verdidebatt.no

Kan vi få til noe bedre enn trosbekjennelsesparagrafen for tillitsvalgte i KrF? Yes we can. Årsmøtet i Sør-Trøndelag KrF har gjort det - for noen timer siden. Full splittelse? Nei, nesten enstemmig, etter god debatt.

Fylkeslaget tar dermed en ideologisk og logisk ryddejobb, som tidligere KrF-generasjoner ikke har maktet. Vi har tatt konsekvensen av at partiet ikke er en menighet, men et parti som driver meningsfull verdipolitikk basert på uttalte kristne verdier - ikke på et krav om "trosbekjennelse".

Jeg deltok, som leder i Trondheim, aktivt selv, og kan bekrefte at bare tre stemmer gikk imot til slutt. Men så har vi også startet dette arbeidet i god tid. Egentlig for flere år siden. Men i vinter har vi hatt grundige debatter i medlemsmøter og lokale årsmøter, (før striden rundt Inger Lise Hansen..), - og alle som har konkludert av Trondheimslagene har gjort det samme prinsipielle vedtak som fylkesårsmøtet har gjort idag. Vårt vedtak er dermed både solid forankret nedenfra - og har en bred tallmesig oppslutning.

Og hva er alternativet vårt? I en større uttalelse til partiets nasjonale strategiutvalg, skriver vi at vi vil erstatte bekjennelsesplikten med en forpliktelse på partiets grunnsyn og program. Intet mindre.

Vi går altså fra en sovende bekjennelsesparagraf til en våken kristen verdiforankring.

Dette er både en mer ryddig og tydeligere politisk verdiforpliktelse enn bare å gi grønt lys fordi man er kristen. Jeg kjenner mange kristne jeg, som jeg aldri vil stemme på, fordi de har valgt partier og ideologier som altfor ofte ikke spiller på lag i kamper rundt det kristne menneskesyn, likeverdstanken og forvalteransvaret. KrF har en slik tydelig verdiforankring. Denne vil vi føre videre med stor frimodighet. Vi skjemmes ikke over den. Og disse verdiene gir oss alle en radikal utfordring, fordi vi ser at de trues eller utfordres daglig - overalt. Da trenger vi verdibevisste politikere, et verdibevisst og størst mulig parti som er tydelige i sin forankring og tydelige på at de jobber i et politisk landsskap og ikke har menighetens mer avgrensede om enn viktige rolle.

Vi tåler en åpen debatt om dette, og har derfor ikke sendt våre forslag i lukket konvolutt bare til de lukkede rom. Vi tror vi kan bidra til en ryddigere verdi- og partidebatt, og håper andre følger etter.

En polarisering av debatten oppstår i det tilfelle man mistenker motparten for å ha andre motiver enn en tydelig kristen verdiforankring. En pesimistisk tilnærming til denne utfordringen vil de ha som glemmer at vi er et parti med demokratiske valg, hvor tilliten alltid vil kreve tydelighet på verdiforankring og egnethet til å følge verdiene opp i det politiske hverdagsarbeid.

 ::::::::::::::::::::

Gratulerer Trondhjem - tror kanskje dette er veien å gå !!!! ?

magnus L

Du skriver: En polarisering av debatten oppstår i det tilfelle man mistenker motparten for å ha andre motiver enn en tydelig kristen verdiforankring.

Hvordan stemmer homofilt ekteskap med en tydelig kristen verdiforankring?

"Vedkjenningsplikta skaper inntrykk av at KrF er eit smalt parti. Det vert oppfatta som diskriminerande at du må bekjenne deg som truande for å få tillitsverv i partiet, sjølv om du er samd i partiet sin politikk på alle punkt," sier avtroppende fylkesleder i Akershus, Einar Holstad.

Hvor hørte vi sist dette ordet "diskriminerende" benyttet? Var det ikke favorittordet til alle de som kjempet for en ny, liberal og kjønnsløs ekteskapslov? Det hadde enorm virkning, selv på mange nølere. Ingen ville være med i klibben av de som diskriminerer. Ordet er ladet, og vil virke som en vekkerklokke for mange i KrF som kjemper med tanken om at partiet bør bli mer spiselig blant folk flest.

