verdidebatt.no

... men lille Mathilde ville leve

I BA i dag kan du lese om foreldrene som nektet å følge legenes abortråd.

- Jeg er så glad for at jeg valgte å ta sjansen og ikke tok den pillen. Ellers hadde jeg aldri fått oppleve å holde henne, sier Siv Merete Liknes til BA.

Tidlig vannavgang. Siv Merete var 19 uker på vei da vannet gikk. Legene ved Haugesund sykehus var "veldig tydelige" på hvor dårlige oddsene var for at babyen skulle overleve. De listet også opp en rekke ting som kunne feile jenta dersom hun ble født. På grunn av at sjansene for at det skulle gå bra var små, ble Siv Merete anbefalt av legene å ta abort.

Sterk jente. Lille Mathilde ble født i svangerskapsuke 32, nesten åtte uker før tiden, men er en sterk ung dame.

- Tenk om vi hadde gitt opp. Nå er vi bare så glad for at hun er her, sier foreldrene til BA.

Problematisk. Jeg har ikke tenkt å oppfordre til en generell abortdebatt. De som er interessert i det kan heller diskutere her på verdidebatt.no. Det jeg er ute etter, er å problematisere helsepersonellets rolle i denne saken. Legene har selvsagt plikt til å informere foreldrene om mulige skader og om barnets muligheter for å overleve. Men er det rett av dem å ensidig fokusere på dette? Og ikke minst: Er det rett av legene å oppfordre til abort? Har de rett og slett lov til å blande seg inn i foreldrenes valg på denne måten? Hvilke førstesideoppslag hadde vi fått hvis leger i en annen situasjon hadde gjort det motsatte: Blandet seg inn i valget og sagt til foreldene at de ikke burde velge abort?

Det er helt bak mål at helsepersonell skal blande seg inn i så avgjørende valg. De skal gi informasjon, ikke gi uttrykk for hva de personlig mener om saken! Jeg er sikker på at mange aborter kunne vært unngått hvis helsepersonell hadde vært flinkere til å informere om alle de tilfellene som faktisk går bra, om alle mulighetene det er til å klare å bli foreldre osv..!

"God informasjon og veiledning er nyttig for å gi kvinnen et bredest mulig grunnlag for sine valg".  Dette står det i Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort (2004-2008). 

Noen mener nok at det å anbefale abort er god veiledning eller et godt råd. Men en slik anbefaling alene går vel ikke under definisjonen av "bredest mulig grunnlag for sine valg". 

Jeg er ikke overbevist om at legene har handlet kritikkverdig.

Når det som i denne saken er snakk om liv eller død, kommer alltid en risikovurdering inn i bildet.  Ved å se på de tilfeller av samme situasjon som har vært tidligere, kan legene estimere en sannsynlighet før 1. Fosteret dør 2. Fosteret lever men får alvorlige skader 3. Mora dør 4. Begge dør

Å foreta slike vurderinger krever naturligvis omfattende undersøkelser og sammenligning med statistikk.  La oss si, for å ta et tall, at legene estimerte fosterets dødsrisiko til å være 80%, moras dødsrisiko til 10% (dette er kun eksempler og må tas med store klyper salt).  Det vil da være helt naturlig å anbefale abort.  OK, la oss si at hun tar abort.  Da vil vi aldri få svaret på hva utfallet ville ha vært i dette tilfelle.  Men når hun nå ikke tok abort, og det gikk bra, så er det lett å være etterpåklok og kritisere legene i ettertid for at de vurderte som de gjorde.  Hva hadde skjedd dersom det hadde gått galt?  Det kunne fort skjedd. 

Mora ser ut til å være enig med min analyse, for hun sier:

- Det er viktig for meg å si at jeg ikke føler bitterhet over legenes forslag om å ta en abortpille, sier hun.  -Jeg forstår at oddsene er utrolig dårlige for at babyen skal overleve i en slik situasjon. For mange hadde sikkert abort vært den beste løsningen, men jeg har følt liv hele tiden, sier hun.

