Registrer deg Logg inn
Oddbjørn Evenshaug
Innlegg: 14
Kommentarer: 23

Et selvsagt nei

- 350 visninger Innlegg

NTNU-styrets vedtak om å si nei til forslaget om akademisk boikott av Israel kan neppe sies å være uventet. Et boikottvedtak ville vært det reneste galematias av et universitet med respekt for seg selv om en akademisk institusjon. Det mest uventede i denne saken er at styret ved universitetet i det hele tatt tok opp saken til behandling. Forslaget burde allerede i utgangspunktet ha vært avvist.

Mange har advart sterkt mot å vedta det. Ikke minst har det vakt oppsikt at midtøstenforsker Hilde Henriksen Waage, har uttalt seg sterkt kritisk til forslaget. Hun mener bl a at det er helt nødvendig for historikere og forskere å kunne ha adgang til israelske arkiver, kunne reise fritt til Israel og ha besøk av og føre diskusjoner med israelske akademikere. Det er ikke universitetets oppgave å drive utenrikspolitikk, sier hun til Dagbladet. I Stortinget i går sa forskningsministeren Tora Aasland at et vedtak om boikott ville bryte med lovfestede prinsipper om akademisk frihet. Det er nesten flaut for akademia i Norge at en statsråd skal være nødt til å belære universitetsansatte om noe så elementært.

Magnus Husøy
Innlegg: 14
Kommentarer: 3356

Fint

Kommentar #1

Det er godt å høre at forslaget falt til jorden. Det er jo likevel trist at det i det hele tatt ble vurdert... Men, men, vi får håpe at dette tross alt er med på å styrke avfeielsen av forslaget - altså fordi man faktisk stemte over det...

Eivind Lundager
Innlegg: 22
Kommentarer: 49

Hvor ble det av bondevettet?

Kommentar #2

Det later til at de akademiske institusjoner rundt om i landet har hatt en temmelig høy sigarføring i sitt syn på Israel. Som medlem i Utdanningsforbundet tillot jeg meg å skrive en artikkel i fagorganet Utdanning nr.20/2009 (s.40) der overskriften var "Utdanningsforbundet og Israels moderne historie".

Vel å merke var dette var ment som et tilsvar til Studentsamskipnaden i Bergen og andre i Utdanningsforbundet (UDF) som åpenbart var sterkt inspirert av NTNU's forslag om boikott av Israel. Slik jeg forstår det, er studentene og mange andre med dem, forledet til å tro at vi har med en stat som ble opprettet i 1948. Tanken om at tidslinjen kanskje går tilbake til Abrahams tid, er åpenbart ikke tilstede. Det alene kunne vel også anses som en fornærmelse mot både muslimer, kristne og jøder, selv om tolkningen av Toraen blant disse tre grupper varierer.  

Nå skal en vel ikke tro det verste om akademikerne heller, verken i UDF eller NTNU. En kunne i det minste håpe at det ikke var Israels vilkår for å eksistere en ville til livs, men det er virkelig bekymringsfullt når det overhodet ikke blir markert tydelig. Den grunnleggende, historiske kunnskap om Israel, både fra oldtiden og i moderne tid, ser tilsynelatende ut å være totalt fraværende. Dersom det i utgangspunktet hadde vært noen årvåkne akademikere som kunne foretatt en kvalifisert, historisk drøfting over Israel som nasjon da NTNU først reiste forslaget, ville antagelig hele blemmen vært unngått. Da ville en forstått at Israel er det eneste velfungerende demokrati i Midtøsten, og at de områder det bråkes mest om, er på størrelse med Hedmark fylke. Faller ikke da enhver boikott på sin egen urimelighet? Kvalitetskontroller trenger heller ikke koste all verden: Her holdt det vel med kilder fra Store Norske Leksikon og kvalifikasjoner fra søndagskolen. 

"En dag når du blir stor, skal du stå oppreist for Israel!" sa Richard Nixons mor da han som liten satt på hennes fang. Dagen etter at nasjonen Israel ble opprettet,  ble landet angrepet av sine arabiske naboer og sto faretruende nær en total utslettelse. Arabernes parole var at jødene skulle kastes på sjøen. Samtidig under dette drama var det at den ikke så lite Israel-skeptiske president Nixon erindret morens ord. Var det barnelærdommen som reddet nasjonen i hine hårde dage?   

Evenshaug må få rett i at hele denne boikottfadesen var temmelig flau. Samtidig var det sannelig godt å høre at NTNU-akademikerne tok fornuften fangen og lyttet til vår forskningsminister. Hun er visstnok fra en vakker gård på Jæren. Tora Aasland brukte nok det hun hadde derfra: En håndfull bondevett.

Magnus Husøy
Innlegg: 14
Kommentarer: 3356

RE: Hvor ble det av bondevettet?

Kommentar #3
13.11.09 kl. 21:16 skrev Eivind Lundager:

En kunne i det minste håpe at det ikke var Israels vilkår for å eksistere en ville til livs, men det er virkelig bekymringsfullt når det overhodet ikke blir markert tydelig.

---

Hei Eivind. Det er dette punktet som er det mest skremmende med hele saken (og debatten forøvrig). Jeg får nemlig inntrykket av, både "her og der" blant Palestina-aktivister og folk som argumenterer "mot" staten Israel, at det ikke bare er Israels overgrep de vil til livs - men også hele statens eksistens og rett til å eksistere.

Dessuten hører man fra tid til annen noe som nesten har blitt et "mantra" blant enkelte Palestina-aktivister, nemlig at "Israel ikke kan dømmes etter samme kriterier som resten av verdens stater, fordi Israels overgrep/ugjerninger er mye verre enn alle andre staters overgrep/ugjerninger". Jeg må si at jeg "får kaffen i vrangsstrupen" (vel, jeg drikker ikke så mye kaffe men...), når jeg hører og leser slikt. Man kan jo undre seg både gul og blå over hvordan tilsynelatende oppegående mennesker kan hoste opp slike påstander og tanker...

Del dette innlegget: