Når kravet om å kalle seg kristen tas bort i partiets definisjon av tillitsmenn, er det bare å håpe at det ikke misforstås av partiets usikre velgere. Jeg tror at mange dessverre ikke sikre på at tillitsmenn som ikke er "personlige" kristne, er til å stole på. Er det ikke mange som i "kristelig" ser partiets politikk som et kristent vitnesbyrd? I vitnesbyrdet er det også å være mot alkohol, gå inn for en skole og barnehage med sang og undervisning om Jesus, mot abort, osv.? Hva betyr menneskeverd, nestekjærlighet, forvalteransvar? Fuglene må vite.

I alle fall er det interessant å se hvordan bestreber seg for å bli som alle andre. Det er i alle fall vanskelig å se KrFs unike identitet. De sier de er opptatt av verdier, men det gjelder for alle partier i Norge....

Bra! Hva som er folks tro, burde ikke ha noe å si for politikken. Poenget er jo verdisynet dems og hva de mener og gjør politisk =)

KrF er et politisk parti, ikke en forkynnende organisasjon eller en menighet. Partiet skal fremme kristen praksis og verdier, ikke kristen tro. Hvis andre enn bekjennende kristne vil kjempe for den samme praksis er jo det veldig bra. En kan komme til samme konklusjon om hvordan man skal prioritere pengebruk, hvilke verdier en vil satse på, hvilke mål en har, selv om en har ulik bakgrunn for konklusjonene. Derfor tror jeg det er bra om bekjennelsesparagrafen fjernes.

 Er det ikke slik at det nettopp er kristendommen som er en del av verdigrunnlaget til KrF.? Da burde jo dette flagges mer enn noe annet partiet står for. 

Med bekjennelsesparagrafen erkjennes det at personer med kristen tro kan ha forskjellige politiske oppfatninger. Det er et KrF med bekjennelsesparagraf som aksepterer nestlederens gjentatte sololøp i konflikt med partiprogrammet. Jeg synes det vitner om raushet. KrF med bekjennelsesparagraf hevder ikke at kristne ikke kan tilhøre andre politiske partier. Aldri har jeg hørt KrF i politisk debatt antyde at partiet har monopol på å organisere kristne. Det finnes eksempelvis en flott organisasjon for kristne sosialdemokrater - Kristne Arbeidere.

Men strategiutvalget vil altså ha bort bekjennelsesparagrafen, og skaper med det en konstruert problem for å avlede oppmerksomheten fra problemstillinger som ikke adresseres, og som hadde vært der uansett.

I stedet oppfatter jeg det slik at lojaliteten skal være til partiprogrammet og de såkalte kristne grunnverdiene menneskeverdet, forvalteransvaret og nestekjærligheten. Disse verdiene vil altså KrF ta et tettere monopol på, ved å kreve forpliktelse på hvordan disse fremstilles i KrFs ideolog og politiske program.

Det er mye ryddigere og realt å legge til grunn forpliktelse om kristen tro og bekjennelse, med raushet for at dette kan lede til forskjellige politiske konklusjoner, fremfor å fjerne denne forpliktelsen, til fordel for et strammere partiregime.

Om ikke partistrategene ser denne kortslutningen, så tror jeg definitivt at  media og velgerne, som det søkes aksept hos, kommer til å se dette.

Slik jeg oppfatter det, har ikke KrFs strategiutvalg foreslått å "fjerne bekjennelsesparagrafen". De foreslår jo at paragraf 2 fortsatt skal være der. Men de har foreslått å endre den. Da blir den ikke en "bekjennelsesparagraf", men heller en "lojalitetsparagraf". Og det er vel det den er; bekjennelseskravet er der for å sikre at tillitsvalgte skal være lojale mot verdier og program.

Men så har altså flere og flere etterhvert innsett at trosbekjennelsen egentlig ikke hører hjemme i et politisk parti, men i menigheten. Derfor er det ryddig av strategiutvalget å foreslå å endre lojalitetsparagrafen. Det er også modig fordi vi har hørt at mange i partiet advarer sterkt mot endring (eller som de - og VL - misvisende sier: fjerning).

Jeg mener at endringa av lojalitetsparagrafen er riktig og ryddig for å fullføre ryddejobben med å klargjøre at KrF ikke er en menighet, men et politisk parti.

Og de som hevder at dette endrer KrFs verdigrunnlag, røper manglende kunnskaper om hvor verdigrunnlaget er beskrevet. Det ligger nemlig ikke i §2, men i §1, i verdikapitlet i programmet og i kristendemokratisk manifest.

Hvorvidt bekjennelsesparagrafen fjernes eller ikke er helt irrelevant. KrF er fylt til randen av leppekristne (dvs. slike som bekjenner troen uten å være frelst) allerede, og det hele begynte med Kjell Magne Bondeviks forvrengning av partiet til et sosialistisk parti.

Mener du at det kan være det samme så lenge Bondeviks sosialistiske profil omformet til KrF til å bli noe annet enn frelsens parti? 

"Det er ikke lett å være kristen i politikkens verden, men politikken trenger mennesker med tro”, uttalte den tidligere EU-parlamentarikeren, briten Terry Wynn. i et avisintervju for en tid tilbake. Så enig.

Ut fra den tankegangen synes det rimelig at et parti som kaller seg kristelig også har tillitsvalgte som deler den kristne tro. Derfor er jeg uenig med KrF`s strategiutvalg som   ønsker bekjennelsesparagrafen erstattet med et lojalitetskrav.

I så fall løper man nok en stor risiko.

Ikke FRELSENS parti, men et parti som kjemper for det Bibelen står for.  Noen tror Bondevik var interessert i det, men det er feil. Bondevik hadde ett program. Seg selv først og seg selv sist, akkurat som alle andre sosialister.

 :::

Man kan sikkert kalle Bondevik for mye, men sosialist er vel liksom ikke det som dukker opp først.  Skjønt har man vill nok fantasi og i tillegg muligens er en smule inspirert av Dan Browns bøker så er det vel greit å slenge rundt seg med både sosialist og det som verre er.

Er du sikker på det, Rolf Egil? I 1968 var det like før Bondevik meldte overgang til Sosialistisk Folkeparti. Kun en iherdig overtalelse fra Lars Korvald fikk han til å bli i partiet, men da for å radikalisere KrFU. Les mer i denne kommentaren.

 :::

60-tallet var det radikale tiåret, og noen og enhver har nok synder å bekjenne i så måte.  Men ingen ved sine fulle fem vil finne på å kalle Bondevik anno 2010 for sosialist?  Jeg stemte Sp i 1987.  Gjør det meg til en bonde?

Siden han tok over ledelsen i 1983, tror jeg ikke det er noen annen person som har dratt KrF i sosialdemokratisk retning. Før den tid kunne man si at KrF på mange måter var verdikonservativt, men det er lite igjen av dette nå. Jeg sier ikke at Bondevik er sosialist, men hans og partiets filosofi er preget av kulturell marxisme.

 Men denne kulturelle marxismen har til gjengjeld gjennomsyret vårt samfunn på så mange områder.  Det er vel ikke mange partier som ikke er påvirket av den.

Nei, det gjør deg til sosialist, i og med at SP er et sosialistisk parti.

 :::

Skøyern!