verdidebatt.no

Denne artikkelen danner et kortfattet bakteppe for det akademiske og teoretiske fundamentet for den nyutgitte boken ALARM! på Luther Forlag, som har vært overraskende positivt omtalt i artikler og anmeldelser i sånær alle norske aviser de siste dagene. Den konstruktive omtalen vitner definitivt om en markant værendring i norske medier og blant befolkningen der budskapet har klar resonnans, preget av et kulturelt behov for en fornyet stolthet over tradisjonelle norske verdier. 

Selv om boken tar for seg helt hverdagslige utfordringer presentert i et mer allment språk, utfordringer som nordmenn har som følge av at samfunnet er blitt altfor egoistisk, har boken også et teoretisk-faglig fundament. Denne artikkelen sto nylig publisert i Klassekampen og beskriver årsaken til hvorfor den tyske ateisten Jurgen Habermas er så avgjørende for vår ekstrem-liberale tid.

Han mener at Europa trenger en god dose moralsk tenkning hentet fra den før-moderne tradisjonelle etikken for å evne å opprettholde solidaritet og empati som samfunnslim.

I disse tider da alle snakker i det uendelige om islam og muslimer, kan det saktens være på sin plass å spørre: Hva er det med Norge og den nitidige trangen til å snakke om fremmede kulturer og andre religioner, men ikke om de verdifulle bidragene til den strålende europeiske sivilisasjonen som tross alt har jødisk-kristne aner? Uten disse verdiene ville ikke Europa vært destinasjonsmålet til så mange millioner innflyttere som kommer fra ikke-vestlige stater som ikke har maktet å fostre frem stabile samfunn på samme måte som den vestlige kultur.

Det må bli lov å være stolt over å tilhøre den tradisjonelle europeiske kulturen igjen! Det må bli lov å være stolt over å være norsk.

Den verdenskjente tyske filosofen Jürgen Habermas har i sitt ambisiøse arbeid med å etablere grunnlaget for kommunikativ rasjonalitet, studert metoder som viser at normative spørsmål, altså spørsmål som omhandler hva mennesket bør gjøre, kan avgjøres på en rasjonell måte. I likhet med en rekke moderne moralfilosofer har han med økende bekymring betraktet tendensen til at solidaritet svekkes i liberale samfunn der et ensidig fokus på individets rettigheter har ført til et betydelig moralsk forfall.

Når det normative hensynet til andre reduseres og staten blir alles mor, gis egoismen en råderett som svekker selve fundamentet for samfunnssolidaritet. Der omsorg i tiltagende grad oppfattes som statsinstitusjonenes ansvar, fristilles individet til å hengi seg til dyrkingen av egne rettigheter, uavhengig av kravet om plikter.

I jakten på et verdifundament som evner å tilstrekkelig motivere individet til solidaritet, har neo-marxisten Habermas som kjent foretatt en filosofisk totalomveltning i synet på den før-moderne europeiske kulturens etiske grunnlag. Han påpeker i Sekulariseringens dialektikk at den tradisjonelle etikken og dens religiøse fundament med de ti bud i spissen har en helt unik evne til å motivere mennesker til empati og gode handlinger.

Hans konklusjon er at Europa kan trenge å hente moralsk styrke fra sitt historiske opphav og gjeninnføre respekten for enkelte av de tradisjonelle normene for å demme opp imot den pågående tendensen til at solidaritet svekkes i samfunn der vekten ensidig legges på materiell og teknologisk fremgang. Det kan være en betydelig feil å fjerne denne identitetsforankrende fellesnevneren for europeiske røtter.

Den dramatiske endringen hos Habermas, som blant annet kom til uttrykk i talen han holdt da han var i Bergen for å motta Holberg-prisen i 2005, har overrasket for ikke å si forbløffet vitenskapelige miljøer til de grader at man nærmest ikke snakker om det. Årsaken er forståelig. Norge har i flere tiår vært under solid påvirkning fra en kulturradikalisme som ensidig har fremmet fiendtlighet overfor tradisjonell etikk.

Venstresidens opprinnelige drøm var å rive ned borgerskapets tradisjonelle autoriteter. Man antok at en klasseløs sekulær folkemakt automatisk ville føre til et bedre samfunn der minoriteter ikke ble marginalisert eller latterliggjort. I farten kom man i skade for ikke å skille mellom hvilke tradisjonelle verdier som var verdt å ta vare på og hvilke som trengte reform. Dermed har man gjennomført en totalreform av alt.  