Men KrF synes allerede å være ugjenkallelig splittet. Toget synes å ha gått for en videre ferd på samme spor. En av årsakene er at store grupper av de trofaste  og delvis "godt voksne" har et israelsyn som ikke er forenlig med Hansen-Hareide gruppen. Når en gruppe med Bibelen i hånd fastholder Israel som Guds ufeilbarlige øyensten, mens den andre gruppen vantro betrakter de diabolske resultatene av Gaza-marerittet ute av stand til å se "Guds finger", så ligger det i dette all den prediksjonsverdi man trenger for å kunne mene noe om hvorvidt partiet kan unngå full splittelse eller ikke.

Man skal som kjent være forsiktig med å spå om framtiden, men dersom noen klarer å forene KrF på en felles plattform, har vi antagelig med politiske genier å gjøre som det ikke finnes mange av.

Personlig tror jeg partiet har større utfordringer enn bare denne merkelige bekjennelses-paragrafen. 

Forøvrig vil jeg anbefale Arne Strands artikkel i Dagsavisen for 6 februar - "Kampen om KrFs sjel" http://www.dagsavisen.no/innenriks/article467520.ece.

---

Strand synes å være en ihuga tilhenger av å repetere ordet "mørkemenn" nok ganger til at alle nå "vet" at disse suspekte typene holder til på Vest- og Sørlandet og er en trussel mot KrFs framgang. Jeg har stor respekt for Strands erfaring som politisk kommentator, men jeg plages nå stadig mer av mistanken om at også han har lært noe i nyere tid om effekten av å repetere visse ord som gir negative assosiasjoner.

Hmm.. Da blir det fritt frem for alle religioner og da må de også skifte navn.

Til BAR:

Det er ikke ekteskapsloven som var tema i denne tråden. Men kan gjerne si at jeg er imot den nye ekteskapsloven, og mener den overhode ikke er forankret i KrF-verdier.

Men her var det altså den såkalet "bekjennelsesparagrafen" som var behandlet.

Til Leif G:

Et parti er ikke splittet ved at det fremkommer uenighet. Både i gode og dårlige tider har KrF klart det kunststykke å ha en meget stor bredde av politiske standpunkter representert, nettopp fordi man har vært så samkjørt i de viktigste verdispørsmål og saker. Når enkeltpersoner eller mindretall skaper overskrifter, kan det selvfølgelig skade, men jeg vil heller ha debatt i partiet enn at det skal være dødt. Vi er inne i en vitaliserende brytningstid, hvor mange av oss vil ha et ord med i laget,- og det kan bli både meningsfylt og gøy. Programmet forandres ikke i programperioden selv om debatten går.

Til Nils Kåre J:

Fritt fram for alle religioner?

Vel, det høres jo ikke udemokratisk ut at partiene i prinsippet er åpne for alle? De som ikke er enig i KrF`s forankring i det kristne verdigrunnlag, det kristne menneskesyn eller uenig i partiets program vil hverken stå som kandidat eller få stemmer. Demokratiet og praktisering av hvem som skal ha tillit regulerer jo dette. Så kan man jo spørre hvorfor et Israel-vennlig parti rent prinsipielt skulle si nei til en troende jøde som er helt enig i partiets verdigrunnlag og politikk? Men så langt er det altså bare en anmodning fra Sør-Trøndelag fylkeslag om å rydde opp slik at det ikke skal være vanskeligere å være aktiv i KrF enn i en menighet. Og KrF er ingen menighet. Vi må skifte noen gamle gardiner og slippe inn litt lys.

....

Nei, et solid parti blir ikke nødvendigvis splittet fordi det fremkommer uenighet. Men ved å observere den store avstanden som nå eksponeres mellom større grupper i partiet, er i det minste jeg overbevist om at KrFs tid med ikke ubetydelig innflytelse i norsk politikk er over. Det synes å være en nesten umulig oppgave å bygge bro mellom partene. Og vi kjenner begge til regelen om hva som kan skje når et hus kommer i strid med seg selv.

Og så har du rett i at programmet ikke blir forandret i programperioden bare fordi det pågår en heftig debatt. Men dette er et svært kortsiktig tidsperspektiv. Når nytt partiprogram blir vedtatt på neste landsmøte i 2013, skal det bli mer enn spennende å se hva som blir resultatet. Det er ikke utenkelig at gallupen vil kunne nærmest tvinge partiet til å gå veier som idag stritter imot hver fiber i mange medlemmer.

