02.09.10 kl. 19:52 skrev Ørnulf Tendeland:

Fred er mulig i Midt-Østen også

Jo Benkow uttalte en gang at i Palestinakonflikten står rett mot rett. Mer presist kan det neppe sies. Her ligger både problemet og løsningen. En fredelig løsning forutsetter nemlig partenes anerkjennelse av hverandres rett. Dette vil trolig bli lettere å oppnå dersom begge partene føler aksept fra omverdenen. Videre, når rett står mot rett, må begge parter være villig til å svelge noen kameler for å komme videre. Partenes opplevelse av støtte fra omverdenen vil være av avgjørende betydning for at de vil gjøre akkurat det.

The Geneva Initiativ er et initiativ tatt av professor ved universitetet i Geneve, Alexis Keller, den israelske politikeren Jossi Beilin og den palestinske politikeren Yasser Abed Rabbo i desember 2003. Initiativet peker på en løsning for Israel og Palestina som går ut på gjensidig anerkjennelse både politisk og territorielt, og et delt Jerusalem som hovedstad i begge stater. Flyktningeproblemet tenkes løst ved retur til et fritt Palestina (Vest-Bredden/Gaza) samt en viss økonomisk kompensasjon. En undersøkelse fra juni 2010 utført av the Hebrew University of Jerusalem og the Palestinian Center for Policy and Survey Research I Ramallah, viser at 49% av palestinerne og 52% av israelerne støtter en slik strategi. (kilde: Wikipedia-Geneva Accord). Selv om det også er motstand, bør dette kunne gi et folkelig fundament for en tostatsløsning. Hvis det er grunnlag i folket, vil folkets ledere letter kunne gi og ta for å komme fram til en løsning, og samtidig overleve politisk. Hvis det ikke er grunnlag i folket, blir de felt.

Selv om konflikten virker fastlåst, er det nok av eksempler bare i vår egen del av verden på at tidligere svorne fiender nå lever side om side i fred og fordragelighet. Riktignok først etter å ha svelget noen kameler. Ofte er det fornuftig at et tredje land tar initiativ til samtaler, slik som USA nå har gjort med å arrangere direkte samtaler. Det kan være fornuftig at andre land med relevant erfaring også kommer på banen, men inntil videre vil det trolig være klokt av Norge å holde seg i bakgrunnen. Et land som Finland har atskillig mer å fare med når det gjelder løsninger på grensespørsmål og flyktningeproblematikk. De har erfaring med dette fra sitt eget land, og med sitt eget folk (Karelen) samt internasjonalt. Den tidligere presidenten, Martti Ahtisaari, var i en årrekke fredsmegler og fikk Nobels fredspris for sin virksomhet i 2008. Finland er derfor kanskje det landet som best vil være i stand til å ha en meklerrolle.

Det alle land må bidra med, også muslimske, er å gi tydelig uttrykk for at begge parter har legitime retter i området.

02.09.10 kl. 19:52 skrev Ørnulf Tendeland:

Fred er mulig i Midt-Østen også

Jo Benkow uttalte en gang at i Palestinakonflikten står rett mot rett. Mer presist kan det neppe sies. Her ligger både problemet og løsningen. En fredelig løsning forutsetter nemlig partenes anerkjennelse av hverandres rett. Dette vil trolig bli lettere å oppnå dersom begge partene føler aksept fra omverdenen. Videre, når rett står mot rett, må begge parter være villig til å svelge noen kameler for å komme videre. Partenes opplevelse av støtte fra omverdenen vil være av avgjørende betydning for at de vil gjøre akkurat det.

The Geneva Initiativ er et initiativ tatt av professor ved universitetet i Geneve, Alexis Keller, den israelske politikeren Jossi Beilin og den palestinske politikeren Yasser Abed Rabbo i desember 2003. Initiativet peker på en løsning for Israel og Palestina som går ut på gjensidig anerkjennelse både politisk og territorielt, og et delt Jerusalem som hovedstad i begge stater. Flyktningeproblemet tenkes løst ved retur til et fritt Palestina (Vest-Bredden/Gaza) samt en viss økonomisk kompensasjon. En undersøkelse fra juni 2010 utført av the Hebrew University of Jerusalem og the Palestinian Center for Policy and Survey Research I Ramallah, viser at 49% av palestinerne og 52% av israelerne støtter en slik strategi. (kilde: Wikipedia-Geneva Accord). Selv om det også er motstand, bør dette kunne gi et folkelig fundament for en tostatsløsning. Hvis det er grunnlag i folket, vil folkets ledere letter kunne gi og ta for å komme fram til en løsning, og samtidig overleve politisk. Hvis det ikke er grunnlag i folket, blir de felt.

Selv om konflikten virker fastlåst, er det nok av eksempler bare i vår egen del av verden på at tidligere svorne fiender nå lever side om side i fred og fordragelighet. Riktignok først etter å ha svelget noen kameler. Ofte er det fornuftig at et tredje land tar initiativ til samtaler, slik som USA nå har gjort med å arrangere direkte samtaler. Det kan være fornuftig at andre land med relevant erfaring også kommer på banen, men inntil videre vil det trolig være klokt av Norge å holde seg i bakgrunnen. Et land som Finland har atskillig mer å fare med når det gjelder løsninger på grensespørsmål og flyktningeproblematikk. De har erfaring med dette fra sitt eget land, og med sitt eget folk (Karelen) samt internasjonalt. Den tidligere presidenten, Martti Ahtisaari, var i en årrekke fredsmegler og fikk Nobels fredspris for sin virksomhet i 2008. Finland er derfor kanskje det landet som best vil være i stand til å ha en meklerrolle.

Det alle land må bidra med, også muslimske, er å gi tydelig uttrykk for at begge parter har legitime retter i området.

02.09.10 kl. 23:56 skrev Terje Johansen:Vi vet at palestinere er det samme som filistrene i GT. Derfor er mitt spørsmål: Hvordan får man det til at palestinere har eller krever å være en nabostat i et område som aldri har vært deres? Palestinere har hverken noe del i Israel.