verdidebatt.no

Hva er det med VL sitt innbitte korstog mot Frp?

Kan hende undertegnede oppfattes som FrP sin forsvarer her på bloggen. Det er i såfall feil. Jeg har aldri stemt på Frp, og kommer vel trolig heller ikke til å gjøre det. Det kan være symptomatisk for debatten og den politiske situasjonen.

Mange av oss blir utfordret og provosert til nettopp å peke på nyansene eller unyansene og ender opp med stadig å måtte "gå i krigen", ikke for Frp som parti, men for Frp som en akseptabel deltaker i en bred borgerlig regjering. 

De som ikke respekterer Frp som et seriøst, skikkelig - og nå også ansvarlig parti, på linje med hvilke som helst annet parti, begår i beste fall en grov undervurdering, og i verste fall en stor feil.

Mange av oss som i sjel og sinn støtter andre partier på den borgerlige siden, begynner å gå lei - av den frenetiske og tilsynelatende irrasjonelle motstanden mot å samarbeide med Frp.

Mens småpartier som V og KrF bruker energi på markere motstand, feier Frp ufortrødent videre på sin ferd mot mulig regjeringsmakt. Det er ikke lett å forstå strategien. Halmstrået er naturligvis en strategisk vippeposisjon. Det kan være et høyst usikkert spill.

Jeg er blant VL's torfaste lesere - også papirutgaven, og setter stor pris på den gode veridprofilen. Og jeg kan faktisk forstå at liberalisme ikke redaksjonens foretrukne isme, men når det kommer til politsike allianser, så er det rart med det. Noe spiser fluer mens andre svelger kameler. Det gjelder å komme seg noen lunde helskinnet igjennom prosessen fram mot makt og posisjoner.

Når KrF er så kresne i "matvegen" at de avstår fra å fortære noen av de forannevnte av Guds skapninger, velger de seg bort fra makt og innflytlse. Det gir andre større innflytlese - også når de store verdispørsmålene skal avgjøres.

Velkommen til bords!:) 

Jeg reagerer også på Vårt Lands vinkling av Frp. Jeg tror jeg aldri har lest en VL-artikkel som skriver positivt om noe Frp har sagt eller gjort. Nå er jeg forøvrig heller ikke FRPer.

God kveld(?) Danielsen og Drange.

Jeg er enig i det du skriver om inntrykket av Vårt Lands dekning og omtale av Frp Danielsen. Jeg sitter igjen med de samme erfaringene etter noen år som trofast leser. Jeg har aldri stemt på Frp, og kommer nok ikke til å gjøre det til høsten heller, men når det er sagt så håper jeg at Krf kommer i flertall (og samarbeid) med Frp. Dessuten holder jeg døra på gløtt i forhold til å stemme på Frp en gang i framtida, men det vil avhenge veldig av hvilken vei det går med bl.a. Krf, samt også selve Frp. For øyeblikket er nok det viktigste å bryte det sosialistiske hegemoniet i Norge slik at det kulturelle hærverket blir stoppa.

Vennlig hilsen

Magnus L. Husøy, Trondheim

Nå er vel du eldre enn meg, men jeg er likevel gammel nok til å huske FrP slik det var før det ble er betydelig parti. Jeg husker de demokratisk tvilsomme utrenskningsprosessene Hagen kjørte mot de som nå er Demokratene. Jeg husker også hvordan han i årene før det hadde bygget sitt politiske grunnfjell nettopp på de kreftene som ble rensket ut - virkelig mørkebrune krefter.

Institusjonen FrP ser jeg som et gjennomgripende kynisk, populistisk parti, som ikke bryr seg om hvilke holdninger de legitimerer i sin jakt på makt. At resten av stortinget ser ut til å mene det samme, tar jeg som argument for at dette synspunktet stemmer: De som jobber med dem hver dag kjenner antagelig FrP mye bedre enn meg.

For at de igjen skal bli aktuelt som et ikke-motbydelig parti for meg, holder det ikke med fagre ord fra den nye partilederen (unnskyld, "partiformannen"). Da må det ha bevist sin omvendelse i regjering, og den sjansen har jeg ikke tenkt til å ta!

Mitt anliggende er ikke å forsvare Frp, men å peke på at også dette partiet vil kunne være en fullgod og akseptable samarbeidspartner på borgerlig side.

Hvis en skal se på partihistoriene, så blir det lett en "grøsser". Når det gjelder utrenskninger blir Frp i f.h.t. f.eks. Ap en søndagsskole - for å omskrive Håkon Lie.

De fleste partier har nok en lite stolt histore både når det gjelder saker og prosesser. Mange skjemmes nok litt over egen historie. Verden går videre - heldigvis.

Et interessant poeng er det faktum at flere saker som Frp har kjempet for i tiår, og som de er blitt hundset og hånt for av andre partier, etter hvert av de samme partiene er blitt fremmet som sine egne saker - eller de har støttet disse sakene i Stortinget.

