verdidebatt.no

Gammelt gruff preger KrF-debatten.

Mange innenfor KrF sliter med sine gamle historier. På symbolplanet er Inger Lise Hansen 2010-varianten av Kristin Aase fra 1989.  Hun har meldt seg ut av partiet, men evner likevel å prege dagens debatt.

Behandlingen av Kristin Aase er noe av det Kjell Magne Bondevik angret mest på som KrF-leder. Flere ganger forsøkte han å få henne inn i varmen. Da fredssenteret ble etablert, lyktes han igjen med å få henne som nær medarbeider. Men tonen dem i mellom ble aldri som den en gang var.

Bondevik ser tydelige paralleller til dagens situasjon. Han vet hvor mye smerte vrakingen av Kristin Aase skapte i KrF. Han unner ikke Dagfinn Høybråten og dagens KrF det samme. Hans ord har tyngde i partiet. Nå vil han bidra til å redde partikulturen.

Den vonde prosessen i forhold til Valgerd Svarstad Haugland preger også debatten. Det var ikke Dagfinn Høybråten som skjøv henne ut, men det var han som overtok ledervervet. For Svarstad Hauglands tilhengere, blir Høybråten symbolet på hva som gikk galt.

Knut Arild Hareide så tidlig at det virkelige sprengstoffet lå i hvordan KrF maktet å håndtere Inger-Lise Hansen-saken som prosess. Han var bevisst tvetydig og forsvarte henne selv om han var uenig i måten Hansen frontet saken. 

Enkelte mener at alt er en regissert kampanje for å bli kvitt Dagfinn Høybråten. En av de aktive i Møre og Romsdal KrF, Hallgeir Reiten, hevder dette i et innlegg på verdidebatt.no.

Analysen er helt feil. De fleste er opptatt av å redde et parti som knaker i sammenføyningene. Da er det ikke så rart at de henter opp gamle erfaringer og tolker dem inn i dagens situasjon.

Etter å ha lest din kommentar vil jeg bare gjenta hva jeg skrev i går: Action speaks louder than words. Det er Inger Lise Hansen som har satt i gang dette spillet, og bordet fanger. At hun nå i etterkant sier at hensikten ikke var å skade Dagfinn Høybråten, drukner i hva hun faktisk har gjort. Hennes soloutspill hvor hun fronter ting som er stikk i strid med det vedtatte programmet i KrF, må få konsekvenser. Når hun i tillegg ikke informerte Høybråten før hun gikk ut, så kan det bare oppfattes som illojalt.

Det forunderer meg at en som deg, som kjenner mediavirkeligheten så godt, ikke ser at en mediahype på dette nivået ikke er en snøball som begynner å rulle av seg selv.

Jeg sa også i gårsdagens blogg at debatt i et politisk parti alltid er velkommen. Den debatten skal vi da også ta i fortsettelsen.

Jeg har påpekt flere ting som jeg bare vil gjenta: Dersom KrF skal ha "mer en en snøballs sjanse i helvete" slik jeg skrev i bloggen jeg la ut i dag, så må partiet ha en forankring i bredden av kristenfolket. Når nå sentrale krefter som Inger Lise Hansen har bedt de "konservative" om å forlate partiet, så har hun gått til krig. Hun har fulgt opp med ting som mange av oss mener er mye verre enn den krigserklæringen.

Derfor har vi bare et valg: Vi kommer til å reise oss opp for å kjempe i denne saken. Vi finner oss ikke i at KrF løsrives fra sitt utgangspunkt som parti.

Jeg vet ikke om jeg vil kalle dette for gammelt. Velgere kommer og går, samfunnet er da noe dynamisk? Som ung i kristen-Norge ser jeg dette fra en annen synsvinkel og kan egentlig bare henvise til mitt siste innlegg for å utdype dette ytterligere.

Hei Helge Simonnes

Akkurat som Arbeiderpartiet ikke kan omtales som en barnehage, kan vi heller ikke omtale KrF på denne måten. Du skriver at analysen til Hallgeir Reiten er feil, men du kommer ikke med noen vektige argumenter for at ditt syn skulle stemme. Du skriver bare at analysen er feil. Hvis din teori er riktig, kan vi redusere Inger Lise Hansen til en naiv, pen, blond naiv og ung politiker som bare svarte ærlig på det journalisten i Aftenposten spurte om, men jeg har alt for mye respekt for Hansen til at jeg er villig til å redusere henne til en naiv politiker uten en plan for det hun gjør.

