verdidebatt.no

Kontantstøtte og religiøse privatskoler rammes av integreringsspøkelset.

Et av det sterkeste argumentene den rødgrønne regjeringen har brukt i den politiske kampen mot kontantstøtten, er at den ikke fremmer integreringen.

Nå er turen kommet til privatskolene. Regjeringen vil utrede om den kan nekte etableringen av privatskoler fordi de de hemmer integreringen.

De siste års intense muslimdebatt gjør sin virkning i det norske samfunnet. Regjeringen blir presset til å komme opp med tiltak. Nødvendigvis kan de ikke rettes mot muslimer spesielt. Tlltakene må ha sin basis i generell argumentasjon. 

I så måte er privatskolene et godt eksempel. Regjeringen vil først og fremst hindre at det etableres muslimske friskoler, men da kan det også bli langt vanskeligere å få godkjent kristne privatskoler.

I dagens «Politiske kvarter» ble statsminister Jens Stoltenberg intervjuet om integrering. Dette er ikke hans hjemmebane, og er ikke det temaet som interesserer ham mest.

Resultatet blir at fagstatsrådene rår grunnen. Når SV sitter med ledelsen av Kunnskapsdepartementet, blir det SVs politikk som slår inn.  Fjorårets landsmøte i SV vedtok å jobbe for avvikling av religiøse privatskoler. Det ble det mye bråk av, og den rødgrønne regjeringen gikk til valg på den eksisterende privatskoleloven.

Men ingen må tro at SV har slått seg til ro med en slik situasjon. Muslimbråket er en god anledning til å bringe temaet på bane igjen. Konsekvensen av en slik politikk kan bli et mer ensrettet A4-samfunn, mer renset for religiøs påvirkning.

Forvent at ordet "diskriminering" kommer på banen raskt. Ordet har en magisk effekt, og gjør mye annen argumentasjon overflødig. "Privatskoler virker diskriminerende" vil du snart få lese og høre mange ganger. Det fungerte utmerket i ekteskapslovdebatten, og vil fungere på samme måte i debatten om privatskoler.

Det er sikkert totalt ukjent for den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet, men det er et faktum at kristne friskoler - ihvertfall i Oslo - har et stort antall muslimer som elever. Manglende integrasjon er derfor et heller dårlig argument mot disse skolene.

SVs skolepolitikere burde heller spørre seg hvorfor mange muslimer heller vil ha en tydelig kristen privatskole enn en gjennomsekularisert offentlig skole. 

Jeg tror ikke friskolene hindrer integrering - tvert imot. Dessverre prøver Regjeringen å skylde på disse skolene for å dekke over sin egen mislykkede integreringspolitikk.

Det er ikke mange prosent av elevene i Norge som går på friskoler. Derfor blir det veldig søkt å gi disse skylden for at vi sliter med integreringen i Norge. Jeg besøkte tre av friskolene i Bergen forrige uke, og jeg tror disse skolene jobber minst like bra med integrering som de offentlige.

Valgfrihet og foreldrerett er viktig. SV liker disse ordene dårlige. Det er nok på tide å få noen fra et annet parti til å overta som kunnskapsminister. Når SV sitter i Regjering og samtidig forsøker å få lagt ned friskolene, er det mange barn og voksne som opplever en utrygg situasjon. Nå bør SV slutte å bråke og heller sørge for at friskolene opplever en viss form for stabilitet.

Kan man stille spørsmål ved hvorfor religiøse skoler har sin plass?

Er det religiøses behov for rekrutering?

Er det religiøse familiers behov for beskytte sine barn fra annerledestenkende?

Er det religiøse familiers latskap som tilfredstilles ved at man selv slipper å lære sine barn om den religionen man selv bekjenner seg til.

Religiøse skoler er segregerende. De åpner ikke opp for fellesskap med annerldestenkende men dyrker kun fellesskapet i egne rekker. Dette er på mange måter en trussel mot den fellesskapstanken og og den frihetsmodellen vi har i Norge.

Jeg snakker her om offentlig betalte friskoler og ikke helprivate skoler som ikke mottar noen form for støtte. Det er som kjent ikke ulovlig å starte friskoler i Norge om man bare følger læreplanen og betaler gildet selv. Det er først når man forventer at det offentlige skal betale brorparten av kaken at kravene blir strengere.

Enig. Hvorfor skal man ha religiøse skoler? At man legger en annen pedagogisk plattform til grunn enn hva den offentlige skole gjør for å drive skole, er en ting. At man legger en religiøs oppfatning til grunn for skoledrift er jeg mer skeptisk til. Intergrering i denne sammenheng må gjelde både muslimer og kristne, ikke glem det. Noen i begge religionene synes å ha interesse for å holde seg til sitt eget og som det nevnes i innlegget over, rekruttere til sin trosretning og beskytte de som allerede tror, mot anderledeshet.