I partiets tidlige historie var det nok grunnlag for å harselere litt over "bygdetullingpartiet", men det begynner å bli lenge siden. Når harselasen og nedlatenheten har fortsatt - helt fram til i dag, så er det nok heller av engstelse, både fordi partiet faktisk er blitt stuerent, profesjonelt og dyktig og at det har fortsatt å vokse på bekostning av de andre partiene - altså at det er blitt en farlig konkurrent.

Jeg mener at Krf heller burde kaste inn håndkleet og sette seg til bords med Frp og drøfte vilkårene for et regjeringssamarbeid, i stedet for å fortsette å kjemepe mot. Det kan synes som en kamp mot vindmøller.

Undres du aldri på hvorfor f.eks Dagfinn Høybråten er så bestemt på at dette er uaktuelt? I KrF rundt om kring i det vide land er det mange som ønsker regjerinssamarbeid med FrP, men hos de som er på tinget, og faktisk kjenner FrP og dets politikere best, så er det bannlyst. Da lurer jeg på om det ikke er en grunn for det.

Kanskje grunnen er at FrP fortsatt er et bunnkynisk parti, slik det var når Hagen bygde sin base?

Tar en for seg de rød/grønnes forhold til verdipolitikk, er det god grunn til å bli betenkt.. Et systematisk arbeid for avkristning. Dette burde fremtvinge et brennende spørsmål: Hvordan skal en ta bedre vare på de norske verdirøtter i et flerkulturelt samfunn? Jeg ble for en tid siden  besnæret av uttalelsen fra ansvarlig redaktør i Korsets Seier, Anne Gustavsen forleden om felles opptreden fra V,H og KrF: « Med en ny borgerlig trepartiregjering ville vi i det minste få satt på bremsen i forhold til en systematisk avkristning av landet vårt». Jeg hadde håpet at FrP også kunne komme inn i det gode selskap som bremsekloss.Men etter helgens landsmøte i partiet er jeg vonbroten.Jeg hadde i lengste trodd at partiet ikke ville gå inn for aktiv dødshjelp, og at de ville ha omkamp om eksteksapsloven. Men nei.  Og dermed har  FrP slamret døra  igjen for regjeringsamarbeide. selv om det blir ikke-sosialistisk seier. Det må også bli vanskelig for H å svelge "Frp-pillen". Dermed er det vel enda større fare for at Stoltenberg får fortsette.

Men uansett  burde helgens landsmøte til FrP gi medlemsras og overgang til de tre andre borgelige partier. Kan kristne lenger stemme på "dødshjelpartiet"

Odvar Omland

Seniorpoltiker (KrF)

Korneliussen,

Jo, jeg undres stadig på hvorfor KrF-ledelsen er så bestemte på at et bredt borgerlig samarbeid er uaktuelt. Skulle gjerne hatt en god begrunnelse, men så langt har ingen greid å kommunisere en god (nok) begrunnelse for den bastante avvvisningen.

Begrunnelsen ligger nok et annet sted enn i erfaringene med Frp på Stortinget. KrF er like taktiske og "kyniske" som alle andre partier. Det må man være i en kynisk verden - som i politikken.

Har sett analyser - også i VL - som går på at det er et valg mellom to onder. Et samarbeide med FrP, vil føre til frafall i én velgerguppe, og det motsatte vil føre til frafall i en annen velgergruppe. Resten blir ren matematikk og taktikk.

Konlusjonen er at en vil miste færrest av KrF sine velgere ved å ikke samarbeide med Frp i regjering. Når dette skal begrunnes (for det må man jo), pekes det på de (alt for) store politiske forskjellene mellom de to partiene.

Viser i denne sammenheng til en interessant artikkel på dagens nrk.no:

Det er valgkamp, partiene finsliper sin egen politikk og forsøker å markere forskjellene i politikken. Men de forskjellene er små... Det skriver førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

 http://www.nrk.no/nyheter/1.6622357

Omland,

Har respkt for dine syspunkter - og er enig i at det er skuffende at Frp går inn for aktiv dødshjelp.

En ting er at jeg personlig er uenig med Frp i dette, men det som også er bekymringsfullt, er at det bidrar til å komplisere en bredest mulig borgerlig regjering etter valget til høsten.

Imidlert er det slik at Frp p.t. er alene om dette standpunktet. Da blir det uansett ikke vedatt på Stortinget (med mindre Frp får rent flertall - noe som jo er uralistisk). Dødshjelpspørsmålet kan dermed legges til side.

Dersom KrF ønsker størst mulig innflytelse på verdispørsmål, bør de søke makt. Det skal, som kjent kjent forhandles før det dannes regjering. Dette har KrF lang erfaring med - og de er dyktige. Slik sett kan dødshjelpsaken være et argeument for at KrF burde gå i regejrring med Frp. Ville en regjering der KrF er med vedta aktiv dødshjelp? Svaret er nei, og dermed et ja til regjeringsamarbeid.