Som jeg skrev i den meget gode analysen til Reiten, ser jeg ikke bort fra at Hansen ser seg tjent med Høybråten som partileder nå. Han er den eneste som har håp om å holde partiet samlet. Uten Høybråten ville Hansen og hennes liberale medspillere mistet fotfolket, noe jeg ikke tror de er interesserte i. Hansen vil nok ha med seg Høybråten på sine ideer, og jeg tror hun satser på at Høybråtens lojalitet til å holde partiet samlet, gjør at Høybråten er Hansens sikreste kort for å hindre partisplitting.

Men om KrF skulle bli splittet av dette, er det ikke sikkert at det er det verste som kan skje KrF. Som din kollega Vebjørn Selbekk sa det så glimrende, er Hansens drøm om at stort kristendemokratisk parti etter europeisk modell en fåfengt drøm. Plassen en opptatt av Høyre som allerede medlem av den samme unionen av kristeligdemokratiske høyrepartier som det for eksempel tyske CDU er.

KrFere trenger større frimodighet på sitt eget program slik som Morten Dahle Andersen og Jan Harsem skrev i innlegget KrFs imageproblem. Hvis de er frimodige på at ekteskapet skal forbeholdes mann og kvinne og at barn har rett til å kjenne sine foreldre, blir de ikke oppfattet som mørkemenn i store deler av media. Det er lettere å stemple KrF som mørkemenn fordi de hele tiden er på defensiven, og dette forsterkes av Hansen utspill.

Vårt Land er riktignok en partipolitisk uavhengig avis,  men når jeg leser dine kommentarer og ledere har jeg oftest følelsen av at jeg det er en offisiell talsmann for KrF som skriver. Har du noensinne skrevet noe kritisk om KrF?  Du har sikkert skrevet et og annet kritisk, men det er ingenting som har festet seg hos meg.

Ja omtrent slik tolker jeg Hallgeir Reitens syn på demokratiet som må være en grunnpilar i alle politiske parti i Norge. Du skriver at Inger Lise Hansen ber de konservative kristne om å gå. Hvor skal de forresten gå hen? Og hvorfor er deres meninger så mye viktigere enn meningene til de litt mindre konservative? Jeg syns redaktøren Simonnes har en helt utmerket kommentar til den politiske situasjonen i KRF, befriende tom for konspirasjonsteorier. Hallgeir skriver at politiske debatter alltid er velkommen, hva legger du i begrepet alltid?

Dette innlegget synes eg framstiller debatten i KrF i eit unødvendig negativt lys. Det er nytenking og vilje til politiske diskusjonar som pregar debatten, ikkje gammalt gruff.

Vi unge er positive til framtida til KrF. Vi har tidenes yngste stortingsgruppe med KrFU-leiaren i front. Debatten Hansen har starta, handlar ikkje om å redde eit parti, men å stake ut ein kurs som gjer at vi fornyar oss og at vi kan vakse ved seinare val. Det samme sa Høybråten på pressekonferansen på fredag også, at eit kvar parti må fornye seg og politikken sin.

Verdiforankringa til partiet er det ingen som vil fjerne. Ein diskuterer berre kva betydning dei verdiane har for utforminga av den praktiske politikken. Hovudfokuset på menneskeverd, forvaltaransvar og nestekjærleik står sterkt i KrFs kristendemokratiske politikk. Partiprogrammet som ligg til grunn for arbeidet i partiet dei neste fire åra er ikkje statisk og uforanderleg, men eit breidt program med mange punkter som stadig er oppe til diskusjon i fylkeslag, lokallag og sideorganisasjonar til KrF. Og alle har rett til å diskutere partiprogrammet når som helst i den perioden.

Meiner du at eit parti "knakar i sammenføyingane" fordi eit par utvalde bedehusfolk som riksmedia har leita fram (og som forøvrig kanskje aldri har satt sin fot på eit KrF-møte) vil gå fra KrF til Frp?

 Det er ikkje krig og splittelse i partiet. Det er diskusjon, uenigheiter og ulike tankar om vegen vidare. Og det er berre sunt og bra for eit politisk parti.

