrag.

"Hjernetyvene"

Er det ikke nettopp her, tenkningens (manglende intellektualitets) problem ligger: I selvbedraget - LØGNEN. I de normale psykoser. (Hvorfor ikke kalle også normale menneskers virklighetsflykt for psykoser?)

Hvor mye intellektuell kapasitet trenger man for å skjule en løgn (drive selvbedrag) for seg selv? Eller sagt på en annen måte: Hvor intelligente blir ikke mennesker som rolig og ubesværet kan forholde seg til SANNHET? (Om de lever et kunnskapssøkende liv og oppdager "nye" sannheter.)

Hvor mange argument trenger man for å tro på virkligheten (=sannhet)? Null?

Hvor mange argument trenger man for å fornekte virkligheten, altså selvbedrag? Fire? Fem? Seks?

I et slikt perspektiv ser man at IQ ikke er det som i særlig grad gir ledig mental kapasitet, men SANNHET. (Om man er kjent med menneskets evne til stadig selvbedrag.)

Menneskets selvbedrag kan illustreres med f.eks dette bibelverset:

Rom 3:4
 4 (...) La det stå fast at Gud er sannferdig, men hvert menneske er en løgner! (...)

Er ikke dette (under) å unngå løgnen og selvbedraget?

Ord 17:27
 27 (...) Den kaldsindige (les f.eks: sindige) er en forstandig mann.

Kan man rolig forholde seg til enkel virklighet (sannhet), så...

Joh 8:32
 32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.

Kan man helt enkelt bare forholde seg til virkligheten (sannheten) uten "å ta på vei" med fastlåste følelsesstyrte motargument,så...

Kanskje dette er mer enn "fjern" teologi...

I et visst land i verden var snitt-IQen godt under 80, mens økonomien lå på europeisk nivå? Hvorfor det, om det var IQen som var det viktigste intellektuelle redskap?

Menneskeverdet er jo, i følge kristen tankegang, noe som gis mennesket uavhengig av dets egenskaper, intelligens osv. Så hvorfor skulle en slik forskning være galt for oss kristne? Og er det ikke nettopp interresant at det folkeslaget som har vært mest forfulgt gjennom historien, også er det folkeslaget som utmerker seg mest innenfor vitenskap og intelligente grener? Jeg snakker om jødene.

Til O.Anfindsen: Takk for en særs interresant artikkel! Jeg skal ta å lese noen av de artiklene du henviser till.

Det finnes mange måter og måle IQ på, og alle er avhengige av visse faktorer. Uansett hvordan vi måler IQ så er det stor variasjon innen enhver etnisk gruppe slik at det viktige blir enkeltindividet. Der vet vi jo at det er forskjeller på IQ. Ser ikke på det som problematisk. Problemet oppstår hvis man kategoriserer alle individer innen samme gruppe kun fordi de tilhører den gruppen.

Ellers må jeg si at når jeg ser de typiske talsmenn for andre etniske gruppers underlegenhet, så er det ikke de som skårer høyest blant vår etniske gruppe. Tror ikke de havner stort over gjennomsnittet hos enhver etnisk gruppe, og ikke særlig høyt på sosiale ferdigheter heller.

E.Utaker spør: "betyr at det man kan overføre evolusjonen på andre deler av menneskets egenskaper?"

Jeg spør tilbake: Hva er de viktigste grunnene til å tro eller hevde at mikro-evolusjon har inflytelse på menneskets ankel-omkrets (noe jeg oppfatter at du aksepterer), men ikke på andre menneskelige egenskaper?

Du hevder at teorien om "overførbar evolusjon" (altså evolusjon som påvirker mer enn ankelomkrets o.l.) tilhører det forrige århundre!

Betyr det at du vil hevde at 2000-tallet har brakt oss ny kunnskap om mikro-evolusjonens begrensede påvirkning på menneskelige egenskaper? Hvis du ikke hevder noe slikt: hvilken saklig (!) verdi har da din henvisning til det forrige århundre?

