Registrer deg Logg inn
Erling Rimehaug
Samfunns–

redaktør

i Vårt Land
Innlegg: 212
Kommentarer: 271

Hvorfor skjermes Assad?

- 998 visninger Innlegg

Den forsiktige internasjonale reaksjonen på Assad-regimets massakre av egen befolkning er i ferd med å bli mer enn pinlig.

Akkurat nå skyter det syriske regimet med granater og raketter mot byen Homs, der de uten tvil også rammer sivile. Det er tredje dagen i offensiven mot denne byen. I løpet av året som er gått, er minst 5.000 drept.

Noen demonstranter, hovedsakelig eksilsyrere, har angrepet syriske ambassader rundt i verden. Men ellers har ingen gått ut i gatene for å protestere. Også de politiske reaksjonene er forholdsvis forsiktige. Det står i en pinlig kontrast til reaksjonene da Israel gikk inn i Gaza eller den militære intervensjonen i Libya.

En forklaring er selvsagt at de syriske myndighetene har sørget for at vi bare får grøtete mobilvideoer fra ubekreftede kilder, i stedet for fjernsynsbilder og rapporter fra reportere på stedet. Men selv regimet innrømmer nå at det skytes med tunge våpen i Homs, og ingen kan vel tro på påstanden om at det er terrorister og kriminelle gjenger som står bak. Det er ingen tvil om at Assad-regimet har forspilt sin legitimitet ved å møte protester med vold.

Men hva skal vi så gjøre? Å gå til militær aksjon i Syria har uoverskuelige konsekvenser, også i nabolandene. Syria er et stort og folkerikt land som ikke lar seg kontrollere med operasjoner fra luften, og det er lite som tyder på at den syriske hæren vil gi seg så lett. Det kan saktens vedtas internasjonale sanksjoner. De rammer sivilbefolkningen, men bryr regimet seg om det når de oppfatter at de kjemper på liv og død?

Russland sitter med nøkkelen. Russland vil beholde Syria som alliert. Det er i ferd med å bli en belastning internasjonalt å være Assadregimets støttespiller, selv om det enn så lenge synes å være populært på hjemmebane at Putin står opp mot Vesten. Å få Russland med på å presse fram Assads avgang er trolig den strategien som tross alt har best sjanse til å lykkes.

Det er i en slik sammenheng de manglende internasjonale reaksjonene får betydning. Så langt merker ikke russerne noe massivt press fra omverdenen fordi de støtter den syriske despoten. 

Nettleder

Olav Nisi
Innlegg: 6
Kommentarer: 371

Kjenner vi sannheten ?

Kommentar #1

Kjenner vi sannheten om Syria og Assad ? Har mannen alltid vært en despot, en Syrias Idi Amin ?   Kan det tenkes at  det er andre ting enn massenes  frihetsdrømmer som  ligger til grunn for oppstanden ?  Kan det  tenkes at det er religiøse fundamentalister som vil  innføre sin form for frihet, og får med seg folk ved å påpeke  synd og fattigdom angivelig påført av lederen og hans stab ?   Vi så et bilde av Assad og kvinner uten hijab, bare det må  være grunn nok til  et opprør.  Vi vet ikke hvordan det går i Egypt, og utviklingen i Libya er høyst usikker.  Kan det tenkes at bin Ladens arvtagere sitter å håper på at  FN og vesten skal lhjelpe til med å innføre et nytt diktatur, mye verre enn det som er ?

Njål Kristiansen
Innlegg: 34
Kommentarer: 3312

Kommentar #2

Det er nok å se på kartet, Rimehaug. Iran ligger i øst og der i gården er de livredde for at revolusjonen skal banke på døren. Alt dette er russisk-kinesisk geo-politikk. Det er fler enn Vesten som er redde for oljereservene. Kina har ikke råd til å sette seg i fare for å få reduserte oljeleveranser. Derfor vil ikke Kina rokke ved maktbalansen i området. De vet at om Syria faller kan både Saudi og Iran falle. Tenke seg til............... folket kommende vassende helt inn i maktens korridorer........... DET SKULLE TATT SEG UT!!!....... sett med kinesiske øyne?? Så de leker nok best med de som er likedan som seg selv. På ett vis går det an å se det logiske i at ett diktatur ikke støtter en demokratibevegelse i et annet land. Den dagen Kina og Russland blir eksportører av demokrati kan vi virkelig snakke om endringer på verdensbasis.

I Iran stunder det mot valg. De vil ha interesse av å få gjennomføre enda en farse. Det var så vidt båten bar for Revolusjonsgarden sist og denne gang blir det enda tøffere. Nei, det er ikke lett å være diktator om dagen.

Den vingeklippede arabiske liga har vist sitt sanne ansikt. Det er ikke vakkert. Først sendte de en observatør fra Sudan for å se om det var fred på gang eller om det ble kjempet på en grei måte. Med krigserfaringen den generalen har erhvervet ville det være rart om han så noe merkverdig i granatslagene som falt ned rundt ham. For han var nok det hverdags kost tenker jeg. I dag er ikke Den Arabiske Liga brukendes til noe annet enn som en NAV-ordning for avdankede lokalpolitikere ute av stand til å gjøre noe annet enn å gå ut og inn av teselskaper mens laknene flagrer rundt dem. Ikke akkurat det som trengs mest i hardt pressede og kritiske situasjoner nå for tiden.

Vesten kan ikke bombe. Da går Iran og Israel av skaftet og hisser opp hverandre. Det er en vanskelig situasjon, som bare kan løses ved at det syriske folk tar seg helt inn i de innerste sirkler i palasset i Damaskus og henter ut Assad. Han kommer ikke til å være i stand til å gå for egen maskin.

Del dette innlegget: