verdidebatt.no

Nils Hallvard Korsvoll mener tydeligvis at jeg bekymrer meg unødig over den pågående, demografiske utviklingen, fordi jeg holder meg med et overforenklet bilde av islam (Vårt Land 26. januar). Han sier seg enig med meg i at trenger å diskutere problemstillinger knyttet til islam, men mine innspill er etter hans mening preget av fordommer og forenkling, i stedet for det nivå av refleksjon som kompleksiteten i de aktuelle problemstillingene krever. Korsvoll skriver blant annet:

Sitat:

Anfindsen presenterer eit bilete av verdas islam som er overmåte forenkla. Han skriv han har vore i 'Midtausten', slik som andre reiser til 'Afrika' eller 'Syden', og har vore der på ein studietur. Kva land? Kor lenge? Det må ha vore ein særs lang og omfattande studietur sidan Anfindsen under denne får innblikk i og forståing for heile regionen si historie, sosioøkonomiske struktur og korleis islam verkar inn på desse. Imponerande. Den vesle faktafeilen at Anfindsen uttalar seg om «flertallet av verdens muslimer» etter studietur til Midtausten, når fleirtalet av verdas muslimar lev i Asia, hovudsakleg i Indonesia, Pakistan og Bangladesh, vert mest som ei fotnote å rekne.

Sitat slutt.

Det er litt overraskende at mitt forrige innlegg (se også utvidet versjon på vdb) har blitt misforstått dithen at mine synspunkter på islam kun har sin bakgrunn i en liten studietur til Midtøsten. Det jeg forsøkte å si, var at den overbevisningen jeg gjennom flere år (særlig de siste 4 - 5) har opparbeidet meg gjennom litteraturstudier og kontakt med muslimer i Norge og og andre steder, er blitt ytterligere styrket gjennom høstens besøk i Midtøsten. Det er ett eller annet som 'ikke stemmer' i landene der nede, og jeg anser det som nokså utenkelig at islam ikke skulle være en sentral forklaringsparameter i den sammenheng.

Det er implisitt i Korsvolls innlegg at jeg ikke har forstått at islam er forskjellig i ulike land, og at det er meningsløst å skjære alle muslimer over en kam (slik han tydeligvis mener at jeg gjør). Jeg tror imidlertid det er store svakheter knyttet til en slik posisjon, for den innebærer at man fornekter at det finnes noe som er essensielt i islam; en kjerne som vil være til stede i de mange ulike islamske kulturene som finnes rundt omkring i Asia, Midøsten, Afrika og andre steder.

En av Vestens mest innflytelsesrike islamske lærde, Imam Zaid Shakir (se også Wikipedia) har sagt noe som går rett inn i kjernen av denne diskusjonen: ”Tradisjonell islam har en iboende fleksibilitet. Denne tilpasningsdyktigheten har vist seg gjennom historien. I Afrika er klesveien, maten, kjønnsrollene ulike fra Midtøsten. Det er forskjell mellom muslimer i Sør-Asia og i Tyrkia. Islam er ikke en statisk realitet.”

Shakir sier likevel at åpenheten, dynamikken og mangfoldet i tradisjonell islam ikke under noen omstendighet kan gå på bekostning av sentrale prinsipper: ”Visse islamske standarder kan aldri endres. Hijab og de fem bønnene kan aldri endres. All kjernelærdom i islam kommer til å bestå.” Senere i det samme intervjuet understreker han at muslimer ”må arbeide målrettet for islamske verdier” i samfunnet. Disse sitatene er hentet fra en artikkel i Salam nr 12/2009, som også er tilgjengelig i elektronisk versjon på HonestThinking.

Utviklingen blant muslimer i Vesten peker for tiden i flere retninger. Det gjenstår å se om de positive tendensene vil oppveie de negative.

Vi bør uansett ikke lure oss selv; islam og kristendom er forskjellige, og de har gitt opphav til svært ulike sivilisasjoner (som igjen har sine avarter); dersom dagens innvandringspolitiske regime videreføres, står Norge og Europa foran dramatiske og muligens katastrofale omveltninger. Ikke fordi islam er et ondt system, men fordi også muslimer har en menneskelig natur, med alt hva det innebærer.

Møtet mellom Vesten og islam gir opphav til betydelige utfordringer. Forrige vinter hadde jeg gleden av å besøke Shaikh Abdul Aziz Ahmed og hans familie i Glasgow. Han og jeg hadde en rekke interessante og givende samtaler, preget av gjensidig respekt. Etterpå fortsatte vi dialogen via epost, og han skrev da blant annet følgende (min uthevelse).

