verdidebatt.no

Er det farlig å diskutere politikk, eller er det bare så mye lettere å diskutere personer? I debatten om KrF`s fremtidige kurs kommer det ofte et kort politisk utsagn, og deretter lange innlegg på personpreferanser. Her gjør jeg det omvendt:

Tenk om dette skjer neste landsmøte: Både leder og nestleder er dømt til å støtte hverandre for å bevise at man er et romslig nok parti. - Og da kan vi jo like godt diskutere politikk?

Jeg har for et døgn siden lagt ut en artikkel om bekjennelsesparagrafen. Nå vil jeg kommentere et annet utspill fra Inger Lise Hansen: "Vinmonopol i alle kommuner".

Jeg tror jeg er litt enig i hennes intensjon, men jeg er mye uenig i det hun sier (er sitert på):

1) Jeg tror (og håper) hun mener at Vinmonopolet bør ha en solid og troverdig rolle i norsk alkoholpolitikk,- både fordi de er best på kvalitet, best på kontroll og har klart en fin ballanse mellom tilgjengelighet og ruspolitisk ansvarsbevissthet. Ved å styrke og ikke svekke Vinmonopolet kan vi hindre at H/Frp-fremstøt for å få de sterkeste drikkene inn i butikkene vinner frem i opinionen og i Stortinget. Mener hun dette, handler ikke dette om fornyelse, da det er en del av KrF sin politikk idag.

2) Men Hansen sier altså at hun vil ha pol i hver kommune. Da kan hun ikke ha fått med seg tre fakta:

a) Hun blir da mer liberal enn Stortingets flertall på ruspolitikk. Det vil ikke kle KrF`s sosiale nestekjærlighetsprofil - hverken i dag eller i morgen.

b) Hun ber da om noe som Vinmonopolet selv går sterkt imot (det vet jeg bl.a. som medlem av Vinmonopolets bedriftsforsamling). Det er lite edruelig.

c) Hun må ha glemt at vi har mange små-kommuner med fra 500 til 2000 innbyggere, - og med kort vei til nabokommunen, og som har postkontor hvor de kan hente sine promiller innpakket. Et nytt pol her vil selvsagt ikke ha noen økonomisk bærekraft. Det er uansvarlig å ikke se denne flaskehalsen.

Vil Hansen at staten skal subsidiere Vinmonopolets MANGE polutsalg i småkommunene, som da vil gå med svære millionunderskudd, samtidig som dette bidrar til å øke totalkonsum og russkader? Gjett to ganger om det er befolkningstetthet eller kommunegrenser som avgjør om det er grunnlag for et nytt pol? Om kort tid vil vi lage nye Norges-kart, hvor man omsider erkjenner at små kommuner er for små til å gi god nok kvalitet på tjenestene (f.eks helse/sosial) og sikre tilstrekkelig rettssikkerhet - f.eks. i barnevernet. Hvorfor skal man sløse med penger for å bygge kunstige murer rundt hver lille øy og dalkrok i landet, - og det med offentlige midler til salg av produkter som øker kommunens sosialutgifter?

En restriktiv alkoholpolitikk handler ikke om en gammeldags politikk, men en moderne: Nylig ble det dokumentert at opinionen aldri har vært mer åpen for en politisk kurs på dette området, - som KrF har sloss for i mange tiår. Først gav forskerne oss rett, så kommer folk krypende motvillig,- kanskje etter at de ser at røykeloven gav lovende resultater for liv og helse... Dagfinn viste vei. Nå strammer storbyene inn, og får umiddelbare resultater på voldsnedgangen. Europa tar etter etter oss og strammer inn. WHO engasjerer seg mer enn noensinde.

Ruspolitikken kobles ikke så mye til pietismen lengre, men til fattigdomsbekjempelse, redusert sykefravær, færre skilsmisser, kampen for de sårbare barna, kampen mot overgrep, kamp mot vold, trafikkskader og sykehusregninger.Hvordan våger man å koble en ny politikk her til begrepet "fornyelse"? I en slik situasjon trenger vi ikke en reaksjonær politikk, men en solidarisk, restriktiv, faktabasert og moderne ruspolitikk.

Godt innlegg ikkje minst fordi det er politikken som har hovedrolla! Eg synes du har gode retningslinjer med omsyn til å grunngje politiske synspunkt!

Helt enig med deg Odd Anders!

