Det er et overraskende positivt innspill fra Israel dette.  Legg merke til at Israel nå faktisk anerkjenner ideen om to stater.  Det er ikke småtterier.

Dette kan være et viktig skritt på vegen mot fred, men det er langt igjen.  Jeg tror samtidig, som det antydes i innlegget, at Israel også gjør dette for å tilpasse seg de nye kostene i Washington.  Det er ingen tvil om at Obama har en annen stil enn Bush, dog er det verdt å legge merke til at Bush også - slik jeg har forstått det - etterhvert har snakket om en tostatsløsning.

Den som lever, får se.

Statsminister Nethanyahu hold sitt innlegg som forventet, selv om han tok uttrykket "Palestinsk stat" i munnen for første gang.  Slikt er ikke god Likud-terminologi, men var antagelig nødvendig for å unngå en rasende telefon fra Washington senere på kvelden.

Men Bibi hadde selvsagt helgardert seg, og sørget for å sette såpass mange og strenge vilkår for en palestinsk stat at betingelsene ikke under noen omstendighet vil kunne aksepteres av palestinerne, og dermed vil situasjonen forbli uendret i overskuelig framtid. Muligens blir det en ny intifada - situasjonen for palestinerne i de okkuperte områdene er forlengst passert hva et folk over tid kan tåle.

Jeg tror ikke det blir fred pga dette Joswig. Det er et interessant tema dog.  

Skalvisesann.

Benjamin Netanyahu er ikke for en palestinsk stat, vil jeg formode. Han er under et enormt press, omtrent alene mot verden, og spiller nå ballen tilbake til Obama. De såkalte palestinerne har takket Nei til en egen stat flere ganger. Når Jordan kontrollerte Judea/Samaria var det visst ingen "palestinere" som gjorde krav på området. Det var visst "ingen palestiner som eksiterte da".

Det er nok med ett krav til araberne for at det ikke blir aktuelt å godta en tostatsløsning; Anerkjennelse av staten Israel som en jødisk stat. Iflg (Mena) sier Hosni Mubarak at dette kravet alene ødelegger sjansene for fred, og det sier det meste - gjør det ikke?

Det eneste alternativet er å innlemme Judea og Samaria i staten Israel. Det gjør at Israel får grenser det er mulig å forsvare. Synd at araberne ikke tar imot sine egne, selv om det er mer enn nok av areal og de flere ganger har hatt akutt behov for arbeidskraft. 

http://en.wikipedia.org/wiki/Zuheir_Mohsen

Fred i midtøsten. Om man kjenner historien, om man kjenner innholdet i visse hellige bøker - så vet man kanskje at det ikke blir noen varig fred.

Iht Muhammed kan ikke to religioner leve side om side i region Midtøsten. Et område kan ikke avislamifiseres og det er en del av problemet. At et folk, som Allah har forkastet (jødene), plutselig slår seg opp, river seg løs fra 1900års undertrykkelse , og blomstrer (som ingen andre) nært kjerneområdet til Islam er et annet problem,  en teologisk kortslutning.

Sånn! Da skulle jeg tro at innlegget mitt allerede holder gjennomsnittsstandard for midtøsteninnleggene. En gjentar ofte korte kontroversielle mantrasetninger som om det skulle være fakta, en burde vite hvilke tær det er liktorn under.  MØ konflikten er av det mest ømtålelige som finnes å diskutere, og da bør en ha en "Vær-varsom-plakat" på hver eneste finger en bruker på tastaturet, og bruker en bare 2 fingre så bør en klistre en bunke under.  Om en velger å tråkke på disse tærne, så hadde nok de fleste meningsmotstandere likt om man tok seg bryet verdt å utbrodere en god del mer, først da blir det en fruktbar debatt etter min mening - ellers kan man likegodt la være. Beklager om jeg ødelegger tråden din Joswig. Jeg klarte ikke å dy meg, det er kun ment som en kritikk til debattkulturen, kanskje spesielt "midtøsten" og har ingenting med innlegget ditt å gjøre.

