26.02.10 kl. 11:38 skrev Mette Müller:26.02.10 kl. 09:51 skrev Kjell Kristensen:Metan
Metangassen som siver opp fra havbunnen har mye større konsekvenser enn Co2 noen gang har hatt, dette visste klimaforskerne om allerede før miljøkonferansen tok til, men var usikre på hvor mye dette dreide seg om.
(......)
Jeg viser også til et Skandinavia som hever seg etter siste istid på s.15 i linken nedenfor, som også kan ha vulkansk aktivitet i seg. Bottenvika har hevet seg 1m på hundre år, i Oslo og Trondheim 40cm, og slik skal det visst fortsette noen tusen år til. Vi lever på en levende planet.
Hei Kjell :)
Her sa du det sannelig :) Vi lever på en levende planet, - der vi må forstå- at alt vi foretar oss vil få konsekvenser av den ene eller andre art.
Til nå ser det ut som vi mennesker har hevet oss over denne kjennsgjerning og hva som menes med å være "Guds forvaltere" på denne jord? - Jeg leste en gang filosofi om, - at når du hadde en tallerken med mat foran deg, - skulle du godkjenne alle de ledd denne maten hadde vært gjennom - før den lå på din egen tallerken! - Da begynner vi å se hvilke vansker vi står oppe i vel?
Du har brakt inn mange linker til debatten; - men i stor grad tror jeg det handler om "en bevissthetsendring" av mer global forståelse? -
At Metan er en gass som burde fått mye mer oppmerksomhet er helt klart! Den er adskillig verre enn CO2. - Men dog handler det om hva vi har muligheter til å endre? - Det er her jeg tenker vår kjøttproduskjon blant annet krever mer oppmerksomhet, selv om det finnes større metankilder
Jeg opplever at Morten peker på mye av det sentrale - med vårt overforbruk og lange mattransporter.
mvh Mette
Hei Mette!
Ja, sannelig lever vi på en levende planet, og den bryr seg ikke så mye om hvem som lever på den, det viser dens historie. Selvfølgelig er det vårt ansvar å forvalte den godt, men hva nytter det vel å få overmakt med de kapitalistiske krefter? Linkene i mitt forrige innlegg viser til det.
Metan fikk skylden for istiden tok slutt også, og med de reservoarer som finnes i jordens indre, er det visst ikke så mye å få gjort - men forskerne gir ikke opp, Mette. De har en plan B for å redde jorden, siden det går tregt med å få ned Co2 utslipp, og moder jord ikke er til noen hjelp. Metoden er kontroversiell, og for få år siden avskåret fra debatt, og å endre jordens klima med vilje - metoden kalles for geoengineering og består av flere forskjellige ideer: Lagring av Co2 i undergrunnen, - kunstige trær tar opp mer Co2 enn vanlige trær, en kan masseprodusere slike og sette opp langs veiene. - Gjødsling av havet danner alger, alger tar opp Co2 fra havet, derved kan havet ta opp mer Co2 fra luften. - Indianerne i Amazonas brukte en metode som gikk ut på å brenne planterester så de ble omdannet til trekull (biochar) for så å pløye dem ned i jorden, det binder Co2 lengre i jorden og forbedrer planteveksten slik at de får bedre levevilkår.
Nyttevekster gir nok en effekt, de reflekterer mer sollys, en stor del av verdens arealer består av dyrket mark, derfor spiller nyttevekster en stor rolle her. Refleks av sollys (albedo) sørger for mindre oppvarming av klimaet fra solen, jo høyere albedo, jo kaldere blir det. I dag ligger albedoen på 30%, men det er store lokale variasjoner. Fra nysnø ligger albedoen på 80%, og gress på 25%, tette trekroner på 14% og nylagt asfalt på 4%. Her har forskerne mange forslag til økt albedo for å redusere temperaturen. Hva med hvit asfalt?
Så er der ideer om å bruke svære rotorskip (ca.1500 fjernstyrte) på havet som kan sprøyte sjøvann med høyt trykk opp i luften, det stimulere til skydannelser som er svært hvite fordi de består av små vanndråper, fem kubikkmeter saltvann pr. sek. kan være nok til å motvirke drivhuseffekten.
Hvite tak stanser solstrålene, arealet i en vanlig storby består av 25% tak, Energiministeren i USA, Steven Chu foreslår at alle tak i verden må males hvite.
Så er det snakk om romseil i bane rund jorden, de vil virke som solbriller for jorden.
Ja, det er en rekke ting en enkelt kan foreta seg, naturens eget klimaanlegg, vulkanene, viser at temperaturen synker etter store utbrudd: Mout Pinatubo på Filippinene, 15. Juni 1991 ga forskerne en mulighet til å undersøke hva som skjedde når de store mengdene med svoveldioksid ble spredt i stratosfæren - i løpet av 9 timer sendte vulkanen mellom 15 og 30 millioner tonn svoveldioksid så høyt at hele jorden to uker senere ble innhyllet i et tynt lag av aerosoler, ørsmå svovelholdige partikler.
Svoveldioksidet reagerte kjemisk med oksygenet i luften samt vanndamp og dannet svovelsyre, noe som førte til følgende reaksjon; svovelsyren brøt ned ozonet og det oppstod et uvanlig stort ozonhull over Arktis som varte i to år, og aerosolene fikk verdenstemperaturen til å falle med 0,4 - 0,5 grader i 1992 og 1993. Fallet var størst på den nordlige halvkule og nådde bunnen i august i 1992 som var 0,73 grader enn normalt.
Ja, vi bor fortsatt på en levende planet, og vi har lite å stille opp med når naturkreftene spiller mestere. I dag fikk vi vite at et isflak på størrelse med Luxenburg har løsnet fra Antarktis og driver sør for Australia. Det vil ta år før det smelter, og spørsmålet er om det kalde vannet fra isflaket vil forstyrre havstrømmen, et nytt problem for forskerne å ta tak i.