Ikke minst kan 68’er filosofen Jacques Derrida klandres for å ha bedrevet en filosofi som har virket ødeleggende på den europeiske kulturens etiske idealer. Som multikulturalismens far er han antagelig den filosof som i moderne tid har lyktes best i å angripe den europeiske sivilisasjonens verdigrunnlag, slik at hele kulturen står svekket tilbake. Derridas dekonstruksjonisme har lenge vært anklaget for å være bærer av et nihilistisk element som legitimerer individets rett til å handle i samsvar med egne interesser på bekostning av andre.  Når venstrefilosofers jakt på undertrykkende forhold går så langt at løsningen blir at enhver autoritet må fjernes, åpner filosofien for en samfunnsutvikling som glir over i en selvutslettende anarkistisk tilstand. Habermas utdyper grunnlaget for sin uenighet med Derrida i Europe. The faltering project.

Et samfunn preget av moderne mangfold og pluralisme trenger slett ikke å innebære at stolthet over egne nasjonale verdier strupes.  I The Study of Religion påpeker en av vår samtids mest betydningsfulle sosiologer, Peter Berger at mangfold og pluralisme ikke nødvendigvis innebærer en motsetning mellom det å fastholde sin egen kulturelle forankring og samtidig respektere andres tro, det være seg muslimer, hinduister eller andre livssynsminoriteter. Ikke minst den etniske smeltedigelen USA viser dette, sier Berger. Der er det full religionsfrihet med høy respekt for alle troende, men likevel utgjør sentrale vestlige og protestantiske verdier fundamentet for den amerikanske kultur.

Angsten for grensesetting er følgelig blitt nåtidens altoverskyggende mantra. Nedbyggingen av samfunnsautoriteter gjelder ikke minst på det moralske området, der ensidig vekt på seksuell frigjøring går så langt at familiens eksistensgrunnlag er truet. 68’ernes opprør mot det tradisjonelle har strippet myndighetspersoner for deres oppdragende evne, det være seg lærer, prest eller lensmann. For hvem har myndighet til å rettlede og irettesette unge mennesker i dag? I klasserommet mangler lærerne autoritet til å ta i tu med ufordragelig frekke ungdommer og politiet står handlingslammet og ubevæpnet i møtet med grov kriminalitet.

Habermas etterlyser derfor en ny metodisk tenkning som tar det liberale sekulære samfunn et skritt videre i møte med betydelige sosiale utfordringer. Den moderne bevisstheten bør komme til uttrykk i en ny type, mer vidsynt refleksjon som ikke utelukker den tradisjonelle religiøse etikkens relevante og grensesettende bidrag. Denne måten å tenke på vil fortsatt trekke opp et skille mellom tro og viten, men likevel avvise den smale vitenskapsbaserte forståelsen av fornuft som mangler respekt for religiøse doktriner.

Tradisjonell vitenskap er en slags naturalistisk posisjon som nedvurderer alle kategorier viten som ikke er basert på empirisk data, naturlover og årsaksforklaringer. Habermas påpeker at en svakhet ved denne måten å betrakte verden på er at moralske og juridiske påstander ringeaktes, og det i like stor grad som religiøse uttalelser.

Denne ensidige vekten på teknisk vitenskap gjør det vanskelig for oss å forstå menneskesinnets kompleksitet, mener han. Ikke minst trengs en mer praktisk forståelse av hva det vil si å være individer med ansvar for egne handlinger. Habermas antyder at en slik forståelse er vanskelig å finne dersom man bare lener seg på tradisjonell vitenskap. Dette tas opp i Between naturalism and religion der Habermas støtter filosof Georg W. Hegels tese om at verdensreligionene på ingen måte må betegnes som arkaiske, men at de hører hjemme i rasjonalitetens historie.

I prosessen for å høyne respekten for troende borgeres betraktninger, sier Habermas at statens verdslige karakter er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at borgerne skal ha reell religionsfrihet. Det er naivt å tro at en sekularisert autoritet automatisk vil være godvillig innstilt til troende menneskers rettigheter, under den antagelsen at slike minoriteter alltid vil bli respektert. Habermas går langt.