Sitat:

Jeg er helt enig i at det er en tåpelig idé å tro at islam og vestlig kultur ganske enkelt kan smelte sammen. Det vil ikke bli noen reell bevegelse i retning av fredelig sameksistens med mindre man anerkjenner begges respektive røtter og essensielle kjennetegn. Respekt for det kulturelle perspektivet er et godt utgangspunkt for samarbeid og gjensidig forståelse.

Sitat slutt.

Skal vi lykkes med samarbeid og gjensidig forståelse, må vi respektere hverandres ulikheter. Dessverre har vi holdt oss med en forkvaklet ideologi som gjør dette vanskelig.

Ovenstående er en utvidet utgave av et innlegg som sto på trykk i Vårt Land 02.02.2010.

Pga en misforståelse skrev jeg i går: "Ovenstående er en utvidet utgave av et innlegg som sto på trykk i Vårt Land 02.02.2010". Men innlegget mitt sto ikke på trykk i VL i går, men derimot i dag, altså 03.02.2010. Beklager forvirringen.

En av mine kontakter har sendt meg følgende innspill (jeg har anonymisert en felles venn og meningsmotstander som også er mottager av dette innspillet).

Sitat:

Nedenfor har jeg lagt ved en gammel diskusjon mellom Leirvik og Gule som omhandler spørsmålet om islamkritikk og essensialisme. Linkene er kronologisk ordnet med det første innlegget øverst.
 
Jeg opplever dette som et springende punkt i debatten. Slik jeg oppfatter deg, Ole Jørgen, er du mer opptatt av å bedrive ideologi-kritikk av islam. Motsatt opplever jeg at du, NN, etterlyser at vi forholder oss til muslimer og deres meninger og praksiser idag.
 
http://folk.uio.no/leirvik/tekster/HumanetikkIslamkritikk.htm

http://folk.uio.no/leirvik/tekster/RELIGIONSKRITIKKFOLKESK.htm

http://folk.uio.no/leirvik/tekster/ReligionMaktkritikk.htm

http://folk.uio.no/leirvik/tekster/Gule2.htm

http://folk.uio.no/leirvik/tekster/Humanetisk_fundamentalisme.htm

http://folk.uio.no/leirvik/tekster/gule1501.htm
 
Personlig tror jeg vi gjør klokt i å ikke stenge døren for å mer akademisk/teologisk ideologikritikk av islam. Jeg opplever at det er en tendens til at møtet med enkeltmuslimen, og enkeltfortellingene, opphøyes til det eneste gyldige perspektivet. Hva slags meninger gir muslimer selv uttrykk for? Hvilke håp har de for framtidens europa? 
 
Spissformulert vil jeg si: muslimene kommer til å forandre vårt samfunn i retning av de samfunnene de selv kommer fra, enten de vil eller ikke. Uansett hvor mye de påstår, og oppriktig mener, at det er mye ved det norske samfunnet som fungerer bedre enn de samfunnene de kommer fra.
 
Videre oppfatter jeg at Hege Storhaug har et veldig godt poeng når hun spør: hvis dere kollektivt tar avstand fra hvordan ytringsfrihet, demokrati, liberalisme og religionsfrihet praktiseres i alle land med muslimsk majoritet idag: må man ikke da konkludere med at islam som ideologi har vist seg uegnet til å fremme mange av de verdiene den selv står for? Det holder altså ikke å bli enige om at man står for noen felles verdier. Man må også spørre seg om man har grunnlag for en felles ideologi som kan ligge på "bånn", og som alle de gode verdiene og honørordene kan realiseres med utgangspunkt i.
 
Derfor behøves en grundig og saklig ideologikritikk av islam, etter min mening.

Sitat slutt.

Basim Ghozlan, Muhammad Abdulhamid og Linda Noor skriver blant annet følgende i en artikkel på islam.no (også publisert i Aftenposten; min uthevelse:

I lys av siste ukers moralpolitidebatt og Linstads utspill, ønsker redaksjonen til islam.no å presentere et alternativ til Linstads manifest. Vår liste er betydelig kortere, men samtidig langt mere omfattende i innhold og ikke minst i tråd med essensen av islam. Vi har all grunn til å tro at disse enkle og innlysende punktene har betydelig større oppslutning blant norske muslimer enn Linstads manifest. Etter vår mening skal en god muslim:

1. fokusere på sine egne religiøse forpliktelser.
2. respektere folk med annen tro og livsførsel.
3. oppfylle alle sine forpliktelser overfor sine medmennesker.
4. være pålitelig og et eksempel til etterfølgelse.
5. ikke akseptere urett som begås mot andre.
6. bidra aktivt til å bygge samfunnet.
7. være lovlydig.

Les artikkelen i sin helhet på islam.no.