Mitt innlegg: Uoverførbar evolusjon? er ikke skrevet av Ole Jørgen Anfindsen, selv om initialene kan få deg til å gå i surr! ;) Sjekk bosted, bilde og lignende for å se forskjell...

Spørsmålet er altså om det går an å diskutere evolusjonsmessige forskjeller mellom menneskeraser uten at debatten blir punktert enten av påstander om, eller direkte av, rasisme.

"Inni er vi like, men det er utenpå" sang Wesenlund og compani for noen tiår siden.  Jeg har lest at hva angår mentale evner, IQ og den slags er forskjellen mellom raser så liten at forskjellene internt innen en rase fullstendig overskygger.  Det kan være verdt å merke seg.

Jeg er forhindret fra å skrive noe særlig i dag, men vil gjerne kort si noe om et generelt spørsmål jeg anser som svært viktig i denne sammenheng. Den sentrale problemstillingen knyttet til etnisitet og rase i forhold til samfunnsutviklingen, er ikke knyttet til IQ, men til hver enkelts opplevelse av identitet, tilhørighet og lojalitet. Hvem er jeg? Hvem liker jeg å omgås? Hvem har jeg lyst å gifte meg med? Hvem foretrekker jeg å ha som kollegaer eller naboer? Og så videre. Dette er spørsmål som i sin tur får avgjørende betydning for sammenhengskraften i samfunnet, og dette er den viktigste årsaken (slik jeg vurderer det) til at det er uholdbart å drøfte innvandring, integrasjon, skolepolitikk (jf foreldre som flytter barna sine til 'hvitere' skoler) og den generelle samfunnsutviklingen om dagen, uten å ha forståelse for menneskets natur.

Jeg har tidligere, sammen med min bror Jens Tomas, skrevet to kronikker i Tidens Tegn som utdyper ovenstående:

Dersom det er interesse for videre diskusjon, vil jeg følge opp med mer stoff i nær fremtid.

Problemstillingene er uvant for mange fordi vi har vendt oss til at etnisitet og menneskelig biodiversitet er 'tvilsomme' forklaringsvariable som helst bør holdes utenfor når man skal (bort)forklare hvorfor det multikulturelle prosjektet er såpass problematisk som det altså viser seg å være.

De "enorme problemene" jeg har i tankene, handler om at sammenhengskraften i samfunnet sakten men sikkert blir ødelagt. Dette skyldes til en viss grad sosioøkonomiske, språklige, religiøse og kulturelle forhold, men min påstand (som jeg kommer til å gi grundig dokumentasjon på i min kommende bok Selvmordsparadigmet) er at de tilhørende utfordringene blir ytterligere forsterket av at de menneskene det gjelder, tilhører ulike folkeslag.

Situasjonen i Europa er etter min vurdering mer alvorlig enn hva politikere og mediefolk liker å innrømme. Her er noen ferske artikler fra Document.no som gir sterke illustrasjoner på hva det er som står på spill:

Brannmenn i Stor-Göteborg: situasjonen ute av kontroll.

Tyskland: - Statens autoritet er i mange tilfeller helt tapt.

DK: - Foreldre lærer barna i Vollsmose å hate politiet.

NB: Disse problemene handler ikke bare om etnisitet, men de handler altså blant annet om det.

Jeg er nødt til å ta disse tingene litt pø om pø, men kommer tilbake med flere svar senere.

Et viktig spørsmål som flere har vært inne på ovenfor, er om vi i det hele tatt kan være sikre på at rase er et meningsfullt begrep, rent vitenskapelig, samt om vi kan være sikre på at det faktisk er andre forskjeller mellom rasene (dersom de altså finnes) enn de ytre, synlige tingene.

