Bra refleksjonar Martin:-) Vi har litt godt av å bli satt litt til side, vi menneske som trur vi er verdens midtpunkt og navle. Så er det jo eit kjedelig og farlig apsekt ved dette at ambulansefly/helikopter ikkje er i lufta. Konsekvensane av dette kan jo vere tapte menneskeliv og ekstra belastning for dei som er ramma.

Det er jo betegnende at vi sier at "naturen løper løpsk" når naturen bare gjør det som er naturlig for naturen. Det er vi som har kommet litt på sidelinjen når vi glemmer at i møte med naturens krefter er vi ganske så maktesløse. Faktisk er det vi som har løpt løpsk med vår levemåte og vår tro på at det naturlige til enhver tid kan temmes. Vi blir like overrasket når det går et skred eller elvene flommer over elle regnet faller ned på den mest upassende tiden for våre velregiserte liv.

Aske er vel god gjødsel, så får det heller være med at vi ikke kan leke fugler og fly der oppe i det blå på en stund. Men når jeg nå ser ut av vinduet har i det minste ikke Norwegian flyforbud på Gardermoen i dag :-)

Heil ut einig. Det ein kallar jordskjelv og vulkanutbrote, er fenomen som skuldast at vi lever på ein tynn snerke på eit glødande inferno. Og at jordkloden heldigvis framleis er ein levande planet. Når Jorda vert like aude som Månen, det er det slutt på dette slaget av naturkatastrofer. Men då er det vel slutt på alt anna av høgare liv på jorda også.

Når menneska klumper seg saman når fare trugar, kjem av at vi til liks med geiter og spelsau, er eit flokkdyr. Redsel og uro gjer at varmen frå medmenneskje kjennest godt. Men menneskja har og den uvanen at dei søkjer å mildne maktene ved å ofre ein syndebukk. På sitt vis gjer pigvinane det same.

Vågnes skriver: "Heil ut einig. Det ein kallar jordskjelv og vulkanutbrote, er fenomen som skuldast at vi lever på ein tynn snerke på eit glødande inferno. Og at jordkloden heldigvis framleis er ein levande planet. Når Jorda vert like aude som Månen, det er det slutt på dette slaget av naturkatastrofer. Men då er det vel slutt på alt anna av høgare liv på jorda også."

Ja, klart at jordskjelv og vulkanutbrudd hører inn under det vi kaller for fenomen, men et helt vanlig fenomen for vår moder jord akkurat som lyn og torden i luften, men noen natur som løper løpsk er nok ord jeg ikke villet valgt om en helt vanlig prosess i jordens utviklingsfase.

Men at jorden skal bli like øde som Månen har jeg ikke fått inntrykk av når jeg leser fra skriftene, tvert imot, Vågenes, så forteller Salmenes bok 104.5: Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.

En rekke henvisninger til dette vers viser at jordens urolige masse ikke for alltid skal være urolig fordi Jorden hører hører Herren til, Salm.24.1-2: Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der. For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer.

Jeg er faktisk enig med Lars i at jorden faktisk gjør den må gjøre - selv om vi mennesker setter ord på det den gjør, og kaller det et fenomen, mens andre mener den løper litt løpsk - meningen er der vel uansett, vi mennesker får ikke gjort annet en å se på, og på den måten innser man sin avmakt for de kreftene som er i sving og føler at man har mistet noe av kontrollen, det kan selv en skipper skjønne at når man mister roret på en båt, så har man mistet kontrollen på den fordi den oppfører seg som den vil.

Joda, fint innlegg :)

Men jeg foeler meg svaert lost her jeg sitter i Spania og lengter hjem til ungene mine, som jeg ikke vet naar jeg faar se igjen.

Saa jeg foeler absolutt ikke at jeg har kommet naermere noen, tvert imot foeler jeg meg mer ensom enn paa svaert lenge :/

*sukk*

Ja, eg har då pugga ein del salmar utan å vete kva dei tydde. Som vaksen ser at dei som skreiv salmane heller ikkje forsto kva det dreia sag om. Men fine tonar har mange av dei.