Jeg påpekte i gårsdagansblogg at Inger Lise Hansen med sitt utspill i Aftenposten gjorde dette på en grunnleggende udemokratisk måte. Hun er som nestleder valgt for å fronte partiets program, i stedet har hun lansert et "nytt program". Hun følger opp nå i helgen i intervju i Nationen. Slik har hun satt hele det politiske apparatet i KrF i en helt umuig knipe. Hva er det KrF egentlig mener? Står vi egentlig for vårt eget program?

Jeg mener virkelig at debatt alltid er velkommen i et politisk parti. men når partiets ene nestleder går ut med en enorm sak som dette uten å avklare det med Dagfinn Høybråten, da handler det etter min mening ikke i første rekke om debatt lenger.

Debatten er noe vi tar internt i partiets kanaler, utad skal vi framstå samlet med en politikk. Det har tydeligvis ikke Inger Lise skjønt. Og derfor er jeg redd hennes dager er talte som nestleder. Men, mange er helt sikkert uenige med meg i det. Det er helt greit. Hvis hun må gå, så håper jeg at hun blir i partiet. Vi kan godt ta en fight der, og jeg vil understreke at det er saken, og handlemåten jeg først og fremst ønsker belyst.

Som person har Inger Lise Hansen mange kvaliteter, men slik hun kjører på i media tror jeg snart valget må tas om en virkelig ønsker en slik nestleder. Det andre spørsmålet som må avklares, er hvem man ønsker som leder. og slik jeg ser det er jeg helt enig med Ingr Lise i at det ikke finnes noen nå som har tyngden og erfaringen til å ta steget opp - Dagfinn Høybråetn er det klare valget for nå.

Hvis det er slik så må vi alle oppføre oss som om Høybråten ER lederen i partiet, og heller være medspillere enn å spille ham ut.

Når det gjelder politisk analyse vil jeg peke på Kristian Kahrs, som jeg synes har mange bra perspektiver. Knappen aktivert for ham!

 Inger Lise Hansen har aldri hevdet at hun ikke hadde en klar hensikt med å uttale disse tingene til pressen - det mange av oss synes er latterlig er at det hevdes at hun gjør det som ledd av en plan for å kaste partilederen.

Hansen har uttalt at årsaken til at hun gjorde det var å skape en nødvendig tiltrengt debatt i partiet om veien videre, vise takhøyden i partiet og peke på det hun mener er retningen videre.

Det er tydelige agendaer som ikke alle vil dele - og som debatteres rundt om kring i landet. Men det betyr ikke at dette gjøres for å bli kvitt Høybråten.

Reitens analyse er lite relevant da han ikke kjenner de involverte. De er ikke underbygget av fakta, men av hva han tror. Jeg mener det er på tide å forholde seg til det folk har sagt, og ikke lese egne fordommer inn i det som sies.

Jeg tror vel interessen for blogg-innlegget mitt, tilbakemeldingen jeg har fått på det og det faktum at artikkelen Vårt Land har laget om bloggen min på nett pr. nå er den 4. mest leste artikkelen i dag, viser at mange deler mitt syn på dette og ikke mener jeg farer med tøv her.

Vi ser det vi ser. Debatten Inger Lise har startet kan vise seg å bli det som virkelig splitter partiet, derfor er det hun har gjort svært alvorlig. Hvis man bruker øynene her på nettet eller følger de ulike TV-kanalenes nyhetssendinger, så ser man et ganske tydelig mønster, nå sist synliggjort ved at Kjell Magne Bondevik har gått ut med støtte til Inger Lise - slik jeg mer enn antydet at han ville gjøre i går, og gjennom Inger Lise sitt intervju i Nationen. Hun sier hun støtter Høybråten, men handlingene hennes viser noe helt annet. Hun må jo skjønne at Dagfinn Høybråten ikke kommer til å fronte det hun kjører på med her. -I forhold til ekteskapsloven for eksempel.

mener du i fullt alvor at det er greit at hun bryter med sentrale saker i KrF sitt vedtatte partiprogram midt i prgramperioden?

 Hei,

Jeg mener det er fullstendig uproblematisk at man diskuterer partiets program undervies i perioden. Hun har ikke stemt mot noe av dette på Stortinget, og det ville hun nok ikke kunne gjøre dersom hun var representant.

I dag har Dagfinn Høybråten og Inger Lise Hansen vært på frokost-tv og politisk kvarter. Der uttalte begge at de har tillit til hverandre.

Jeg er jo enig med Inger Lise i sak, men det som gleder meg over det som har skjedd de siste dagene er følgende:

- Det er debatt i partiet - det trenger vi.

