Inger Lise Hansen tvinger Dagfinn Høybråten til å ta den debatten som Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland vegret seg mot. Skal Kristelig Folkeparti være et kristendemokratisk parti etter sentraleuropeisk mønster, eller skal det være kristelig motstrømsbevegelse som demmer opp for avkristningen i Norge? Spørsmålet er ikke nytt. Partistrategene har de siste 40 årene strevd med det. Hverken Kjell Magne Bondevik, Valgerd Svarstad Haugland eller Dagfinn Høybråten har vært i tvil om hvilken retning partiet bør velge, men å si det høyt og med stor tyngde, har alltid vært vanskelig. Et politisk parti kan ikke agere som en fagforening eller interesseorganisasjon. Skal det bli tatt seriøst av mulige samarbeidspartnere og politiske motspillere, må det fremstå som en størrelse som tenker helhetlig om det å drive politikk. Tenker annerledes. Dette er det i stor grad enighet om i partiets tillitsmannsapparat. Problemet er at den kristelige grasrota tenker annerledes om KrFs oppgave i samfunnet. Dette ble godt synliggjort reportasjen i Vårt Land sist onsdag. Magne mente at KrF gjorde et scoop da partiet fikk Linda Austnes inn i lokalpolitikken på Sunnmøre. To år etter vurderer hun å kaste inn håndkleet. Hun har fått nok av KrFs liberalisme, sier hun. I samme reportasje står Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet klar til å ta imot Austnes og hennes likesinnede. Dette illustrerer Dagfinn Høybråtens dilemma. Han ser at det er riktig å profilere KrF som et helhetlig politisk parti. Dersom han forteller at dette er partiets prosjekt og understreker det med at bekjennelsesplikten for tillitsmennene skal oppheves, er det duket for avskalling fra den lavkirkelige delen av stemmegrunnlaget. Når partiet allerede er kommet ned på firetallet på gallupene, er det et lite fristende alternativ å tape enda flere støttespillere. Da nærmer sperregrensen seg stygt. Vegring. Selv da oppslutningen var både på 8, 10 og 12 prosent, vegret partiledelsen seg for å ta denne grunnleggende diskusjonen om partiets sjel. Det ble noen overfladiske forsøk, både fra Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland. Sistnevnte lyktes best ved å ta i bruk et av de sterkeste symbolvirkemidlene: Man kunne være en god representant for KrF selv om man tok seg et glass vin. Det var nok ikke grunnen til at oppslutningen føk opp til 13 prosent. Partiet red på en kontantstøttebølge. Deretter kom regjeringsdeltakelse med mye frustrasjon og dalende galluper. Hverken Svarstad Haugland eller Bondevik hadde tid til å pleie partiorganisasjonen. Valgerd forsvant med KrFs havarikommisjon, og Dagfinn Høybråten fikk oppgaven med å gjenreise partiet. For lettvint. Det har gått dårlig. Men det er altfor lettvint å legge skylda på Høybråten. Tidligere ledere i KrF må være med å dele ansvaret for at det er gått som det er gått. Da Bondevik begynte å reformere partiet på 80-tallet, konsentrerte han seg om å få med de unge og fremadstormende om den tenkningen. Han regnet med at grasrota ville følge med på ferden. Etter mange års slåsskamp med den såkalte «firerbanden», var han dessuten ikke mye lysten på å utfordre den delen av partiet som kom fra lekmannsbevegelsen. Ikke realistisk. Valgerd Svarstad Haugland forsøkte også, men det var vanskelig å slå gjennom i alle lag om at KrF skulle være et kristendemokratisk parti. Grasrota i partiet trodde de stemte på et annet parti enn det lederne ville ha. En del av KrFs velgere gikk til urnene i den forestilling at Norge igjen skulle bli en «kristen» stat, med kristne formålsparagrafer, statskirke og alt som hører til. Uforbeholden støtte til Israel ble også en del av det samme bildet. Det ble ikke sagt sterkt nok at det ikke var realistisk å få tilbake den norske enhetskulturen der kristendommen hadde en så sterk plass. Men tankene har levd videre. Etableringen av og politikken til den rødgrønne regjeringen har skapt mye frustrasjon på høyresiden. Kretsen rundt Finn Jarle Sæle og Norge IDAG er blitt svært høyrøstet i at KrF må være tydeligere, slik at avkristningen kan stoppes. Det