Fremskrittspartiet vil i regjering for å forandre Norge til et land i Frps bilde. Derfor kastet ikke Siv Jensen bort tida på å snakke om samarbeid med andre.

Fremskrittspartiet går til valg som et eget regjeringsalternativ. Man gjør ikke noe forsøk på å bygge flertallsalternativer. Frp ønsker å presentere seg som det eneste virkelige alternativet, og samle velgere på det. Det er jo dette Venstre og Kristelig Folkeparti har tatt konsekvensen av.

------------------------------------

Her kan det passe med et ungdommelig "Hæ!" (det passer forøvrig godt med min dialekt å uttrykke seg slik - når en virkelig er overrakset).

Ovenfor er sitater fra Rimehaug sitt innlegg. Enten har jeg totalt misforstått den politiske debatten de siste par tiårene - og spesielt nå under partienes landsmøter denne våren, eller så er det det Rimehaug som ikke har fått med seg situasjonen. Det tror jeg ikke.

Med all respekt. Innlegget virker som et bevisst forsøk på å snu situasjonen fullstendig på hodet. Det er å undervurdere leserne - og i dette tilfellet, KrF sine velgere. Det er overraskende

Etter i årevis å ha blitt rakket ned på, omtalt nedlatende, avvist og latterliggjort, har Frp vokst jevnt og trutt, mens "de andre" har stått på stedet hvil - eller mistet velgere.

Frp har da faktisk gjentatte ganger invitert til samarbeid. Dette har falt på stengrunn. I hele den siste stortingsperioden, har Siv Jensen og andre invitert til samarbeid, men ingen har villet hverken lytte til eller (offesielt) snakke med Frp om regjeringssamarbeid.

Sponheim sa for flere måender siden; heller Jens enn Jensen, og Krf vedtok senest på sitt landsmøte at de ikke vil sitte i regjering med Frp. Disse er nå for småpartier å regne mot Frp, og det ser ikke veldig lyst for økt oppslutning fram mot valget, men likevel...

Forstår GODT at Siv Jensen har gjeve opp å snakka om samarbeid.  To av partia har gjeve TYDELEG melding om at dei ikkje under noko omstende vil vera i regjering med FrP.

Framstegspartiet viser desse partia respekt ved ikkje å "masa" meir om slikt samarbeid.

På den andre sida har vel Høgre gjeve like tydeleg signal om at dei er opne for å samarbeida i den retninga som vil vera føremålstenleg når valresultatet ligg føre.

Framstegspartiet viser Høgre respekt ved å venta til dette resultatet er klart.

Dermed fell det sjølvsagt mest naturleg å bruka verdfull tid på landsmøtet til å utforma sin EIGEN politikk.  Med ei anna innstilling frå KrF og Venstre , kunne det sjølvsagt vore aktuelt å bruka tid på å finjustera politikken , med tanke på eit breiare samarbeid.  Men dei ville ikkje ...

Når en partileder taler til landsmøtet, gir det viktige signaler om hva partiet står for. 

En ting er å ikke angripe andre partier. Men når hun da ikke nevner samarbeid med andre (unntatt i en liten bisetning om at alle er velkomne til å samarbeide med Frp), så er det viktig signal. At hun ikke snakker om Venstre og KrF, er så sin sak - de har jo sagt nei til Frp. Men at hun ikke nevner Høyres invitasjon fra landsmøtet, er ganske oppsiksvekkende.

Jeg synes talen hennes er meget klar: Frp vil være regjeringsalternativ alene. Andre kan saktens få lov til å slutte seg til, men det skal være en Frp-regjering som fører Frp-politikk.

Det er en grei og redelig sak. Og da er det også greit og redelig å forholde seg til det.

Hei redaktør og dere andre.

Jeg kan kanskje være enig i de tingene som kommer fram her, men je tror likevel at det kun er retorikk som ikke kan følges helt konsekvent når valgresultatet er klart. Det gjelder forsåvidt også det V og Krf har sagt. Jeg tror at alle disse partiene blir nødt til å tenke nytt og bredere når den politiske virkeligheten innhenter dem (som forhåpentligvis inkluderer et ikke-sosialistisk flertall etter valget). Derfor tror jeg at vi ikke skal henge oss for mye opp i det som både Frp, H, Krf og V sier i disse dager...

Vennlig hilsen

Magnus L. Husøy, Trondheim

 Godt sagt, Husøy!  Før valget så posisjonerer man seg og finsliper knivene.  Etter valget så skal vi se at noen straks skal "snakke sammen".  Forøvrig er det vel bare Senterpartiet som er så pragmatiske at de snakker med hvem som helst, bare det gir dem et minimum av innflytelse?