- Det er engasjement i partiet, ingen er likegyldige.

- Dette viser bredden i partiet.

Jeg tror noe av det viktigste i tiden fremover er at vi ikke går inn for å kaste folk ut av partiet enten de er enige med den ene eller den andre. Vi tolker praktisk politikk ut i fra de kristne verdiene og det kristne menneskesynet ulikt, men er enige om at et samfunn som er godt for alle bør bygges på de verdiene.

Det jeg synes er tristest med ditt innlegg er måten du mistenker andre menneskers motiver. De fleste som engasjerer seg i KrF(eller i et annet parti) gjør det fordi de ønsker å bety en positiv forskjell. De aller fleste ønsker det beste for land og parti.

Inger Lise Hansen har vært tydelig på egen agenda, og det synes jeg vi skal forholde oss til. Jeg aksepterer at dere er uenig i både sak og prosess, men ikke at man hevder at dette er en del av en strategi for å kaste leder.

Kjell Magne Bondevik skrøt forøvrig av Høybråtens handlemåte i denne saken - det stiller jeg meg bak. Han uttalte også at han hadde vært i kontakt med hele partiledelsen og ikke bare Hansen. Det viser at han støtter dem alle. Det synes jeg vi har noe å lære av.

Peter, som jeg har nevnt tidligere, tror jeg ikke det primære målet til Hansen og hennes allierte (skal vi regne med deg, Peter) er å skifte ut partiledelsen. Jeg tror først og fremst de vil prøve å marginalisere Høybråten slik at han skal prøve å ta med seg kjernevelgerne fra vestlandet inn i det nye, moderne, europeiske kristendemokratiske prosjektet. Det er et massivt press mot Høybråten, både internt og fra media for at han skal akseptere de nye ideene fra nestlederen sin. Hun tok ikke dette internt fordi hun regnet med å få drahjelp fra den politisk korrekte pressen.

Hovedårsaken til at KrF er lite er ikke på grunn av at Høybråten blir oppfattet som en mørkemann. Vi må nok heller se på at KrF Da kan de hende at jeg kommer tilbake til KrF fordi jeg tror dette partiet trenges. Etter at KrF på sitt landsmøte avviste at det var aktuelt for dem å i det minste diskutere en eventuell regjeringsplattform med FrP, hadde jeg ikke annet valg enn å stemme på FrP i forrige stortingsvalg. Når skal KrF innse at sentrumskursen er en blindgate?

"Jeg tror noe av det viktigste i tiden fremover er at vi ikke går inn for å kaste folk ut av partiet enten de er enige med den ene eller den andre. Vi tolker praktisk politikk ut i fra de kristne verdiene og det kristne menneskesynet ulikt, men er enige om at et samfunn som er godt for alle bør bygges på de verdiene", skrev Peter Walseth

Jeg vil bare si at jeg tidligere i dag her på dette nettforumet skrev at jeg mener Inger Lise Hansen har levert en god avskjedssøknad med det hun har gjort, men at jeg håper hun blir i partiet om så skjer. Dette handler for meg som tidligere sagt om måten tindene er gjort på.

Hvorfor må hun og Dagfinn Høybråten nå ut for å slukke brann i politisk kvarter og Frokost-TV. Hvem har ansvaret for det? Debatten skal vi ta også i fortsettelsen, jeg vet godt fra tiden i representantskapet i Oslo KrF at du og jeg ser ulikt på en del. Jeg respekterer det. Inger LIse Hansens mangel på politisk etikette er en helt annen ting som mediene vet å utnytte for alt det er verdt.

Vel, jeg avslutter her for denne gang, vi får se hvor veien går. Uansett blir det kamp om veien videre framover, og den kampen er vi beredt til å ta.

 Jeg håper vi kan få gode debatter i partiet og arbeide oss frem til enighet i mye og at vi klarer å ta uenighet med respekt og gjerne et smil om munnen. Det tror jeg er mulig, uenighet tåler vi nå, og partiet har tålt det før..

Viktig å huske på alt vi er enige om som også er veldig, veldig viktig!