Takker for meg.

http://www.youtube.com/watch?v=zSphP9v4nPg

Det er faktisk ikke slik at "Israel" anerkjenner ideen om to stater, dette er noe alle de siste israelske statsministre har gjort. Det som er interessant er hvordan Netanyahu nå må balansere mellom presset fra en samlet verden, inkludert USA, og de høyreekstreme i hans egen regjering, som absolutt ikke ønsker opprettelsen av en palestinsk stat. På mange måter er Israel svært alene nå.

Likevel må man kalle en spade for en spade - dette kan ikke regnes for å være noe fremskritt i det hele tatt. Den eneste grunnen til at Natanyahu kan komme med slike uttalelser, er at både han og de høyreekstreme i hans regjering vet at en demilitarisert palestinsk stat aldri vil komme på tale - og hva fredsprosessen angår, har ikke akkurat Den arabiske liga eller palestinerne blitt spesielt imponert. Faktisk er de ganske provosert. Og med rette.

Selvfølgelig må Israel i en tostatsløsning ha visse sikkerhetsgarantier, det kan alle forstå. Men har man virkelig ikke lært noe som helst fra Versailles-traktaten? En demilitarisert løsning vil aldri kunne fungere i lengden; det vil bare være ydmykende og avle mer vold. F.eks. ønsker ikke Netanyahu at palestinerne skal ha kontroll over sitt eget luftrom. Ergo får man en palestinsk stat bare i navnet, og ikke i gavnet. Statsdannelse betyr nødvendigvis også suverenitet, og retten til å hevde denne.

Jeg synes det mest interessante ved talen til Netanyahu var at han ønsket å snakke med Beirut og Damaskus. Dét er noe hele Midtøsten trenger. 

To stater?

PM Netanyahu aksepterte i sin tale ideen om en palestinsk stat men la samtidig frem Israels betingelser for en slik stat. Betingelser som palestinerne aldri vil godta og dermed er vi like langt. Betingelsene er:

1. Israel skal være jødenes hjemland og Israel en jødisk stat. Dette er vel en selvfølge. Skal jødene kunne være et folk må de kunne være i flertall i sitt land og ta vare på sin egenart. Det samme gjelder jo for andre nasjoner.

2. En palestinsk stat skal være avvæpnet. Israels sikkerhet tilsier at en militarisert palestisk stat delvis inne i Israel og med åpne grenser mot arabiske naboland vil være en trussel. Erfaringen med mange kriger og intifadaer gjør også dette til en selvfølge.

3. Netanyahu vil ikke bygge nye bosetninger men gjør det klart at den halve millionen som er der må få lov til å utvikle seg. Jødene som tross alt bor i det historiske kjerneområde for jøder må også få lov til å få barn. Og de må få lov til å bygge å bo som andre mennesker i verden.

4. Jerusalem er jødenes evige og udelte hovedstad og skal fortsette å være det.

5. Noen åpning for såkalte palestinske flyktningers rett til å bosette seg i Israel er utelukket. Det ville ha ført til at jødene ble i mindretall i sitt eget land og dessuten er det ikke plass til dem.

Alt dette gjør at tanken om opprettelsen av en Palestinsk stat er helt dødfødt. I tillegg er det andre momenter som taler mot.

1. Det såkalte Palestina befinner seg på to geografiske områder, Vestbredden og Gaza som hver for seg styres av regimer som nærmest er i krig med hverandre, Fatah på Vestbredden og Hamas på Gaza-stripen.

2. Det har aldri eksistert en Palestinsk stat, historien om det palestinske folk er ikke mer enn 40 år gammel. Før det var betegnelsen "palestinere" ukjent. Det har derfor heller aldri vært noen palestinsk hovedstad eller eget palestinsk språk som er arabisk.

3. Palestinerne har i stor grad vært styrt av terrorister og det var de som bl.a. introduserte flykapringer og selvmordbomber i vår tid. Hamas som styrer i Gaza har et charter som er bygd på Islamsk fundametalisme og alt annet enn menneskerettigheter. Bl.a. skal den jødiske stat utryddes.

