Kommentér innlegget «Gjentar suksessoppskriften»Forsøket på å fremstå statsmannaktig kledde ikke Siv Jensen. Nå tørker partiet støv av suksessoppskriften fra 2005.
Hvor lurt var det av Erna Solberg å stige opp på bordet og la seg avbilde sammen med Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten i VG? Svaret får vi først neste mandag. Men en ting er sikkert, "stuntet" har gitt Siv Jensen en gyllen sjanse til å komme på offensiven.
Skillelinjer. I hele går langet partilederen ut mot Bondevik-partiene, som hun liker å kalle dem. Allerede på TV 2-nyhetene ga hun klar beskjed: Det er ikke aktuell politikk å la Lars Sponheims fem prosentsparti overstyre det største partiet på borgerlig side.
Det fortsatte på Pål T. Jørgensens partilederutspørring. På spørsmål om hun kommer til å støtte et budsjettforslag fra en sentrum-høyre-regjering gjorde Jensen gjorde det klart at Frp fra nå av vil stemme for det de er for og mot det de mot. Oversatt i praktisk politikk er ikke budskapet til å ta feil av. Frp har ingen planer om å være noe støtteparti for en Høyre-, KrF- og Venstre-regjering.
Jensen hevdet at forskjellen mellom Bondevik- og Stoltenberg-regjeringene var minimale. Gjentatte ganger banket hun inn mantraet om at skillelinjene i norsk politikk ikke går mellom de borgerlige og rødgrønne, men mellom Frp og alle de andre.
Reprise. Budskapet fra Frp-leiren lyder på mange måter som et ekko fra 2005, den gangen Carl I. Hagen startet sin personlige vendetta for å bli kvitt Bondevik. Strategien var omstridt, men falt ut over valgkampen i god jord hos velgerne. I løpet av de siste to ukene løftet Frp seg kraftig på meningsmålingene. Partiet fikk en oppslutning på valgdagen på 22,1 prosent, det beste resultatet noensinne.
Erna Solberg forsøkte i går å avdramatisere situasjonen ved å si at partiet ikke har slått av hånden av Frp. Om det var Siv Jensen som ikke ville forstå, eller om hun rett og slett har skjønt det, er det vanskelig å mene noe krystallklart om nå. Men det er påfallende hvordan Høyre har sluttet å snakke om Frp de siste ukene. Sterkt oppmuntret av gode meningsmålinger har Solberg i sterkere og sterke grad lent seg mot sentrumspartiene.
Spenningsmomentet blir om Frp opplever samme løft på slutten som for fire år siden. Ingen bør bli overrasket om så skjer. For er det noe mange velgere oppfatter som urimelig så er det nettopp at småparti som Venstre og Kristelig Folkeparti overstyrer Frps mange velgere. På grasroten hører en også ofte at det nå er på tide at Frp får prøve seg.
Tydelig. I går var Siv Jensen igjen krystallklar på partiets kjernesaker: strengere asylpolitikk, de mange utfordringene med et flerkultuelt samfunn og massiv bruk av oljepenger. Motstandere av partiet vil nok peke på at Frp-lederen ikke hadde gode forklaringer på hvordan partiet skal klare å finansiere 70 milliarder i skattelette hvert år. Men det er ikke sikkert det gjør så mye. Utsagn om at vi heller bør investere noe av oljepengene hjemme i Norge fremfor i utelandske aksjeselskaper, går trolig rett hjem i Frp-land.
Det ble en god dag på flere arenaer for Frp i går. Etter flere oppslag i Dagbladet om at Frp ikke vil bruke Carl I. Hagen, dukket den gamle ringreven opp i Tabloid i går. Temaet var blant formannens gamle favoritter – eldreomsorg. Hagen dundret løs på sitt budskap om å la pengene følge pasienten, om at staten må overta eldreomsorgen og at stortingsforliket om verdighetsgaranti ikke er verdt papiret det er skrevet. Kronen på verket kom da Hagen viste til hvordan staten hadde klart å huse 18.000 asylsøkere på rekordtid. Er bare viljen på plass, så får en til det meste, mente Hagen.
Borgerlig rot. Det kan se ut som om Frp inspirert av dårlige meningsmålinger har dempet sin rolle som ansvarlig regjeringsparti. Tydeligheten er tilbake, og fronten mot de andre borgerlige partiene skjerpet. Det store spørsmålet blir hvordan taktikken virker inn på det endelige valgresultatet. For fire år siden fikk Hagens taktikk mye av skylden for at det borgerlige flertallet røk. Nå kan de ikke-sosialistiske partiene være i ferd med å rote det til igjen. En meningsmåling på TV 2 i går ga de rødgrønne et knappest mulig flertall.
Er historien i ferd med å gjenta seg?