Jeg tror hun skal være rimelig glad for at hun og babyen lever.  Jeg kaller det flaks.  Og i og med at en detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet og vurderingene ikke er offentlig tilgjengelig, blir det bare spekulasjoner å hevde legene opptrådte kritikkverdig i dette tilfellet.

Hei Frode!

Det du ikke har fått lest, er intervjuet som stod på trykk i BAs papirutgave. Der uttalte overlege Hallvard Reigstad ved Haukeland Universitetssykehus seg om saken.

Det var ingen fare for mors liv. Når det gjaldt barnets liv er det i følge Reigstad tre mulige komplikasjoner ved tidlig fostervannsavgang:

1. At barnet aborteres samtidig som vannet går. Dette skjedde ikke.

2. At infeksjonsfaren blir stor uten den beskyttende fosterhinnen. Dette er noe legene har full kontroll på når mor er innlagt på Observasjonsposten for gravide, slik tilfellet var her. Dersom det blir en infeksjon må barnet ut. Da har barnet i tilfelle fått sjansen til å overleve. Kanskje det overlever, kanskje ikke. Premien dersom det går bra er enorm: Du har fått et barn. Dersom barnet dør er alt du har mistet noen uker du måtte tilbringe på Observasjonsposten, og du kan leve videre i vissheten om at du gav livet en sjanse, at du iallfall ikke tok livet av ditt eget barn.

3. At lungene utvikler seg for dårlig. Dette kunne ha skjedd, men det skjedde ikke.

Hvorfor skal dårlige odds for at fosteret overlever være et argument som gjør at en lege anbefaler abort - som har 100 prosent dødsrisiko? Sjansen for at barnet skulle bli levendefødt var uansett større enn sjansen for å vinne i Lotto, og den var definitiv større enn 0 %. Er det ikke legenes ansvar å simpelthen gjøre rede for prognosene, og så må det være opp til foreldrene å ta sine valg ut fra det?

Jeg er selv gravid i uke 33, og har vært sykemeldt siden uke 27 på grunn av truende for tidlig fødsel. Jeg har kjent barnet sparke hver eneste dag siden uke 15. Jeg vet at jeg selv hadde fullstendig gått i strupen på en lege som anbefalte meg den sikre død for barnet mitt framfor å gi ham en sjanse til å leve. Det er helt sentralt innenfor den medisinske etikk at legene er til for å redde liv, ikke for å drepe.

Leger skrev i nesten 2400 år under på en ed (Den hippokratiske ed) hvor de lovet å ikke ha noe med abort å gjøre. Eden ble endret på 1970-tallet fordi menneskene begynte å mene at fosteret ikke hadde nok verdi til å bli beskyttet av loven.

Jeg har fått med meg at du er pro-choice som det heter på amerikansk, hverken for eller mot abort. Men for å være det, må man være helt sikker på at fosteret ikke har rett til liv.

Den eneste grunnen til at jeg kunne akseptert at legene anbefalte meg å sette i gang en for tidlig fødsel var 1. At mitt eget liv var i fare. 2. At fosteret allerede var dødt. Ingen av disse tilstandene var til stede i dette tilfellet. Da bør legene sørge for å la valget være opp til foreldrene, etter min mening.

Dette er også endel av abortdebatten: Hvordan blir kvinner møtt i de forskjellige situasjonene der helsepersonell (spesialistene) skal gi råd.

Når man ser på aborttallene, ca 50 pr døgn, er det ganske lett å trekke den konklusjon at det i dag er alt for lett å både søke abort og å anbefale abort. Når jeg skriver anbefale abort, mener jeg at kvinnene ikke får den informasjon de burde hatt i forhold til negative virkninger ved en abort - både fysisk og psykisk. De får heller ikke den informasjon de burde ha krav på om det finnes andre muligheter enn abort, som feks økonomiske støtteordninger, oppfølging etter fødselen eller informasjon om å adoptere bort barnet - også her både positiv og negativ informasjon.

Mange sliter med senskader etter abort og dette bør det sterkere fokus på. Her om dagen diskuterte jeg abort med en ungdom som sa: "Det er alt for lett å få abort, jeg vet om flere som bruker det som en prevensjon". Med det mente hun at flere unge jenter tenker ikke så nøye på å bruke prevensjon - man kan jo ta abort om det skjer noe. Jeg tenkte da: Vet de egentlig hva abort er? Er vi virkelig kommet så langt i vårt kast og bruk samfunn at vi også velger bort det ufødte liv fordi det er ubeleilig å få et barn?

Jeg sier overhodet ikke at dette er en gjengs holdning, men jeg sier at veiledningen til kvinner som er blitt uønsket gravide i dag er alt for dårlig. Det er også hjelpetiltak og gode alternativer for å beholde barnet. Det er foruroligende når Amathea som er en stiftelse som gir veiledning til de med uønsket svangerskap, mister støtte fra staten. Detter er virkelig tiltak man må satse på for å få ned aborttallene.

Her er det mye å gjøre og det må tas tak i både i den offentlige debatt og politisk slik at det finnes gode og trygge alternativer til abort. Alternativer der mor vet at hun gjør det beste både for barnet og seg selv.

All ære til Siv Merete som beholdt barnet. Herlig å lese om lille Mathilde.

Ranghild,

som du påpeker og som jeg ikke legger skjul på, har jeg ikke tilgang til papiravisen, og måtte basere meg på din link som ga svært begrenset informasjon.  Med den informasjon som forelå meg står jeg for det jeg har sagt, men jeg ser at dine i ettertid utfyllende opplysninger kan tyde på at du har et poeng.  Jeg sier; kan.  Jeg skulle gjerne likt å være lege og sittet med fagkunnskapen for å vurdere dette, samtidig som jeg satt med full informasjon om det aktuelle svangerskapet.  Det kan godt være du har rett i at legestanden bør gå en runde med seg selv, men jeg kjøper ikke at det er selvsagt.  Kanskje er det noen leger her som kan svare for seg?

Du skriver dette:

"Jeg har fått med meg at du er pro-choice som det heter på amerikansk, hverken for eller mot abort. Men for å være det, må man være helt sikker på at fosteret ikke har rett til liv."

Jeg har aldri lagt skjul på at abort er vanskelig og fullt av etiske problemstillinger.  Jeg er for selvbestemt abort fordi jeg mener kvinnen selv er den som er best egnet til å vurdere hvert enkelt tilfelle.  Jeg synes det er vanskelig å definere rettigheter ovenfor et foster som er noen uker gammelt.  Har du noen definisjoner?

Hei Silje, Christina, Anne-May og Frode

Takk for svar og for engasjement. Jeg har lyst til å gi dere skikkelige svar, og det har jeg dessverre ikke tid til nå. Jeg håper å få det til i morgen formiddag, hvis ikke må det nok dessverre fort vente til mandag. Men jeg kommer altså tilbake til dere!

Beste hilsen

Ragnhild

Hei Frode!

Lenge siden sist! Jeg har endelig et svar klart til deg. Det ble såpass omfattende at jeg la det ut som et nytt innlegg i stedet. Du finner det her.

Vennlig hilsen Ragnhild

Ser at det er diskutert rundt vår datters fødsel her inne. Vil pressisere at det ble anbefalt abort av flere grunner enn det som er nevnt i avisen. Også mors liv settes i stor fare når man opplever tidlig vannavgang, og den norske lov sier faktisk at frem til et visst antall uker ut i svangerskapet skal mors liv prioriteres dersom man må velge. Det er helt klart at om jeg ikke hadde overlevd hadde selvfølgelig heller ikke lille datteren vår overlevd.

