Kommentér innlegget «Islam - kritikk og rasisme»ISLAM – KRITIKK OG RASISME
Utenriksminister Jonas Gahr Støre misliker måten Siv Jensen har forholdt seg til truslene om terror på norsk jord, fremsatt av den islamistiske gruppen, De frivillige, og sier:
” Hun presenterer et skremmebilde. Siv Jensen kommer ikke med ett konstruktivt bidrag til hvordan et mer mangfoldig Norge skal leve godt sammen.
Det er imidlertid ikke noe nytt for Siv Jensen at hennes motstandere ikke vil diskutere sak med henne, og at de er mer opptatt av å karakterisere hennes uttalelser. Siv Jensen har blitt kalt rasist og det som verre er. Årsak? Hun har våget å sette spørsmålstegn ved den politiske elitens forhold til islam. Og pressen har fulgt samstemt opp. I Vårt Land lørdag 28. februar 2009 var Une Bratberg talerør for det til enhver tid politisk korrekte. Vi som reagerte på hijabkrav og blasfemilovgivning lider av fremmedfrykt og intoleranse. Eller kanskje en dose islamofobi? Uansett er vi knapt meningsberettigede. Per Kristian Foss prøvde å trekke historiske paralleller, og for de av som har historiefaget som levebrød, var det hele et tragisk skue.
Foss hevdet at Jensens angrep på muslimer minner om angrepene på jødene under 2VK, og plasserte Jensen i samme kategori som fortidens fascister og nazister uten at noen stilte spørsmålstegn ved det. At slike utsagn ødelegger debatten er en ting, noe annet er at den historiske sammenligningen er totalt misvisende.
Debatter vedrørende verdispørsmål i Norge klarer sjelden eller aldri å nå opp på et anstendig nivå. Det er vi etter hvert vant til. Den politisk korrekte elite nøyer seg med å stemple motstanderne som uanstendige (Stoltenberg om motstanderne av den nye ekteskapsloven) eller rasister, og dermed er debatten stort sett over. Det er begrenset hvor lenge en orker å stadig snakke til en vegg av beskyldninger og ikke til saklige argumenter. Det er imidlertid trist at Vårt Land i lang tid har gått i samme fotspor.
Men la oss se på Per Kristian Foss’ påstander om at Siv Jensen minner om mellomkrigstidens jødeforfølgelse. For dette er en viktig debatt, og Foss er ikke den eneste som drar slike paralleller. Flere media, Vårt Land inkludert, trekker ofte opp beskyldningen om fremmedhat og brune krefter når motstanderne av islam skal merkes. Det har mer enn en gang blitt hevdet at muslimer er vår tids jøder, og at motstanden mot islam minner om jødeforfølgelsene. Senest ved den internasjonale holocaustdagen, ble det advart mot frykt for islam, og det ble minnet om fortidens redsler.
Men hva er realitetene?
Jo:
Mellomkrigstidens jøder krevde ingenting av den samtiden de levde i. De ønsket å få være i fred. De krevde ikke at samfunnet rundt dem skulle ta spesielle hensyn til deres behov, tvert imot ba de om lov til å bli integrert og ta del i den verden de levde i. Men samtiden nektet dem. Jødene ble forfulgt for å være det de er, ikke for hva de ville samfunnet skulle bli. Jødenes opptreden var altså stikk motsatt av hvordan konservative muslimer opptrer i vår tid. Det andre forholdet som er viktig å legge merke til er hvordan disse to gruppene reagerer på motstand. Konservative muslimer har et forhold til vold som nesten mangler sidestykke i historien. De stater som i dag styres etter tradisjonell sharialovgivning minner mer om mellomkrigstidens fascistiske diktaturer enn vi liker å snakke om. Jødene reagerte aldri med vold på de forfølgelser de ble utsatt for, snarere tvert imot. De hadde heller ingen ønske om å innføre jødiske lover i de samfunn de levde i. At konservative muslimer ønsker sharialovgivning innført i de samfunn de lever i, er faktisk vel dokumentert. Og bruk av hijab er et tegn på det.
Når da Foss hevdet at Jensen gjør det samme som fortidens jødeforfølgere, begikk han derfor et overtramp vi sjelden har sett maken til. Skal dagens konservative muslimer sammenlignes med noe, må det være mellomkrigstidens fascister. Skal Jensen sammenlignes med noen historiske skikkelser, må det være Winston Churchill. Churchill var en av de få som turde å advare mot fascismen.
Det må kunne gå an å diskutere farene ved konservativ islam uten å bli beskyldt for rasisme og det som verre er. Tidlig i januar i 2009 så det ut til at en person som hadde konvertert fra islam til kristendom kunne bli arrestert av en polititjenestekvinne iført hijab, tiltalt av en aktor iført hijab og dømt av en dommer iført hijab. Og straffebudet? Jo en blasfemiparagraf som forbød hatefulle utsagn mot religion. Er jeg rasist og fordomsfull om jeg finner denne utviklingen betenkelig?
Hvor har vi kommet, når vi ikke lenger ser forskjell på:
- Nåde og hevn,
- kjærlighet/tilgivelse og hat,
- forfulgte og forfølgere ?
Det at vi selv tror på kjærlighetens evangelium må ikke få oss til å akseptere overgrep som ikke rammer oss selv.
