verdidebatt.no

Kristin Halvorsen løper en stor læringsrisiko når hun vil ta leksene ut av hjemmet.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen eksperimenterer med en solid norsk tradisjon når hun vil ha slutt på hjemmelekser. I et intervju i NRKs «Politisk kvarter» hevder hun at det er bedre at barna gjør leksene i SFO under kyndig veiledning.

En kunnskapsminister fra SV vil naturlig nok være opptatt av å utjevne forskjeller. Halvorsen har helt rett i at barn til ressurssterke foreldre har et fortrinn i skolen.

Men er det bra politikk å dra noen ned fra et høyt nivå for at forskjellene skal bli mindre? Hvis Halvorsen mener alvor med sine tanker, representerer det en stor risiko. Sannsynligheten er stor for at de svakeste elevene ikke lærer mer og at de flinke barna senkes noen hakk.

Dessuten undervurderer kunnskapsministeren det faktum at foreldrenes engasjement i barnas lekser, bidrar til å holde kontakt mellom foreldre og skole. Hvis det ikke lenger skal være noen hjemmelekser, vil det raskt kunne utvikle seg et mønster der barnas skolehverdag seiler sin egen sjø uten noen overstyring fra foreldre.

Skulle vært interessant å vite hvorfor du mener at sannsynligheten for at de svakeste ikke lærer mer og at de flinke barna senkes noen hakk med SFO-leksehjlep? SFO må uansett styrkes og gis flere resssurser dersom det skal bli vellykket. Jeg regner med at det vil bli inkludert i reformen dersom den blir noe av. Hvis ikke tror jeg du vil få rett.

Uansett, burde ikke anstendige mennesker som du og jeg først og fremst tenke på de svakeste elevene? De ressurssterke foreldrene vil nok opprettholde kontakten med skolen uansett, tror nå jeg.

Det nytter ikke å diskutere lekser før man definerer hva lekser er og hvilket formål de har. Hvike kvalifiserte studier har man om lekser og den nytte disse har for barns læring? Hvis elevene får tid til å utføre repetisjon av innlært stoff på skolen med kvalifiserte veiledere til stede vil det neppe forringe elevenes læring.

Som voksne søker vi å skille mellom jobb og fritid. Vi snakker om at vi ikke skal bringe jobb hjem etter arbeidstidens slutt. I fritiden skal vi konsentrere oss om andre aktiviteter i våre liv. Hva tilsier at barns "jobb" skal ha andre kår.

Lekser som et lim mellom skole og hjem er neppe noe godt lim og ei heller det beste verktøy for informasjon om barnets læring på skolen. Månedlige rapporter med tips og råd om hva hjemmet kan bidra med hadde nok vært langt mer nyttig.

Kultur for læring er langt mer viktig enn at de foresatte hjelper barna med lekser. For det første bør ikke lekser ha en slik karakter at de unge ikke alt har tilegnet seg kunnskapen som skal til for å utføre og løse dem. Da har man gått fra prinsippet om at barnet skal lære på skolen og ikke at hjemmet skal virke som hjelpelærere eller støtteaparat for skolen.

I det øyeblikk hjemmet er den som lærer barnet å knekke kondene i fagstoffet har skolen feilet.

Riktig tilpassete lekser er også en læring i mestring og selvstendighet for eleven. Hvis lekser blir forbundet med at de kun kan utføres når man har en voksen ved sin side og at det er den voksne som legger planene for når leksene skal gjøres og hvordan, fratar vi den unge læren om disse viktige faktorene.

Lekser etter min mening liten innvirkning på de skoleflinkes skolehverdag. De skoleflinke vil ofte ha utført leksene i timene på skolen hvor de eller hadde sittet å kjedet seg når læreren repeterer stoff som alt sitter som spikret hos de skoleflinke. Hvis man da hadde utvidet skoledagen med mer tid til utvikling ut fra elenvens ståsted hadde man kunnet løfte ytterligere både de som glir lett gjennom og de som sliter.

Hjemmets rolle vil man aldri klare å gjøre påvirke slik at alle får det likt. De hjemmene hvor kunnskap, læring og skole blir vektlagt vil gi det lille ekstra uansett hvor skolen legger listen. Det er alltid noe nytt å lære og noe nytt å mester.

