Kommentér innlegget «Hvis Jesus var statsminister»Ingen synes det er greit at barn dør av fattigdom. Likevel gjør millioner av barn nettopp dette hvert år. Mellom 2000 og 2007 døde det 70 millioner barn under fem år, ifølge UNICEF. Mange av dem døde av naturlige årsaker, men flertallet av dem døde av årsaker som lett kan unngås; sult, mangel på rent vann, dårlig sanitærtilbud og sykdommer som enkelt kan forebygges eller behandles. Over en milliard mennesker mangler nok mat.
Mye har allerede blitt utrettet takket være den global innsatsen som ha blitt gjort for å hjelpe verdens fattige. UNICEF, WHO og Røde Kors har i samarbeid med afrikanske myndigheter redusert dødsfall fra meslinger med 91 prosent. I år 2000 døde rundt 396 000 mennesker i Afrika av denne sykdommen. I 2006 hadde tallet blitt redusert til 36 000. To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand. Utdeling av vitamin A-kapsler, som i stor grad blir gjort gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn. Titalls millioner barn har fått utdanning takket være u-hjelpen som er blitt gitt. Mange flere eksempler kunne ha blitt trukket frem.
Det er ikke nytteløst å hjelpe. Men om vi ønsker å radikalt forbedre levestandaren til verdens fattige er vi nødt til å gjøre langt mer. I 2006 brukte de rike landene to og en halv ganger så mye penger på landbrukssubsidier som de ga i u-hjelp. Globalt blir det brukt over ti ganger så mye på militære formål som på bistand. Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar med bistand og gjeldsslette målt i 2003-verdier. Det er mye i seg selv, men hvis vi deler på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år. Hvis vi ser samlet på landene som mottar bistand viser statistikk fra 2003 at det i snitt ble gitt under 10 dollar per innbygger i mottakerlandene. Summene som gjennom historien har blitt gitt til bistand er i seg selv store, men ikke sett i forhold til utfordringene de er satt til å løse.
«Å tredoble avlingene er lett. Å fem-seks doble avlingene er absolutt mulig. Potensialet for matproduksjon i Afrika er enormt» har Torleif Enger, tidligere direktør i Yara, uttalt. Det er ingen tvil om at Afrika har et stort potensial til å øke matproduksjonen sin hvis flere bønder får tilgang på billig kunstgjødsel, og annet moderne utstyr. Dette kan bistand sørge for, men da må de nødvendige pengene settes av.
Mange land i Afrika har alt for dårlig infrastruktur. Med nok utviklingshjelp kan vi sørge for at hele kontinentet får tilgang på strøm, internett, mobilnett og et tilfredsstillende transportnett. Det er ikke et spørsmål om hvorvidt det lar seg gjøre eller ikke, men om hvorvidt vi er villige til å betale for det.
72 millioner barn mangler fortsatt utdanning, og vi mangler millioner av lærere om vi skal få skaffet skoleplasser til alle sammen. Også dette er et problem som i stor grad kan løses ved å bruke nok penger på bistand, slik at vi får råd til å finansiere byggingen av skoler, utdanningen og lønningen av lærere, og alt det andre som skal til.
Millioner av barn dør fortsatt hvert år fordi de ikke er vaksinert eller fordi de ikke får behandling mot kurerbare sykdommer. Flertallet av dem kan reddes ganske billig. Å bedre helsetilstanden i fattige land er rimelig enkelt, noe innsatsen som allerede har blitt gjort har vist. I 2005 annslo en studie fra WHO og UNICEF at vi mellom 2006 og 2015 ved å dekke finansieringsgapet for vaksiner på 11 – 15 milliarder dollar ville kunne redde ti millioner menneskeliv. I begynnelsen av 2009 var det fortsatt et finansieringsgap på om lag 11 milliarder dollar.
Norge er et av verdens aller rikeste land. Selv før finanskrisen hadde vi en prisnivåjustert BNP per innbygger som var 47 prosent høyere enn i Sverige, 49 prosent høyere enn i Danmark og 59 prosent høyere enn i Storbritannia. Vi var ikke fattige i 1990, men i snitt hadde vi da et forbruk per innbygger på under to tredjedeler av hva det er i dag. Såklart er det flott å bli rikere, men er det ikke andre som trenger pengene mer enn oss selv?
I den nye boken Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige og tilhørende webside www.oljefondettilbistand.com foreslås det at vi gjør pensjonsfondet om til et solidaritetsfond hvor pengene brukes på helse, utdanning, modernisering av jordbruket, utbygging av infrastruktur og andre utviklingsfremmende formål i fattige land. De tre hovedpoengene i boken er:
1. Bistand virker. Bistanden som er blitt gitt har allerede gitt omfattende resultater, men fordi alt for lite bistand er blitt gitt har heller ikke nok blitt utrettet. Åpenbart finnes det eksempler på dårlig u-hjelp, men at bistand alt i alt hjelper verdens fattige er det ingen tvil om.
