Det kan jo først og fremst være på sin plass å finne ut omfanget av dette. Det er vel noe under 10 000 mennesker i Norge med indisk bakgrunn. Så kan man spørre seg hvor mange av disse som er mødre med mer enn tre eller fire barn.

Er det blant disse som velger abort kun kjønn som ligger som besluttningsgrunnlag for aborten?

Som vanlig en tynt spisset problemstilling fra Vårt Lands journalister uten henvisning til rapporten eller bakgrunnsdata. Hentet fra NTB for å selge noen skarve aviser.

Selv trådstarter vinkler det slik at man må rote langt ned i teksten for å finne at det er snakk om barn nummer tre og fire og ikke barn nummer en to tre eller fire.

Hvis vi roter litt hos andre grupper i vårt land kan det jo hende at kjønnsutvelgelse forekommer også der. Det er jo ikke uvanlig å høre vordne foreldre si at de ønsker seg en gutt eller jente. Er ikke dette like galt?

Når det er lov å drepe barn i mors liv som i Norge ved fri abort, hva i all verden er da problemet? - selekteringsgrunnlaget? Ønsket, uønsket? sykdom, downs, jente, gutt?

En ny variant av problemet, "jeg er i mot prester, men jeg er for kvinnelige prester".

(Stjålet fra Einar Førdes geniale retoriske hjerne)

La oss kalle spade for en spade, fri abort er drap, og drap er drap, uansett hvordan man "pakker inn" drapet. Eneste måte å håndtere dette problemet på er å forby "abortus provocatus" som allmenn prevensjonsmetode.

Ikke bra dette. Vi har en kulturell utfordring i å selge inderne i Norge en ide om at her til lands er det like bra med jenter og gutter. Vi må vise dem at vi har løst problemene med kjønn på andre måter ved å likestille, ved å gi like muligheter i langt større grad enn det indiske samfunn gjør. Vi må fortelle mødrene at her i landet er det ikke en ulykke å bli født som kvinne, og at kvinner har sin plass i samfunnet på lik linje med mannen. Ved integrasjon vil kvinnerollen i hovedsak være lik mannens funksjon som forsørger, beslutningstager og deltager i samfunnet.

Kina og India har hver sin variant av ettbarns-politikken. I begge land aborteres jenter, om enn av litt ulike grunner. I deler av India er det om mulig et verre mannsoverskudd enn det er i Kina. Det er uheldig når man ser en grovt tegnet modell av at kinesiske menn blir igjen på landsbygden for å ta seg av sine foreldre, mens kinesiske kvinner reiser til byen for å skaffe seg utdannelse, bli en overklasse i samfunnet og kanskje gifte seg med andre urbane eller endog utenlandske menn. Det samme bildet finnes også i India men i mindre grad. Ulykken er at de unge mennene i Kina er låst og lenket til landsbygden og heller ikke finner seg kvinner som vil gifte seg med en bondetamp siden de har et bedre liv i byen.

Frigjøringen av India har ikke kommet særlig langt siden kolonitiden. De har ikke brukt tiden siden 1947 til å kvitte seg med gamle seder og skikker som kastevesenet. Når 70% av befolkningen vurderes som lavere enn resten er det en skjevdeling som det er en enorm kulturell utfordring å endre på. Derfor også denne holdningen til jenter. Om jeg skal håpe på noe er det at man klarer å bibringe indiske kvinner bosatt i vest at dette ikke er riktig her, og at vi jevnt over har et annet syn på kvinner enn i India, som de også selv vil tjene på om de går ut i vårt samfunn og nyttiggjør seg sin rolle.

ville vel få rimelig fort slutt på abort av jenter, ellers måtte de guttene som ble født finne seg jenter fra andre kulturer å gifte seg med...

Diskrimineringen avjenter som ligger bak  abortene av jentefoster er kvalmt, men det er tross alt bedre enn å drepe spebarn og brenne koner som de kan finne på å gjøre i India.

I Kina må de leve med konsekvensen av dette, med alt for mange gutter.

Man kan vel ikke egentlig gjøre stort - så lenge det er fritt frem å ta abort for enhver? Bare man holder seg innenfor det kriteriet som finnes for ant. uker.

Holdningsskapende arbeid når det kommer til likeverd mellom kjønnene.
Og mer opplysning blant innvandrerkvinner (og menn).

Snur nok ikke ting over natta. Men å gi opp og tenke at man ikke kan gjøre noe, er feil ende å begynne i tenker jeg.