At dette er en planlagt innsats fra de liberales side, har jeg overhodet ingen tro på. Du mener det er en selvfølgelighet at snøballen trenger dyttehjelp fra KrF selv for å rulle i denne størrelsen - jeg mener det slettes ikke er noen selvfølgelighet. Vi vet at media er utrolig aggressive med en gang de har en "god grunn" til å lage litt bråk for konservative krefter. Med Hansens 5-6 punkter plasserte hun snøballen ganske fint til på kanten, Aftenposten dyttet den, og TV2 gav den ytterligere dytt gjennom en svært tvilsom reportasje søndagskvelden. Ogsåvidere ogsåvidere. Er dette en konspirasjon, er det jammen mange andre store nyhetssaker som bør bli klassifisert som en konspirasjon også. Når det kommer til Bondeviks støtte, hever det nok ikke så mange øyebryn, da han har vært tydelig angrende etter Aases avgang. Det viktigste for Bondevik og mange andre som har uttalt seg, er å få KrF til å holde fokus på det viktige, og ikke la medias skriverier føre til forhastede beslutninger. 

At mye interesse rundt innlegget ditt bekrefter at teorien ikke er så "far out", blir litt skivebom, da slike sensasjonalistiske og bombastiske innlegg fort får nysgjerrige sjeler til å kikke innom (inkl. undertegnede). Se også til mange andre mer kjente konspirasjonsteorier, som gang på gang blir bevist å være gale, men som stadig har sin tilhengerskare. Ikke at du nødvendigvis tar feil, men dette tendenserer synsing, og er etter min mening, forstyrrende for den egentlige debatten. 

Reiten: jeg er svært enig i dette utsagnet, "Debatten er noe vi tar internt i partiets kanaler, utad skal vi framstå samlet med en politikk."

Samtidig er det ikke å komme bortifra at Hansens utspill har ført til dette,

- Det er debatt i partiet.

- Det er engasjement i partiet.

- Dette viser bredden i partiet.

Sånn sett har det ført noe godt med seg, og da kan jo hende at det positive veier mer enn det negative, når det kommer til stykket. Og "skaden" er allerede skjedd, så selv om man skal være tydelig på viktigheten av lojalitet til partiprogrammet, bør vi rette mestparten av fokuset på den konstruktive debatten som har utviklet seg den siste uka (se bare på verdidebattenes sider!). Vi kan velge å fokusere på klønete utspill fra en tidligere KrFU-leder (husk at KrFU, som andre ungdomspartier, er litt i "opposisjon" til sitt moderparti; en slags vaktbikkje om du vil. Vel kan det være at Hansen kanskje blander rollene litt, men er det så rart? Det er fort gjort å være litt sleivete i møtet med griske journalister), eller vi kan velge å fokusere på den overordnede retningen til KrF. Personlig er jeg enig og uenig i Hansens punkter, og jeg ser, som du, helst at debatten er intern da media kan forsøple diskusjonene, men når katten først er ute, synes jeg det er gledelig at mesteparten av debatten er dreid i en konstruktiv retning. :) 

To tilleggskommentarer:

 - glemte å skrive at det var Walseths punkter jeg siterte ovenfor - det var gode observasjoner fra hva som har skjedd etter bomben i Aftenposten. 

 - ser nå at denne debatten ser ut til å være avsluttet fra Reitens og Walseths side, som kanskje er like greit. :) 

Jeg må innpå igjen for å kommentere litt av det du sier:

I gårsdagensblogg brukte jeg aldri ordet konspirasjon, men jeg brukte ordet kampanje. Dersom du ser litt bakover på forrige høst i nyhetsbildet og hva Inger Lise Hansen har sagt tidligere, så var det knapt noen overraskelse at dette kom.

At det er sterke krefter i partiets tidligere og nåværende ledelse, er vel ingen i tvil om. I helgen sa TV 2 at "Kjell Magne Bondevik og Valgjerd Svarstad Haugland fortløpende har vurdert om de skulle rykke ut med støtte til Hansen" Nå er begge ute av skapet. Kjell Magne Bondevik med likelydende pessemeldinger i blant annet Dagen Magazinet, VG og Vårt Land.

Poenget som betyr mer enn at de har gjort det, er hvorfor de faktisk må gjøre det.

Inger Lise Hansen ha kastet KrF ut i en umulig situasjon og nesten halvparten av de spurte i en undersøkelse her på nettsiden  til vårt land mener at hun bør gå av.

Det kunne jo være kjekt om Vårt Land kjørte en liknende undersøkelse på hvor mange som faktisk tror det vi ser er en planlangt aksjon. En slik undersøkelse er enkel å legge ut, hva sier du Simonnes??