kunne gjøres ved å samarbeide med Fremskrittspartiet. Dette avviste Høybråten på landsmøtet, og konflikten toppet seg da Sæles støttespillere etablerte Kristenfolket. no rett før stortingsvalget. Klassisk utgang. Debatten i kjølvannet skremte mange av KrFs moderate støtte-spillere. Det ble en klassisk utgang av fløystrid i et politisk parti: Partiet mister velgere på både på høyre- og venstresiden. Etter valget har verkebyllen utviklet seg. Den lokalpolitiske konferansen i Stavanger sist helg skulle være et forsøk på å reise kjerringa. Det lyktes bra inntil 2. nestleder Inger Lise Hansen valgte å eksponere seg i Aftenposten. Så kan man spekulere i hvorfor Hansen valgte å gå ut på denne måten. Den mest sannsynlige forklaringen er at det var en frustrasjonshandling som har bygd seg opp. Det forteller at samarbeidsklimaet i ledelsen er alt annet enn godt. Politisk forbilde. KrF arrangerte fest for Valgerd Svarstad Haugland da hun fylte 50 år. Der sa Inger Lise Hansen at hun så på Valgerd som sitt store politiske forbilde. Den tidligere lederen har lenge holdt seg taus om striden i partiet, men torsdag lot hun høre fra seg. Et leserinnlegg i Vårt Land, signert indremisjonshøvdingene Gunnar Prestegård og Karl Johan Hallaråker, ble for sterk kost. De oppfordret til forbønn for Dagfinn Høybråten. Valgerd tolket det som et spark til Inger Lise Hansen og uttalte at dette var et typisk eksempel på åndeliggjøring av politikken, som det ikke bør være plass for i Kristelig Folkeparti. Det bryter på dypt vann når gamlekara refses for at de bruker bønn og bekjennelse som virkemiddel i KrF. Slik har det alltid vært, men nå er den tid kommet at det blir en reell diskusjon om slikt skaper for mye dissonans i partiet.
Kommentér innlegget «Bønn og bekjennelse i KrF»
Bønn og bekjennelse i KrF
RE: Bønn og bekjennelse i KrF
Politisk forbilde. KrF arrangerte fest for Valgerd Svarstad Haugland da hun fylte 50 år. Der sa Inger Lise Hansen at hun så på Valgerd som sitt store politiske forbilde. Den tidligere lederen har lenge holdt seg taus om striden i partiet, men torsdag lot hun høre fra seg. Et leserinnlegg i Vårt Land, signert indremisjonshøvdingene Gunnar Prestegård og Karl Johan Hallaråker, ble for sterk kost. De oppfordret til forbønn for Dagfinn Høybråten.
****
For sterk kost? Reportasjen på lørdagsrevyen (6 feb) viste frem holdninger som manglet både anstendighet og respekt for andre. "Eg ber for at Inger Lise Hansen skal bli ein kristen" sa et KrF-medlem. Med disse holdningene så er det utrolig at partiet i det hele tatt har en målbar oppslutning! Det snakkes ofte om den såkalte "avkristningen" av Norge. Med disse figurene så er det utrolig at noen i det hele tatt fortsatt har en tro.
Men som Valgerd sa: KrF er et politisk parti, ikke noe trossamfunn. De som ønsker å bygge og å utforme politikk bør fortsette med det, de andre får heller søke tilbake til bedehuset der de kan sitte i fred og fordømme i øst og vest.
RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
For sterk kost? Reportasjen på lørdagsrevyen (6 feb) viste frem holdninger som manglet både anstendighet og respekt for andre. "Eg ber for at Inger Lise Hansen skal bli ein kristen" sa et KrF-medlem. Med disse holdningene så er det utrolig at partiet i det hele tatt har en målbar oppslutning! Det snakkes ofte om den såkalte "avkristningen" av Norge. Med disse figurene så er det utrolig at noen i det hele tatt fortsatt har en tro.
Men som Valgerd sa: KrF er et politisk parti, ikke noe trossamfunn. De som ønsker å bygge og å utforme politikk bør fortsette med det, de andre får heller søke tilbake til bedehuset der de kan sitte i fred og fordømme i øst og vest.
Veldig endig med deg Rolf Egil. Holdningane frå bedehusmiljø på Haugalandet som kom på dagsrevyen i dag var ganske avslørande. Å sette seg to dommar over andre si tru på den måten det vart gjort høyrer ingen stader heime.
Eg for min del heier på Inger Lise Hansen. Krf treng sårt denne debatten. Å avfeie holdningane hennar som ei slags avkristning er ei åndeliggjering av debatten ingen er tjent med.