For å svare på disse spørsmålene, velger jeg å sitere fra en artikkel jeg skrev i fjor, som en kommentar til en kronikk i Dagbladet av førsteamanuensis ved Diakonhjemmet Høgskole, Hans Morten Haugen. Sitat:

Haugen har rett i at Frp har et visst troverdighetsproblem på dette området. På den ene siden ønsker de å markere seg som et innvandringsrestriktivt parti som tar utfordringene knyttet til innvandring og integrasjon på alvor. På den annen side forsøker Frp å styre klar av mulige anklager om rasisme ved å understreke at man «tar sterk avstand fra enhver form for forskjellsbehandling basert på hudfarge, rase, kulturell, etnisk eller religiøs tilknytning». Det er selvsagt vel og bra at Frp tar avstand fra diskriminering basert på f.eks. hudfarge. Men når Frp forsøker å late som om den foreliggende menneskelige biodiversitet ikke skulle være en utfordring i seg selv, da er man på tynn is. Etter min mening er det på tide at Frp begynner å ta disse problemstillingene på alvor. Partiet har formodentlig medlemmer som har den kompetansen som trengs for å kunne sette seg inn i sakene. Om vi snakker om 'kontinentgrupper', 'raser' eller 'etniske grupper' er av underordnet betydning; genetisk betingede forskjeller mellom disse er uansett et vitenskapelig faktum som ikke kan bortforklares. Politikk som skal være bærekraftig, noe Frp sier de er opptatt av på dette området, er nødt til å ta dette med i betraktning. Ingen ting er, slik jeg ser det, mer ødeleggende for Frps troverdighet i innvandringspolitikken enn partiets forsøk på å bortforklare eller bagatellisere at også biologiske forskjeller har betydning.

Haugen hevder at det er "bred enighet om at det faktisk ikke er vitenskapelig belegg for å dele inn menneskeslekten inn i ulike «raser»", og som sitt sannhetsvitne for dette, henviser han til Craig Venter. Joda, Venter har gjort seg bemerket med uttalelser av denne typen, men det hjelper ikke mye å henvise til 'autoriteter' på dette området så lenge disse ikke har gode argumenter å komme med. Og hva er Venters argument når han hevder at rasebegrepet er unødvendig eller unyttig? Jo, hans argument koker ned til at de genetiske forskjellene mellom rasene er så små at de ikke kan ha særlig betydning i praksis.

Er dette et godt argument? Nei, det er et usedvanlig dårlig argument. Dette illustreres blant annet av at de genetiske forskjellene mellom hunderaser ser ut til å være enda mindre enn de som er til stede mellom menneskeraser (se Race: The Reality of Human Differences, side 184 - 189). Siste ord er ikke sagt i den saken, og vi får alle være litt forsiktige med å trekke forhastede konklusjoner. Dessverre er Venters påstand et eksempel på akkurat det - en forhastet konklusjon. Er det noe Venter med flere snart bude ha lært, så er det at små genetiske forskjeller ikke nødvendigvis betyr små fenotypiske forskjeller, noe som altså illustreres alldeles glimrende av de ulike hunderasene (at disse er frembragt via menneskelig seleksjon, forandrer ingen ting på akkurat dette).

Haugen og andre kan jo merke seg hva UNESCO skrev da de i 1951 ble tvunget til å modifisere den svært tendensiøse, antirasistiske og ønsketenkningspregede erklæringen de først hadde kommet med i 1950. Jeg siterer fra UNESCO-dokumentet Statement on the Nature of Race and Race Differences (side 2):

"We agreed that races had reached their present states by the operation of evolutionary factors by which different proportions of similar hereditary elements (genes) had become characteristic of different, partially separated groups. The source of these elements seemed to all of us to be the variability which arises by random mutation, and the isolating factors bringing about racial differentiation by preventing intermingling of groups with different mutations, chiefly geographical for the main groups such as African, European and Asiatic.

Man, we recognised, is distinguished as much by his culture as by his biology, and it was clear to all of us that many of the factors leading to the formation of minor races of men have been cultural. Anything that tends to prevent free exchange of genes amongst groups is a potential racemaking factor and these partial barriers may be religious, social and linguistic, as well as geographical.

