Lars Sponheims uttog av politikken blir symbol for den nye todelingen i norsk politikk: Nå har vi endt opp med en rød og en blå blokk.
Arbeiderpartiet er blitt nesten enerådende på den røde siden, med en oppslutning på nesten seks ganger SVs. Den blå fløyen er derimot delt noenlunde på midten. Fremskrittspartiet er størst, men det er Høyre og Erna Solberg som har markert seg som den samlende kraften.
Høyre og Fremskrittspartiet gir nå Lars Sponheim skylden for at det ikke ble noe borgerlig flertall - og det kan jo virke som også velgerne har straffet Sponheimen for sin manglende vilje til å skape en samlet borgerlig blokk.
Men Venstre - og Kristelig Folkeparti - står i en skvis her. De har nok mistet velgere som ville ha borgerlig regjering til Høyre - kanskje også til Frp. Men de har trolig også mistet velgere som ikke ønsket innflytelse til Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet. Dette er et dilemma det ikke fantes noen god vei ut av.
De sakene sentrumspartiene slåss for, har druknet i regjeringsdiskusjonen. For oss som er opptatt av disse sakene, er det et nedslående resultat.