It takes until  :)

vet jeg nesten ikke hvor man skal starte holdningskapende arbeid. Man kan håpe på at de lar seg påvirke av vårt litt mer likeverdige syn på gutter og jenter, men selv blant etnisk norske finner vi at enkelte syns det er mer stas med en gutt. Ikke minst på bygdene der "odelssønnen" blant enkelte er mer ønsket enn "odelsjenta". Dette er dog på vei bort.

Så lenge synet på norsk kultur er at "Norske jenter er horer", noe som enkelte miljøer er ganske klare på, vil ikke synet på jenter heller endre seg. Da de anser det de ser i det norske samfunn som umoralskt og verdiløst.

Vi har dermed med en uhåndterlig materie å gjøre. Selv om et kvinnesyn der jenter er så lite verdt at jentefoster aborteres bort ene og alene fordi de er hunkjønn er forkastelig, er det umulig å forhindre så lenge vi har fri abort. Det er tvilsomt at man kan si det er mer umoralsk å abortere bort et jentefoster, enn abort generelt.

Enig! Fatter ikke legenes etiske standard på dette området. Loven kan vel ikke være slik?

Ja, det viser jo at det faktisk har gått den rette veien, selv på bygdene :)

Men vi må være tålmodige og ikke gi opp. Jeg tror den største faren er å tro at ingenting kan gjøres, at man vil tape det "slaget" og derfor faktisk tape kampen nettopp fordi man ikke har troen på at det kan gå.

Det skjer kanskje ikke i vår levetid, men det vil skje bare vi fortsetter med holdningsskapende arbeid. Bare se hva som har skjedd med holdninger angående likestilling blant kjønnene de siste 100 årene. Det går rett vei, også blant innvandrere.
Men husk at innvandring fra den ikke-vestlige verden har ikke så mange generasjoner bak seg her i Norge enda ;) Det er jo sett i et større perspektiv en ganske "ny" ting her i Norge.
Men innvandrere vil bli mer og mer "norske" for hver generasjon.
Man må tenke at ting nytter, at ting faktisk vil forandre seg til det bedre. Å gå rundt og tenke på alt som kan "gå galt", kan fort gjøre at man skaper det man frykter ;)
Rasisme er jo et godt eksempel på det. Rasisme er jo skapt av frykt....og skaper kun negative ting for mange i samfunnet, og ingenting som faktisk er konstruktivt og fremtidsbasert.

Hadde abort vært et alternativ og lovlig her i Norge for 200 år siden, så ville mange nordmenn også valgt bort jentefostre.
Men i dag vet vi bedre. Gjennom holdningsendringer og opplysning.
Jeg tror imidlertid at verden i dag er mindre og går fortere. Noe som gjør at innvandrere i Norge ikke trenger 200 år for å endre sine holdninger når det kommer til likestilling mellom kjønnene og at jentebarn er likeverdige med guttebarn.

Så vi må ikke gi opp.
Men å forby abort er feil ende å begynne i, for det blir jo bare et "forbud". Det er holdningene vil må endre, innenfra.

Så lenge innvandrere henter ektefelle fra hjemlandet er alle generasjoner 1 og 2 generasjon. Dette er den største problematikken innen integrering vi står overfor.

Kulturen fra hjemlandet blir slik forsterket og uansett hvor mye man jobber med integrering er man tilbake til start når 2 generasjon gifter seg med 1 generasjon.

Faktagrunnlaget for saka i VG som starta debatten, blir no drege i tvil. Les denne kommentaren.

Så lenge de lever her, så vil jo den norske delen uansett bli sterkere for hver generasjon.

Samt at vi ikke må glemme at vi også har et ansvar når det kommer til å påvirke og jobbe for at resten av verden også skal få et annet kvinnesyn.

Som jeg nevnte tidligere: It takes until :)
Men umulig er det ikke. Det vil bare ta tid.

Den norske delen? Det er ikke slik at mennesker er delt opp i deler, hverken fysisk eller psykisk. Når en 1 generasjon får barn med en 2 generasjon, vil det på nytt bli en 2 generasjon og så har vi det gående. Man har ikke mennesker som er 1/2 2 generasjon og 1/2 3 generasjon. For så å bli 4, 5, 6 generasjon.

Så lenge det konstant blir hentet flere hundre nye partnere hvert eneste år, vil vi stå maktesløse mot kulturen helt til kulturen i opprinnelseslandet endres. Ergo er det dit man bør sende sosialarbeiderene...

Forøvrig er vel ikke de tiltakene som blir gjort her i Norge noe å skryte av akkurat, jeg har hørt referatet om hvordan en del invandrerkvinner blir møtt på i f.eks åpne barnehage. Å møte folk som de nærmest er mindre begavede hjelper ikke akkurat på.