RE: RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
Veldig endig med deg Rolf Egil. Holdningane frå bedehusmiljø på Haugalandet som kom på dagsrevyen i dag var ganske avslørande. Å sette seg to dommar over andre si tru på den måten det vart gjort høyrer ingen stader heime.
Eg for min del heier på Inger Lise Hansen. Krf treng sårt denne debatten. Å avfeie holdningane hennar som ei slags avkristning er ei åndeliggjering av debatten ingen er tjent med.
Svar:
Eg meiner at når det gjeld desse to sakene
ISRAEL
HOMOFILI
så må desse bedehusfolka få lov til å seia klart frå.
Når Hansen ber til Gud så kan det ikkje vera om innsikt i bibelens ord omkring desse to emna.
Det er eit direkte fråfall frå Guds ord.
RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
Politisk forbilde. KrF arrangerte fest for Valgerd Svarstad Haugland da hun fylte 50 år. Der sa Inger Lise Hansen at hun så på Valgerd som sitt store politiske forbilde. Den tidligere lederen har lenge holdt seg taus om striden i partiet, men torsdag lot hun høre fra seg. Et leserinnlegg i Vårt Land, signert indremisjonshøvdingene Gunnar Prestegård og Karl Johan Hallaråker, ble for sterk kost. De oppfordret til forbønn for Dagfinn Høybråten.
Kristne verdier hva er de bygget på. Svaret er Guds ord og forskrifter. Dersom politikerne hadde fulgt dette ville vi ha sluppet disse ugudelig lover som lager vanskedligheter for mange mennesker. Både store og små.
Disse verdilover er det KrF vil avskaffe. De som mener dette har mistet synet på hvorfor dette ble stiftet. Krf ble stiftet for å være en motpol til ugudelige partier og deres politikk. Gir KrF vedkjenningskravet på båten da vil partiet eliminere seg selv. Vårt land advarerer mot dette.Det samme gjør kristne fylkesledere men ledelsen vet så mye bedre. Det vil straffe seg. Det er svik i mot Gud og hans lover. ****
For sterk kost? Reportasjen på lørdagsrevyen (6 feb) viste frem holdninger som manglet både anstendighet og respekt for andre. "Eg ber for at Inger Lise Hansen skal bli ein kristen" sa et KrF-medlem. Med disse holdningene så er det utrolig at partiet i det hele tatt har en målbar oppslutning! Det snakkes ofte om den såkalte "avkristningen" av Norge. Med disse figurene så er det utrolig at noen i det hele tatt fortsatt har en tro.
Men som Valgerd sa: KrF er et politisk parti, ikke noe trossamfunn. De som ønsker å bygge og å utforme politikk bør fortsette med det, de andre får heller søke tilbake til bedehuset der de kan sitte i fred og fordømme i øst og vest.
RE: RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
Kristne verdier hva er de bygget på. Svaret er Guds ord og forskrifter. Dersom politikerne hadde fulgt dette ville vi ha sluppet disse ugudelig lover som lager vanskedligheter for mange mennesker. Både store og små.
Disse verdilover er det KrF vil avskaffe. De som mener dette har mistet synet på hvorfor dette ble stiftet. Krf ble stiftet for å være en motpol til ugudelige partier og deres politikk. Gir KrF vedkjenningskravet på båten da vil partiet eliminere seg selv. Vårt land advarerer mot dette.Det samme gjør kristne fylkesledere men ledelsen vet så mye bedre. Det vil straffe seg. Det er svik i mot Gud og hans lover. ****
****
De som eventuelt klarer å eliminere KrF er den gruppen du setter så høyt, Grimdalen. De som nesten klatrer over hverandre i sin iver i å fremstå som rett-troende, som ikke gjør annet enn å spre eder og galle over alle som ikke makter å leve opp til deres krav.
RE: RE: RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
De som eventuelt klarer å eliminere KrF er den gruppen du setter så høyt, Grimdalen. De som nesten klatrer over hverandre i sin iver i å fremstå som rett-troende, som ikke gjør annet enn å spre eder og galle over alle som ikke makter å leve opp til deres krav.
Du har heilt rett, Rolf Egil Pedersen! Og du ordlegg deg svært så høffleg mot ein gjeng som mildast uttrykt er uforskamma mot sine medmenneskje.
RE: RE: RE: RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
Svar:
Eg såg reportasjen frå Haugesund/Karmøy.
Der var mange ledre menneske som har stått på Israels side heile livet og som levde i den tida at homofili var straffbart i Norge.
Dei har sett at samfunnet har forandra seg og at parti etter parti har kome etter i homosaka og fleire er vorte meir israelsfiendlege etter kvart.