2. Ved å bruke oljefondet på bistand kan vi utrette veldig mye. Millioner på millioner av mennesker kan få tilgang på rent vann, utdanning, osv. Millioner på millioner av menneskeliv kan bli reddet. Og millioner på millioner av mennesker kan bli løftet opp av fattigdom. Oljefondet har mulighet til å være en betydelig bidragsgiver til økonomisk vekst i flere fattige land om det brukes på bistand.
3. I Norge vil vi klare oss bra økonomisk også uten oljepengene. Vi vil trolig fortsette å være minst like rike som andre Vest-Europeiske land, og vil i værste fall oppleve et ubetydelig fall i levestandard.
Å anslå hvor mye som kan utrettes ved å bruke oljepengene på bistand er vanskelig å gjøre med nøyaktighet, men boka gjør klart at det er liten tvil om at vi kan oppnå imponerende mye. Blant annet kan gi flere titalls millioner barn utdanning, gi flere hundre millioner mennesker tilgang på rent vann og redde over 40 millioner barn fra å dø!
Som jeg påpekte i mitt forrige innlegg her på verdidebatt understrekes det mange steder i evangeliene at vi skal ha omsorg for de fattige. «Alt dere gjorde mot én av mine minste brødre, det gjorde dere mot meg» sa Jesus (Mat 25:40). Samtidig vet vi at 70 millioner barn under fem år døde mellom 2000 og 2007. Hver dag dør 25 000 nye barn under fem. De fleste av dem dør av årsaker som lett kan forebygges; sult, mangel på rent vann, dårlig sanitærtilbud og mangel på helsetilbud. Historien om Jesus og den rike mannen gjentaes flere ganger i evangeliene. Jesus blir stoppet av en mann som spør om hva han skal gjøre for å få evig liv. Jesus svarer: «Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor». Den rike mannen svarer: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung». Jesus ser på ham og sier: «En ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen». I Lukas-evangeliet, kapittel 12, sier Jesus til disiplene sine: «Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger».
Alle burde mene at oljefondet bør brukes på de som trenger det mest; verdens fattige – fremfor å bruke det på noen av de som trenger det minst; fremtidige pensjonister i et av verdens aller rikeste land. Spesielt burde kristne mene dette – ikke bare fordi det er moralsk riktig, men fordi det påbys av bibelen. At man skal ha omsorg for de fattige og hjelpe de som er i nød, som er uforenelig med å bruke oljefondet i et av verdens rikeste land fremfor å bruke det til å hjelpe de som trenger det, understrekes minst like tydelig som mange av budene som det anses som en selvfølgelige at må følges av gode kristne, og langt tydeligere enn for eksempel motstand mot homofili.
La oss som et tankeeksperiment se for oss at Jesus var statsminister i Norge. Hvordan ville han forvaltet rikdommen vår? En ting er helt sikkert: Han ville ikke nøyd seg med en prosent av BNP til bistand, som er det vi gir i dag, eller to prosent for den saks skyld, som er hva KRF mener vi burde ha som et langsiktig mål.
Vil KRF være modige nok til å mene at oljefondet burde gå til bistand? Det ville ikke bare vært hva et hvilket som helst parti som ønsker å føre en politikk som er til det beste for menneskeheten burde mene, men det ville også vært i tråd med det som er selve hovedpoenget med Kristelig Folkeparti; å stå for en politikk basert på kristne verdier.
Det er ikke bare KRF som burde mene at oljefondet skal brukes til å hjelpe verdens fattige. Den Norske Kirke burde også komme på banen. Kirkens oppgave er ikke å inngå kompromisser eller la meningene sine påvirkes av hva som for tiden er vanlig å mene i det politiske Norge. Kirken må tørre å ha kontroversielle politiske meninger når det så til de grader er både moralsk riktig og i tråd med den kristne tro. Dette burde ikke bare være en sak for statskirken, men også for alle frimenigheter rundt om i landet.
I Bibelen blir Jesus spurt om hvilket bud som er det største i loven. Han svarer: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene». Dette siste budet er et bud som alle burde strekke seg så godt vi kan etter å følge (også de av oss som i likhet med meg ikke er troende). Ikke minst når vi tar politiske avgjørelser.
Er det ikke på tide at kristen-Norge på grunnlag av Jesus sitt påbud om nestekjærlighet samler seg om å bruke oljefondet til å hjelpe de som trenger det mest?