Det er vel litt merkelig at "bekjennelsesparagrafen" ikke var noe problem når Kristelig Folkeparti var som størst i norsk politisk liv. I Sverige støtter nå ledende islamske ledere KD med henvisning til deres verdigrunnlag.

Jeg tror ikke problemet ligger i "bekjennelsesparagrafen", men i evnen til å formulere og formidle partiets politikk på en troverdig og engasjerende måte.

Til LeiF G:

Jeg er optimistisk i forhold til våre demokratiske prosesser. Nå har vi fått mye frem i lyset, da kan vi også diskutere og agere deretter. Det er tross alt et landsmøteflertall som fører KrF videre, og det vil skje på basis av det kristne verdigrunnlag slik tilfellet har vært hele veien. Det er jeg helt trygg på.

Det som har skjedd bidrar til økt engasjement. Det kan bli liv i daukjøtt. Og ikke så få begynner kanskje å merke at det er vondt å sitte lenge på gjerdet og være stemmelaus...

Ikke dumt dette med en forpliktelse på partiets program. Da må jo til og med Inger Lise Hansen være lojal i forhold til det som står i programmet.

Du har et poeng, Bjørn AR, "bekjennelsesparagrafen" stod ikke sentralt på dagsorden da vi var på topp. Men poenget er ikke godt nok. Vi vil jo gjerne støvsuge, selv om ikke alle gjester ser at det åpenbart burde fjernes noe flere tiår gammelt støv fra et av rommene som bare brukes en sjelden gang.

I begge oppgangstidene hadde KrF flere gode saker som overskygget bekjennelseskravet. Og jeg er enig i at denne saken da også burde komme i bakgrunnen. De sakene som da fikk oppmerksomhet, fikk dette fordi det både var viktige verdispørsmål og svært konfliktfylte sådanne (abortsaken og kontantstøtten), og media håndterer som kjent ikke så mange saker samtidig. Utfordringen med "bekjennelsesparagrafen" har vi likevel hatt i flere tiår, og hver gang den blir tatt opp "passer det ikke". Man ber om støy, heter det. Likevel får vi ytringer om at de er enig i sak, men at vi ikke kan lage støy så nært et valg. Man frykter negative signaler, underforstått; signaler som blir misforstått. Så glemmer man at alternativet kan være mye bedre og samtidig en tydelig kristen verdiforankring.

Siden bekjennelsesparagrafen for lenge siden, saklig sett, er erkjent avlegs og signaliserer at vi har trostester før en kan bli tillitsvalgt, er ryddetiden inne nettopp i en tid hvor folk - innkludert du - utfordrer oss på å kommunisere bedre. Det er dårlig kommunikasjon å ha en sovende paragraf som er sovende fordi den ikke fungerer og ikke er tilpasset en politisk virkelighet. Og samtidig er en illustrasjon på at våre forgjengere ikke ryddet helt i forskjellene på et trossamfunn og et politisk parti.

Skal man ha trygghet for et partis verdiforankrede standpunkt, er det ikke troen som er avgjørende, men en praktiserende forpliktelse på det kristne menneskesyn, nestekjærlighetstanken og forvalteransvaret. Hadde troen alene gitt trygghet for praksis, hadde vi ikke hatt bruk for demokratiske valg blant kristne. Det er derfor mer forpliktende å forplikte seg til definerte kristent forankrede verdier enn det å i praksis bare forutsette at man er kristen.

Vi må kommunisere at det er forskjell på en menighet og et parti. Og selv i mange menigheter, bl.a. Den norske kirke, er det ikke noen bekjennelsesplikt. Det skal vel være plass til flere i et parti enn i en enkelt menighet...?

 ***

Du kan ha rett i det du skriver om "mørkemenn".   Men som en bekjent spurte meg i går kveld, etter å ha pratet litt om innslaget på Lørdagsrevyen:  "Hvorfor er disse kristenkonservative så stygge mot andre?"

 Enig med Odd Anders.

Dette tror jeg at vil bli en fantastisk tid for partiet hvor vi diskuterer politikk, strategi og hvordan vi best mulig kan kommunisere god politikk, og hvordan vi kan lage mer relevant politikk bygget på verdiene våre.

Jeg tror det blir gøy!