Det er også viktig å huske på at som lege har man et stort og tungt ansvar overfor sine pasienter, og i en slik sak vil jeg tro at legene stilles overfor et vanskelig valg. De er nødt til å opplyse om de dårlige oddsene, og statistisk sett stiller ikke en vannavgang i uke 19 særlig sterkt til fosterets fordel normalt sett. De har altså både ansvar for mors liv og for mor og fars ønske om å få beholde barnet sitt. Skal de da redde den ene, eller risikere å miste begge to.. Samtidig håper jeg at leger som opplever denne type situasjoner ikke tar fra pasientene håpet. I den situasjonen jeg var i var det det eneste jeg hadde å ty til. Jeg er jo aldeles ikke dum. Jeg VISSTE hvilken situasjon vi var i bedre enn noen av de rundt meg, men vi hadde jo valgt å satse! Noen MÅ jo overleve, ellers hadde statistikken sagt 0% overlevelse.

Grunnen til at vi svarte ja til å stille til avisinnlegg var at vi ønsket å gi håp til flere som havner i samme eller lignende situasjon som oss. Det kommer ikke til å gå like bra for alle. Det vet vi jo. Og det kan være andre forhold som kan være tyngst veiende for andre. Jeg kan forstå at enkelte ville valgt annerledes enn vi gjorde. Det er det også mange som har gjort. Jeg er ingen til å dømme dem, og jeg ønsker ingen debatt rundt det, fordi vi kan kun snakke ut fra vår opplevelse og vårt syn på dette med abort. Verken jeg, min mann eller noen overlege styrer over liv og død, og vi ville ikke sette noen av oss i posisjonen til å gjøre det i vårt tilfelle heller. Da vi ba om støtte i valget vårt fikk vi det, det skal ikke sies noe annet. Men jeg håper at fremtidige i samme situasjon slipper å måtte BE om å få den støtten når man endelig har tatt det harde valget i det som for oss føltes som et mareritt som pågikk i 13 uker, i våken tilstand, med INGEN mulighet for å våkne opp fra drømmen.

Jeg må innrømme jeg har tenkt mange ganger etterpå. Det eneste jeg ba om da jeg så hjertet og den lille hjelpeløse babyen på skjermen, uten noen form for beskyttelse rundt seg, var at om det var den MINSTE ting jeg kunne gjøre for å gi henne livet i gave, så ville jeg gjøre hva som stod i min makt for å gjøre det. I ettertid har jeg innsett at det "eneste" jeg ble bedt om var å ligge i ro i 13 uker. Noe så hardt og vondt, men samtidig så lite som jeg ble bedt om å gjøre. -Kunne jeg fått et tydeligere svar på bønnen min?

Jeg mener det er beregnet en overlevelsesprosent på 2% for vannavgang før uke 20 erfaringsmessig. Kanskje er den økt til 3 nå?

Vennlig hilsen Siv Merete. Mathildes mamma.  :)

 Eneste grunnen til at det ikke var fare for mitt liv var at det mirakuløst aldri kom noen infeksjon. Noe som etter boka burde inntruffet meget tidlig etter vannavgangen. Det er nok i etterkant Reigstad har kommentert at det aldri virkelig BLE noen fare for mitt liv. Mens det underveis ble holdt under nøye oppsikt.

Vil også nevne at man har funnet ut at det var ingen av de 3 komplikasjonene som er nevnt her som inntraff hos meg. Her har nok avisen, uten å vite for mye om tema, formulert det slik at man kan debattere det. Men disse 3 er de VANLIGSTE årsakene.

Håper det har gått fint med din graviditet. Masse lykke til med det lille nye livet! :)

Hei Siv!

Tusen takk for kommentarene dine! Jeg har nesten ikke vært aktiv på verdidebatt.no etter fødselen. Akkurat nå er det så seint på natt at jeg er nødt for å legge meg, men jeg skal forsøke å svare deg ved første anledning. For øvrig gikk det fint med graviditeten min, lille Olav ble født kun to uker før termin, i fin form. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare å holde ham inne så lenge, og er virkelig takknemlig for at det gikk så bra.

God natt!

Ragnhild