4. En Palestinsk stat er ikke økonomisk bærekraftig og ville måtte leve på overføringer fra andre land.

Når det ikke kan bli noen palestinsk stat for det blir det ikke, hva er da løsningen på konflikten i Midtøsten? Det er ikke godt å si men verdenssamfunnet må slutte å gi palestinerne slike forhåpninger. De arabiske landene må begynne å ta imot de palestinske flyktningene som ønsker å dra. Palestinerne er tross alt opprinnelig innvandrere fra disse landene og med all den oljen de har og med det store arealet de disponerer hadde det vært mulig hvis de ville. Isteden bruker de arabiske land etterkommere etter palestinske flyktninger som politisk pressmiddel uten tanke på undertrykkelsen det medfører. Egypt må presses til å åpne grensene til Gaza og ikke bare slippe gjennom våpen og terrorister. Man kan vel forstå at Israel vil holde Hamas ute men Gaza var inntil 1967 en del av Egypt og mange på Gaza-stripen har slekt i Egypt. Så jeg tror at manglende press fra de vestlige land og fra verdensopinionen mot den islamske og arabiske verden er hovedårsaken til at det ikke er noen fremgang på forhåpentligvis veien mot fred i Midt-østen.

Argumentene du fremfører er godt kjent i sionistiske kretser, men de blir ikke riktigere av den grunn.

Årsaken til spliden mellom Fatah og Hamas er å finne i Vesten. I 2006 var det som kjent valg i de palestinske områdene, og Fatah vant. Det var et demokratisk valg med internasjonale observatører. Ingen hadde noe vesentlig å utsette på gjennomføringen. Men Hamas vant, noe Vesten likte dårlig, og svarte med å pøse inn penger til Fatah som kunne kjøpe våpen og dermed forvise Hamas til Gazastripen. Norge var et av de få land som gjennomskuet hykleriet, og anerkjente Hamas. For hvorfor skal vi anerkjenne Nord-Korea og ikke Hamas, selv om vi misliker det meste av hva de står for?

Det er forsåvidt korrekt at det hittil ikke har eksistert noen palestinsk stat ved navn Palestina. Men fram til 1918 eksisterte det heller ikke noe Latvia. Det fantes heller ikke noe latvisk folk før på 1600 tallet. Er de ikke berettiget en egen stat fordi de kom sent på banen?

Du sier videre at en palestinsk stat ikke er økonomisk bærekraftig. Det vet vi vel ikke før de får prøve. Det vi imidlertid vet er at for hver liter vann en palestiner får bruke, får jødene bruke 42 liter. Det samme var tilfelle i Gaza når jødene hadde sine enklaver der. De hadde store drivhus og private svømmebassenger med et enormt vannforbruk, mens palestinerne var prisgitt stor vannrasjonering.

Idag lider "selvstyrte" Gaza under blokkade av livsnødvendigheter, med hus og bygninger i ruiner. De er uten mulighet for å bruke sitt eget luftrom. Forsøker palestinske fiskere seg ut fra landligge, blir de beskutt av israelske båter. Og så er det allikevel noen som undrer seg over at de kan sende noen raketter inn over israelsk territorium. Disse rakettene som Israel "måtte forsvare seg mot", har drept ca. 8 sivile israelere i løpet av 8 år. Det er like mange sivile som Israel drepte under den siste krigen i Gaza i løpet av et par timer.

Kåre Willoch har helt rett når han sier at løsningen på konflikten er å trekke seg helt ut fra okkuperte områder. Det er ikke bare løsningen for palestinerne, men løsningen for Israels dilemma. Og palestinske flyktninger bør ikke sendes til et tredje land - men tilbake til der de ble fordrevet fra.

De arabiske land har lovet Israel all den sikkerhet de ønsker hvis de bare vil etterkomme dette.

Men det vil de ikke.