 Veldig bra forslag. Støttes 100 %

Reiten,

Mulig vi legger litt forskjellig i ordet konspirasjon. Jeg så i ordbok.no, og de definerer det som et komplott eller en sammensvergelse. Sånn du uttrykte deg i bloggen, var det "konspirasjon" jeg assosierte det mest med. Men jeg ser at det var et dumt uttrykk mtp. andres assosiasjoner av det, og jeg skal ikke kverulere med detaljspikkeri heller. Men vi snakker om en slags kampanje, for å bruke dine ord da. 

I høst var jeg borte i utlandet, men jeg prøvde å følge litt med på nettavisene her. Men Hansen har vært fremme med synspunktene lenge før det igjen også, og jeg er enig i at det ikke kom som en overraskelse. Forskjellen er at jeg tror hun er litt for ærlig og litt for impulsiv, snarere enn at hun er med i en kampanje. 

Jeg kvapp litt til da jeg så Hansens utspill, og synes det var svært uheldig...! Men jeg synes KrF bør være offensive, og snu dette til noe positivt - ved hvert problem eller utfordring vil det alltid være en mulighet. Så langt synes jeg KrF som parti i det store og det hele har respondert bra på utfordringen. Dette kan være negativt på kort sikt, men jeg tror det kan bli positivt på lang sikt hvis vi vil jobbe for det. Uten at man samtidig skal oppmuntre til utidige utspill i et sultent media... men når det først er gjort, får man heller konsentrere seg om det oppbyggelige. Jeg, som Selbekk, har stor tro på et samlet KrF, og det er i månedene fremover, med en åpen og respektfull debatt innenfor KrFs vegger (som det ser ut til at du også ønsker), at sjansen vår ligger. I en slik debatt ville jeg gjerne sett at alle, også Austnes og Hansen, kunne være med i, for vi trenger alle innspill. :)

La Inger Lise Hansen overta som partileder. Dagfinn Høybråten har uansett ikke tilstrekkelig velgertekke, Jeg tenker først og fremst på muligheten til å nå fram hos nye grupper velgere.

Det er aldeles ikke bare gammelt gruff som kommer frem i denne saken. Fru Hansen har fremmet en del synspunkt som aldeles ikke er i samsvar med det vedtatte programmet. Hun ønsker debatt ja, - men hvorfor skal denne gå i Aftenposten og akersgate pressen, når dette er tema som først av alt skulle gå internt i Krf.

Det er betegnende når et av punktene er å fjerne bekjennelsesparagrafen og estatte det med en lojalitetserklering til programmet. Hansens utspill viser med tydeligehet at hun selv ikke er i stand til å føle samme lojalitet til det vedtatte program, men går ut i media og fronter avvikende syn til programmet.

Hun viser jo selv til at fjerning av bekjennelsesparagrafen kan føre til indre forvitring av KrF, noe som bør være åpenbart for de fleste.

Programmet endres i hver valgperiode og endringsforslagen kommer fra tillitsvalgte. Endringsforslagene vil naturligvis være preget av den holdning den enkelte tillitsvalgte har. Avstemning om forslagen skjer i første omgang i fylkeslagen der de samme tillitsvalgte har sin representasjon. Slik kan man fortsette med hele prosessen, som viser at over en kortere eller lengre tid vil programmet endres av de tillitsvalgte som kommer inn.

Når fru Hansen i tillegg så tydelig har demonstrert sin "lojalitet "til programmet så er det vel ikke vanskelig å se utviklingen som vil komme.Hvorfor skal andre forplikte seg til mer lojalitet enn en av lederne? det er jo kun eksempelets makt som synliggjøres.

Argumentasjonsteknikken med å sammenligne Krf med en menighet er tendensiøs og er gjort for å for å legge munnkurv på meningsmotstandere. Det er uproblematisk å tenke politikk i saker selv om man har et kristent livssyn.

Jeg mener at utspillet er i høyeste grad illojalt både mot partiet, mot leder og sentralstyre og de som går ut med støtte til utspillet bør tenke litt lenger enn til "en nødvendig debatt". 

Debatt kan man starte i de fora det skal behandles og ikke i dagspressen som "gasser" seg i sensasjonsoppslag.

Jeg vil til slutt berømme Dagfinn for den måten han har taklet en slik ubehagelig sak på. Den er i utgangspunktet av en slik karakter at man kommer "på helene" og ikke minst når han er så lojal mot sine medarbeidere at han mer eller mindre beskytter de dumheter som er gjort.