At lekser bidrar til kontakt mellom skole og hjem er nok for mange en realitet men det sier vel mer om hvor lite denne kontakten i dag vektlegges og ikke viktigheten av lekser. At lekser for mange kan være nyttig for kontakt mellom forledre og barn er kan hende en viktigere faktor. Men hvis leksene er den viktigste eller eneste faktoren som gir foreldrene innsikt i barnets læring tør jeg hevde at det står dårlig til med hjemmets interesse for kunnskap og læring.

Det kan være noe av årsaken til at så mange favner om leksene, det er en lettvindt utvei og gir mange en følelse av at nå har de bidratt med det som skal til.

Dette forutsetter vel at SFO blir obligatorisk og ikke som i dag en frivillig foresattebetalt barnepassordning. Det er vel da like greit å legge ned SFO og heller utvide skolehverdagen som i Norge er ganske så kort i forhold til mange andre land.

Et samfunn i endring krever sine omrokkeringer. 

Jeg vokste opp med en far som var lærer.  Inntil ungomsskolealder delte vi et stort skrivebord.  Han...den hjemkomne læreren venstre side...og jeg ...poden..høyre.  Vi hadde vær vår skuff..han frimerker og brevark o.s.v....jeg fargeblyanter, forballidoler fra tyggegummi o.s.v. 

På ettermiddagen satt han med sine rettinger og forberedelser ....jeg med mine lekseutfordringer.  Vi samarbeidet godt...og det var særs kort vei til bistand.  Slik sett hadde jeg vel en unik leksesituasjon.

Nå kreves det av samfunnsøkonomien at både mor og far skal ut i arbeid ellers går det ikke i hop med regningene.  Det er vel ymse hvor mye tid, krefter ...og ikke minst engergi det er igjen til å ta taket til samhandling rundt leksene.

Vi har og nå noen nye landsmenn vi må ta på alvor.  I mange av disse hjemmene er det barna som er tospråkelige fra før skolealder, mens den voksne henger igjen på alle måter...og snakker kun  sitt morsmål.

Et samfunn i endring på tema lekser vil etter min mening kreve at det for alle 100% endres til en utvidet skoledag.  SFO vil være historie...dette er skole med lekser, lek og sosialt fellesskap enten du liker tanker eller ikke.  "Alle skal/må med".  På en måte er jo dette ren og skjær sosialisme, men på den andre måten trolig ikke til å unngå.

Men ....hvordan blir så dagen rundt om i de 1000 hjem hvis barna først er innenfor døra ...sammen med ...både mor og far...og det ikke er noe krav til lekser?  Vil hjemmet greie å fylle på med noe som løfter poden fram....eller blir det bare mat, tv, dataspill og chatting?

I januar, for bare tre uker siden, var Kristin Halvorsen for lekser. -> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2010/bedre-bruk-av-lekser-vil-gi-mer-laring-.html?id=590151

Litt merkelig at hun nå går ut og sier nesten det motsatte. Ønsket om heldagsskole er nok langt fremme i bevisstheten.

Hva så med lekser på skolen? De flinkeste vil bli først ferdig der også. Skal de da få lov til å leke når de er ferdig eller skal de bare få flere oppgaver av samme sorten? Eller skal de kanskje få jobbe med oppgaver på et høgere nivå? SV ser ut til å ikke like virkeligheten, hvor noen elever faktisk lærer fortere enn andre.

Å kreve leksehjelp til alle barn er også et svik mot de barna som virkelig trenger det. Det er mange barn som har foreldre som kan hjelpe med leksene og som gjør det med glede. De ser kanskje også verdien av å ta del i barnets læring. Ved å kreve leksehjelp til alle, er det ikke til å komme bortfra at det vil bli mindre hjelp til hver elev. Det vil gå ut over de som trenger det mest.

Leksene dreier seg ikke bare om å drive med skolearbeid, men også om å lære planlegging og prioritereing. Slutter man skolen klokken 14:00 og skal på en eller annen organisert aktivitet klokken 19:00, så må man ha ha valgt ut en tid til å gjøre leksene på, samt vite når det er mulig å få hjelp med leksene hos mor og far. Klarer man ikke dette, så blir det naturlig at hjemmet hjelper barnet til å mestre disse tingene etterhvert.

Å gjøre lekser dreier seg om å vokse som menneske!

Jeg vet at alle familier ikke er i stand til å hjelpe. Så får man prioritere hjelp til å få disse familene på rett kjøl, da,  i stedet for å påtvinge alle familier en underdanig rolle i forhold til skolesystemet.