Jeg tror ingen er tjent med å beskytte verken seg selv, eller andre mot det samfunnet som faktisk eksisterer. Jeg ville aldri sendt mitt barn i en privat kristen skole og risikert at det vokste opp i en boble. Som borger er man pliktig å lære seg, og kjenne til, det som samfunnet består av.

Så en kort kommentar til de nervøse kristne som mener at regjeringen har ødelagt kristendomsundervisningen i norsk skole; RLE-faget består av 50 % kristendom. At man lærer om de andre store religionene, etikk og filosofi i de resterende 50 % er en selvfølge. I følge en del konservative kristne, for ikke å si kristenfundamentalister, skulle man tro at det ikke ble undervist i kristendom i det hele tatt nemlig.

Uansett om man selv velger å sende sine barn til offentlig skole eller friskole, er det veldig viktig at dette valget er tilgjengelig for alle. Det er foreldrene som til syvende og sist har ansvaret for oppdragelsen av sine barn, og dette ansvaret innebærer også en rett til å velge hvilken skole og hvilken undervisning barna skal få. For at denne retten skal være reell, må det være mulig å velge mellom minst to ulike skoler. Derfor synes jeg det er viktig at også friskoler får offentlig støtte, og at det ikke bare er de rike foreldrene som gis denne muligheten.

Så vil jeg bare komme med en liten faktaopplysning, som lærer og fagperson. Det stemmer at i KRL-faget var det bestemt hvor stor andel av undervisningen som skulle være innenfor hovedområdet Kristendom. Det ble fjernet da faget ble endret til RLE i 2008. Nå er det ingen prosentfordeling mellom hovedområdene lenger, og det er derfor opp til den enkelte skole (i praksis den enkelte lærer) hvor mye hvert hovedområde skal vektlegges i undervisningen.

Så lenge elevene blir undervist i alle kompetansemålene for RLE stilles det dermed ingen krav til hvor mye tid som skal bli brukt på f.eks. kristendom. Dermed kan det være store forskjeller mellom de ulike skolene og kommunene.

Det stemmer kjære kollega. Takk for presisering. Jeg skulle formulert meg anderledes. I dagens RLE-fag er det fremdeles noe mer kristendom i og med at det er flere kompetansemål innenfor dette emnet enn i hver av de andre fagområdene. Det er selvsagt noe annet enn 50 %... Hovedpoenget mitt i denne sammenhengen er at noen mener at kristendommen ikke eksisterer i skolen, at elevene ikke lærer noe om den religionen. Dette er selvsagt feil og elevene lærer altså fortsatt mer om kristen tradisjon enn andre tradisjoner. Det er det nødvendigvis ikke noe galt i heller.

Et par av innleggene stiller det vesentlige spørsmål om hvorfor man skal ha religiøse skoler. Så svares det med at fordi man selv ikke synes det er riktig, så skal man/staten nekte andre det. Det er utrolig autoritært og usolidarisk, dersom de mener bare de rike som ikke er avhengig av offentlig støtte skal få muligheten.

Så formidles det fordommer i fleng. Kristne lever i "bobler", om de går på friskoler! Jeg forstår hva som menes, men kristne skoler er hverken i teorien eller praksis bare for kristne! Noen velger skoler hvor idrett er ekstraverdien, andre hvor det blir trosverdier. Er det siste mindreverdig?

Friskoledebatten handler om toleranse, om foreldrerett og om oppfølgingen av den menneskerett som religions- og trosfrihet innebærer. Når noen mener den offentlige skolen ikke tilfredsstiller behovet, må det være et alternativ som ikke diskrimineres økonomisk.

Toleranse, foreldrerett og respekt for trosfriheten er mangelvare i enkelte miljø, og det gir seg utslag på flere områder,- også i barnehagedebatten,- og i den generelle stigmatisering av det mindretall som velger annerledes.

I barnehage/kontantstøttedebatten er det slik hos f.eks. SV, at dersom du ikke "integreres" ved å starte i barnehage som ettåring, så går det deg ille. Dette å finne sin plass hos mor og far og i sin familie, synes å komme i andre rekke.

Man blir ikke dårligere på bortebane om man blir god på hjemmebane først. Trygghet er en god kvalifisering for integrering. De som tror friskolene handler om isolasjon, har isolert seg fra kunnskap om virkeligheten. Da er det enda farligere å praktisere intoleranse overfor mindretallsgrupper.