Han mener at religiøse borgere bør kunne uttrykke og rettferdiggjøre sine overbevisninger offentlig i et religiøst språk, fordi andre borgere kan lære noe normativt av disse uttalelsene.  Samfunnet kunne ellers bli avskåret fra viktige ressurser for menings- og identitetsdannelse.

Det er i dag behov for en ny forankring i egne kulturelle og religiøse tradisjoner i Europa. Kulturen trenger å tilføres et nødvendig identitetsforankrende element i en stadig mer pluralistisk samtid. Løsningen er en ny type tenkning som opprettholder samfunnets sekulær-liberale karakter, men implementerer respekten for den europeiske etikkens evne til å motivere mennesket til solidaritet og empati.

Først publisert i Klassekampen 3.3.2010 

Hadde vært fint om du alt i åpningen av innlegget opplyste at dette var reklame for din egen bok så de som leser bestemme seg om de tar seg bryet med å lese resten.

Nå mangler det bare teknologi for å få signerte eksemplarer her på VD

Jeg hadde tatt en signert kopi, i elektronisk eller manuell versjon fra Hanne NH når som helst, hvor so helst. Hun er en kjemperessurs som våger å si ting som de er.

Når ble respekt for andres autonomi egoisme? Når ble respekt for homofile egoisme? Når ble respekt for andres tro egoisme? Når ble prinsippet om likebehandling egoisme?

Jeg vil hevde at vi blir mindre egoistiske.

Kan du ikke forsøke å ha en stabil standard på innleggene dine Morten? Du kan av og til komme med noen gode innlegg, men like ofte kommer de lite reflekterte og dumme innleggene, som til og med et barn kunne ha avslørt. Du snakker om rettigheter utifra din vinkling. Slik kan alle parter drive på. Er det noe konstruktivt om en annen person spør: Når ble et barns rettighet til en far og en mor egoistisk?

Om du vil prøve å forandre folk her inne med dine meninger, så må du legge om stilen litt. For jeg syntes jeg las i et innlegg at det var det du var ute etter? Jeg måtte smile litt da. For meg så viser du ikke nok intellektuell tyngde i dine argumenter. Det er mer føleri og hopping hit og dit. I stedet for å være redelig, så forsøker du videre å bygge på argumenter som for lengst har falt. Når du ikke kristen, så kunne du i hvert fall forsøke å dyrke fornuften. Men du gjør tydeligvis ingen av delene.

Dette er et utmerket innlegg. Jeg har kjøpt boken og er i gang med å lese den. Dette er viktige tanker!

For de som ønsker å lese vidsynt litteratur så finnes det allerede flere sterke bøker på norsk. Filosofen Nina Karin Monsen har gjennom et langt liv skrevet om personalsitisk filosofi. Mer enn noen annen i Norge har hun utfordret den kulturradikal eliten i flere tiår. Det er ikke rart at sterke krefter har motarbeidet henne. Hun har skrevet en rekke brannfakler! Start gjerne med "Det elskende menneste" og fortsett derfra.

Også stor takk til Hanne Nabintu Herland for hennes innsats.

Hei Lars.

Hun begynner jo med å si det klart og tydelig at dette er et kortfattet bakteppe for boken "ALARM".

Da skjønner man vel at det også er litt reklame ...eller?

                     =)

Hallo.

Jeg er klar over at det bor endel Jøder i Øst Europa og det er godt mulig at det finnes Jøder i Norge også.

Men generelt sett så har jeg lært at vi er hedning -Kristne her i Norge og de fleste nordiske land.Med aner i fra vikingenes lære om Tor og Odin.Olav Den Hellige satte en stoppe for hedenskapen ved å Kristne Norge med sverdet og innføre Katolisme.

Vikingene var katolske til å begynne med etter sin omvendelse fra Tor og Odin.

Etterhvert så var den en modig biskop som talte Roma midt i mot og Norge ble protestantisk.

Jeg ser ikke på det som noe dårligere å være hedning Kristen enn Jødisk Kristen.Er man frelst så er man frelst...

Ellers så er jeg helt enig i at burde være stolt av vår egen kultur og ikke la den gå til spille i vår iver etter å ta i mot andre kulturer og respektere dem.

Det er bra du tar opp dette for det kan av og til virke som vi Nordmenn har et veldig  dårlig selvbilde.