We were careful to avoid dogmatic definitions of race, since, as a product of evolutionary factors, it is a dynamic rather than a static concept. We were equally careful to avoid saying that, because races were all variable and many of them graded into each other, therefore races did not exist. The physical anthropologists and the man in the street both know that races exist; the former, from the scientifically recognisable and measurable congeries of traits which he uses in classifying the varieties of man; the latter from the immediate evidence of his senses when he sees an African, a European, an Asiatic and an American Indian together."

En av det 20. århundres ruvende skikkelser innen biologi, Theodosius Dobzhansky, skrev i UNESCO-dokumentet The race question in modern science - the race concept (side 81) blant annet følgende:

"But while the number of races which we recognize is, thus, arbitrary, the existence of racial differences is an objectively ascertainable fact. Mankind is not a single breeding population, but a very complex system of breeding communities. These communities are maintained by geographic, cultural and economic barriers. And these communities are racially distinct when they differ in the frequencies of various hereditary traits. We set up races and give them names for the purpose of describing human diversity; racial differences between human populations are a biological reality."

I sin bok Mankind Evolving: The Evolution of the Human Species (side 267) var Dobzhansky i 1962 nok en gang inne på det samme:

"It will, I think, be generally admitted that the ideal classification of the races of man is yet to be proposed. The existing ones are tentative, but they serve as cataloguing devices. Yet it does not follow that races are arbitrary and “mere” inventions of the classifiers; some authors have talked themselves into denying that the human species has any races at all! Let us make very clear what is and what is not arbitrary about races. Race differences are facts of nature which can, given sufficient study, be ascertained objectively: Mendelian populations of any kind, from small tribes to inhabitants of countries and continents, may differ in frequencies of genetic variants or they may not. If they do so, they are racially distinct."

Den store forskjellen på utsagnene fra henholdsvis Venter og Dobzhansky, er at mens sistnevntes resonnementer hviler på bunnsolide, evolusjonsteoretiske betraktninger (de kan bare forkastes dersom man også er villig til å se bort fra ikke bare Darwins evolusjonsteori, men også Mendels arvelære), er Venters utsagn først og fremst spekulative.

Og dersom Haugen eller andre lesere ikke uten videre vil slå seg til ro med hva Venter, Dobzhansky eller andre kjente personer måtte mene eller påstå om dette eller hint, kan jeg varmt anbefale en bok jeg nå endelig har fått tid til å lese, nemlig den allerede nevnte Race: The Reality of Human Differences (fra 2004; skrevet av de slett ikke ukjente forfatterne Vincent Sarich og Frank Miele; se også omtale hos Amazon, samt både støttende og kritisk anmeldelse hos Skeptic). Her får man en nærmere forklaring på hvorfor Dobzhanskys utsagn fra 1950- og 1960-årene står fjellstøtt, mens Venters utsagn fra 2000 allerede er på vei mot historiens skraphaug.

Det sentrale argumentet til Sarich og Miele, og som altså er mer eller mindre identisk med det jeg selv hele tiden har basert min argumentasjon på her hjemme i Norge, oppsummeres i følgende sitat fra 1976 av Bernard Davis (gjengitt i Race, side 215):

"Let me further emphasize that, even if no one had ever devised a test for measuring IQ, we could still be confident, on grounds of evolutionary theory, that our species contains wide genetic variance in intelligence. The reason is that natural selection cannot proceed unless it has genetic diversity, within a species, to act on; and when our species is compared with its nearest primate relatives, it is obvious that our main selection pressure has been for an increase in intelligence. Indeed, this change proceeded at an unprecedented rate (on an evolutionary time scale): in the past three million years the brain size of the hominid line increased threefold.... Such rapid selection for increased intelligence could not have occurred unless the selection pressure had a large substrate of genetic variation to act on."

Sitat slutt. Denne artikkelen kan leses på HonestThinking, og da med hyperlenker, uthevelser av viktige avsnitt, samt litt bedre formatering enn her.

Jeg ser at det ikke er andre enn meg som skriver i denne tråden for tiden, men jeg satser på at det er noen som leser, og jeg vil komme tilbake med i hvert fall et innlegg til før jeg gir meg.