"Hva som er forskjellen på formuleringen i dagens program om at vi må sikre tilstrekkelig antall polutsalg slik at vinmonopolet som institusjon sikres i fremtiden og mitt om at alle kommuner må ha pol, vet jeg sannelig ikke... Det viktigste for meg er å være på offensiven. Vi må sikre vinmonopoletsom en viktig institusjon og da trenger vi mer tilgjengelighet. (Og i dag kan man jo få kjørt hjem til seg det man ønsker av polvarer i en kommune uten pol... )"

Sitatet er fra Inger Lise Hansens blogg på krf.no. Jeg syns det er oppsiktsvekkende at hun ikke ser forskjellen. "Tilstrekkelig antall" er en rund formulering. Vi ønsker vel at folk skal velge polet framfor smuglersprit. Samtidig er det et anerkjent faktum at forbruket øker med tilgjengeligheten. Her må det altså være en balanse. 

Bra innlegg - jeg deler mye av dine intensjoner. Men jeg tror vi må diskutere hvordan vi kan sikre Vinmonopolets legitimitet i forbindelse med en ny tid hvor man kan få vin bestilt på nett og kjørt på døren. Hvordan skal vi løse dette?

Jeg er glad for at både Høybråten og Hansen har uttrykt tillit til hverandre og et ønske om å sitte sammen i ledelsen. Det er jo romslighet i praksis. Vi må, i KrF, tåle debatt og diskutere politikk. Det er både nødvendig og moro:-)

Jeg synes ikke vi skal være redde for debatter om politikk og strategi, men jeg ønsker ikke en persondebatt. Det tar vi for det første på landsmøtet, og for det andre så tror jeg ikke det løser noe som helst.

Takk for positiv støtte til innholdet ovenfor! Har trua på debatten. Jeg kan i forlengelsen formidle en liten nyhet vedrørende behandlingen av "bekjennelsesplikten", siden Sør-Trøndelag KrF har stått på den nasjonale dagsorden...

I Trondheim KrF har vi vært bevisst at viktige debatter må forankres nedenfra. Dette har vi klart i spørsmålet om alternativet til dagens bekjennelsespraragraf. Gjennom lengre tid (før Hansens utspill) har vi diskutert dette lokalt. Tidlig i januar hadde vi et medlemsmøte hvor alle synspunkt kom godt fram, også frykten for hvordan en endring kunne oppfattes. Deretter har vi i samtlige lokallag fått enstemmige uttalelser på at alternativet er en forpliktelse til partiets grunnsyn og program. Og grunnsynet er altså rotfestet i et kristent menneskesyn (menneskets uendelige verdi og likeverd), nestekjærlighetstanken og forvalteransvaret.

Dette hadde vi ikke klart uten en åpen og lyttende debatt - hvor også følelser tas på alvor, og hvor vi blir mer ryddig i forholdet mellom parti og menighetsliv - og samtidig bevarer vår identitet gjennom vår kristne verdiforankring.

Debatten er ikke skummel. Den har vært en fin vitaminpille. :-)

Respons på bl.a nettkjøp av alkohol:

Så lenge man håndterer alderskontroll, tror jeg ikke vi kan forby nettkjøp, og bestilling gjennom posten eksisterer jo allerede. Her må vi bare være trofast og offensiv i en faktabasert debatt. På dette området er fakta hele tiden på parti med den som vil føre en restriktiv politikk, som samtidig er demokratisk forankret. Men politikerne må våge å vise lederansvar og f.eks. minne om at alkoholloven har en ruspolitisk formålsparagraf som ikke er tilfeldig satt, fordi alkohol og rus ikke bare har gode sider. Vi må være offensive også fordi det foregår mye desinformasjon på rusområdet. Og så er det jo minst et parti som nekter å bry seg om fakta rundt dokumenterte skadevirkninger og sammenhengen mellom tilgjengelighet, totalforbruk og skader. Det pragmatiske ballansepunktet går bl.a. på Vinmonopolets tilgjengelighet. Her må vi sikre legitimiteten, så vi slipper å se at de sterkeste alkoholvarene blir markedsført som dagligvarer.

Forøvrig kunne jeg tenke meg å utfordre venstresiden til å komme mer på banen i alkoholdebatten - med solidaritetsvinklingen (jfr politisk arv).

Hvorfor er det generelt så få av dem som har entydige reflekser på seksuelle overgrep og vold mot barn og kvinner, mangel på krisesenter osv. - som ikke ser at dette ofte også er koblet til alkoholbruk/misbruk. Det samme med alle ikke-meldte overgrep og voldtekter innad i ungdomsmiljø. Dette er i praksis tabu hos mange.