En undersøkelse viser at bare to av 144 journalister mener de bør ta standpunkt i klimadebatten. Med et representativt utvalg betyr dette at nesten ingen av våre journalister engasjerer seg aktivt i klimakampen gjennom sitt virke for å redde vår klode for våre etterkommere. Resultatet bekrefter hva vi klimaaktivister lenge har visst, at norske media, redaktører og journalister jevnt over ikke forstår alvoret i klimakrisa. Nå ved nyttårstider når fremtidsutsikter blir heftig debattert, gir redaktører derfor bare unntaksvis plass for verdens desidert største problem.
Journalister vet selvsagt om klimaendringene og at de er menneskeskapte. Men få av dem forstår hva klimakrisa innebærer for livet på jorda om klimautslippene øker som nå i et par tiår til. I tillegg virker de uvitende om den energirevolusjon som straks må til for å redde vår jord. For hadde mediefolk forstått, ville klimastoff florert med krigsoverskrifter.
Uten kunnskap er journalister ute av stand til å stille kritiske spørsmål til ansvarlige 11politikere. Dette ser vi trolig tydeligst i NRK og spesielt i Dagsnytt 18 der skarpskodde journalister analyserer aktuelle samfunnsspørsmål. Ingen av programmets rikssynsere forstår alvoret i klimakrisa, ingen journalist i dette programmet har det minimum av forståelse som situasjonen krever. Derfor kommer realitetene nesten aldri fram, og slik bidrar NRK, som våre aviser, til å opprettholde klimalikegyldigheten i vårt folk.
En lignende undersøkelse blant politikere ville gitt et mer positivt resultat. For politikere må engasjere seg, derfor nevner de ofte klimaproblemet til sist i oppramsinger av aktuelle samfunnsproblem. Men forståelsen blant politikere flest tror jeg er like mangelfull som hos journalister. Vår kjære statsminister er dessverre et godt eksempel. I sin nyttårstale nevnte han at vi må redde klimaet for barnet i Manila som ble jordboer nummer sju milliarder og barnet på Lillehammer som ble født 22. juli 2011. Men selv med et tilsynelatende stort engasjement for framtidens klima, forstår ikke Jens Stoltenberg hva situasjonen krever. Hadde han gjort det, ville han ikke gå god for Statoils prosjekt på ukonvensjonelle kilder for fossilt drivstoff i Nord-Amerika, petroleumsutvinning i Arktis og kullgruvedrift på Svalbard. Hadde han forstått, ville hans viktigste oppgave være å redusere klimautslipp. Sammen med politikere flest synes han utvidende om følgende: stabilisering av jordas klima krever at det aller meste av kjente kilder for fossilt drivstoff ikke kan utvinnes og at ukonvensjonelle kilder ikke kan røres.
På 1800-tallet ble slaveriet opphevet, i forrige århundre ble nazismen nedkjempet, i vårt århundre er stabilisering av klimaendringene den store utfordringen. Fortsatt likegyldighet kan bety kimen til verdens undergang. En klimakamp i fremgang vil bære spirer til en bedre verden for verdens fattige og våre etterkommere.
Rådende krefter i vårt land er i dag altså ikke villige til å engasjere seg tilstrekkelig. Derfor må kampen i første omgang kjempes fra grasrota med liten støtte fra journalister og politikere. Du og jeg må engasjere oss, la oss ta til gatene i solidaritet med våre etterkommere. Kristne er forpliktet til å kjempe for Guds jord. Guds ord må forkynnes til den rike mann og til omvendelse for oss alle.