---

Tanken har nok slått mange, men ser man på det akkumulerte antall visninger av artikkelen og stipulerer antall bøker som blir solgt som resultat og så multipliserer dette med forfatterens fortjeneste pr.bok, så er det usedvanlig hodeløs markedsføring. Alt tyder på at Hanne Herland er glupere enn dette.

Takk for de gode rådene. Jeg er fornøyd med innlegget slik det er dog.

Sånn skulle det egentlig stå med sitat;

Herland skrev dette:

I disse tider da alle snakker i det uendelige om islam og muslimer, kan det saktens være på sin plass å spørre: Hva er det med Norge og den nitidige trangen til å snakke om fremmede kulturer og andre religioner, men ikke om de verdifulle bidragene til den strålende europeiske sivilisasjonen som tross alt har jødisk-kristne aner? Uten disse verdiene ville ikke Europa vært destinasjonsmålet til så mange millioner innflyttere som kommer fra ikke-vestlige stater som ikke har maktet å fostre frem stabile samfunn på samme måte som den vestlige kultur.

Det må bli lov å være stolt over å tilhøre den tradisjonelle europeiske kulturen igjen! Det må bli lov å være stolt over å være norsk.

Til Mai-L

Hvem i all verden var biskopen som talte Roma midt imot? Det jeg har lært er at den siste katolske biskopen måtte rømme landet fordi den dansk-norske kongen bestemte seg for å legge alt kirkegods under kronen. Slik kom reformasjonen til Norge i 1537.

Hvis det er Luther du henviser til, så var han nok bare en alminnelig prest .

Forøvrig syns jeg denne artikkelen av Hanne Herland var høyst lesverdig.

Kong Sverre mente jeg nok,han var utdannet prest også.Ref. til nasjonalsangen 2.vers:

." Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot"

Ellers så var innlegget her høyst lesvedig ja, så lenge man forstår at Jødene er av ALLE folkeslag under himmelen slik det står i Apostlenes gjerninger kap.2:5.  (....)

Den Norske kultur innebærer nettopp at vi legger vekt på individuelle rettigheter, autonomi, kapitalisme samtidig som vi har ett kollektivt ansvar gjennom statlig garanterte rettigheter. Det er den naturlige utvikling av de prosesser som startet i Europa gjennom opplysningstiden, kapitalismen, den Franske revulsjon, USA sin fremvekst og ideologi.

Det Herland står for er å gå imot denne Europeiske ånd og fremvekst og gå tilbake til ett samfunn for en religion blir preferert, hvor en gruppe kan undertrykke individer, hvor det kollektive kan avgjøre at noen sin kjærlighet er mindreverdig.

Det hun ikke forstår er at respekt for andre ikke er fravær av verdier, det er en verdi. Det betyr at du må bry deg OM dine medmennesker, ikke bry deg MED de. Det er vanskelig, det er krevende, men hvem har sagt at moral er enkelt?

Hanne har hverken forstått Europeisk kultur eller hva moral er. Det er forunderlig at ei dame fra Afrika kommer til Europa og forteller Europeere at de skal gå tilbake til Europas røtter, og så legger hun frem en tankegang som lever i bedre vilkår i Afrika. Der står fortsatt den dogmatiske kristendommen sterkt i ett patriarkalsk samfunn og hvor individet blir undertrykket. Vi vil ikke dit Herland. Vi har bygget noe her vi ønsker og bevare. Det at det er plass til flere meninger, også muslimske, betyr ikke at vi ikke er stolt av Norge, jeg er stolt av Norge fordi vi er slik vi er, inkludert at vi ser på hvordan vi skal leve sammen. Det betyr selvkritikk så vel som kritikk, og det er jeg stolt av at vi har i det norske samfunn. Ihvertfall utenfor Herlands krets av selvsentrerte patriarker.

Utfordringen ligger i at religiøse forlanger å bli hørt for sin religiøsitet og ikke sine meninger. De skiller på lik linje med ættetenkningen på egen gruppe og alle de andre. Det er viktigere for dem å ta vare på sine egne og ens eget fremfor å bygge samme og se alle som del av et hele.

Det er her mange kulturer og religioner mister sin troverdighet. Det blir ikke sagt åpent men tankene spinner like vel rundt at det er A og B-lag innen menneskeheten. Det må muligens være slik når man har funnet en sannhet og lever etter denne med skylappene godt påspent.