Då forstår ein og at dråpen er nådd når nestleiaren går på talarstolen og seier det verste som kan uttalast til konservative kristne.
Ja- til kyrkjeleg vigsel av Olav og Per.
Nei - til Israel.
Ka ska vi med Krf?
Jeg har et spørsmål som jeg håper noen kan gi et fornuftig svar på?
Hvis ILH sine synspunkt skulle vinne frem og bli partiets politikk kan noen da forklare hvorfor vi skulle trenge enda et parti med meninger som de andre allerede representer i rikt mon???? Hva er i såfall partiets prosjekt som ingen andre representerer????
mye uforståelig
Jeg tror at det er den generelle utviklingen mot individualisme som gjør at Krf mister stemmer. Folk identifserer seg mindre med de gamle tankene som hersket i kollektive samfunn som vi arvet fra middelaldren. Det er vel også sånn at avkristning egentlig ikke har noe med i hvor stor grad Kirke og kristenfolk skal ha makt i samfunnet eller ikke? Jeg forstår ikke denne problematikken. Et land blir ikke mer eller mindre kristent på bakgrunn av lover. Man kan ikke regulere folks livsyn gjennom lover. Heller ikke deres valg av samlivsform. Det er noe folket velger uavhengig av hva politikere måtte mene. Først i det øyeblikk myndighetene legger begrensninger på folk frie valg, eller hva det er lov å møtes om kan man snakke om avkristning. Statens oppgave er å sørge for frihet for den enkelte så langt det er mulig uten at det bryter med samfunnets interesser eller ødelegger min neste.
For meg er det uforståelig at såkalte konservative kristne går mot frp og et brunere samfunn. finner man slike tanker hos Jesus? Og det virker ikke helt troverdig når man begrunner valget av Frp med deres såkalte støtte til Israel.
Muligens har Krf utspilt sin rolle, og desverre er det vel sånn at kristenfolket selv er partiets verste fiende?
RE: Ka ska vi med Krf?
Kanskje kristne heller bør gjøre som Jesus sa: Gå ut i all verden::::
Som det er nå lager jo kristne helst sine egne samlingsplasser og arenaer, noe som gjør at det ikke blir kjent med "verden" og bare påvirker utenfra (les: signaliserer hva vi er imot)
Jeg tror kanskje at de kristne burde melde seg inn i de verdslige partiene og påvirke der. Blir liksom mer troverdig når man påvirker innenfra.
Da er dette letter å kommunisere hva vi er for.
Jeg har et spørsmål som jeg håper noen kan gi et fornuftig svar på?
Hvis ILH sine synspunkt skulle vinne frem og bli partiets politikk kan noen da forklare hvorfor vi skulle trenge enda et parti med meninger som de andre allerede representer i rikt mon???? Hva er i såfall partiets prosjekt som ingen andre representerer????
Litt fortegna historie?
Simones meiner høibråten må ta debatten som bondevik og Svarstad Haugland ikkje tok. Det opplevest ikkje å vere heilt reelt.
Ein kan vel og seie at Krf er skeivt i kjølen, og dreg seg mot høgre/ det konservative av krefter som var demonstrert på laurdagsrevyen, og av Prestegård- Halleråker- typar.
Bondevik og Svarstad Haugland oppfattar eg batt seg til roret, og heldt partiet på anstendig kurs t.d. i Israel- spørsmål.
Høibråten har vel aldri lagt skjul på at han ligg lenger til høgre sjølv, og at han ikkje har det same ynskjet om å halde kurskorreksjonen.
Konservative teologar har slått fast at sionisme er vranglære, og det er blitt meir og meir klart for mange av oss at det ikkje er etisk og kristeleg forsvarleg å støtte Israel i tjukt og tynt. Dei er den sterke parten i ein vond konflikt, uansett.
Men slikt seier ikkje Høibråten. Han forsvarer Israels politikk ned i detalj, og meiner vi har plikt til det, så vidt eg kan forstå.
Høibråten må stå med anvaret for å ha slept krf-skuta mot høgre. Eg vil ikkje vere med på seilasen med den kursen som no er.
sammerbeidsvillig
Jeg tror partiet taper på og ikke ville sammerbeide se hvor mann vinner mest på sin politikk med rød grønn eller borgerlig.Og ta et valg på det svelge kammeler om frp er løsningen eller ap.Et parti som ikke tar en avstemming på det i partiet vet man ikke hvor man har. Folk kan ikke forholde seg til det stole ikke på de blir svake mister tereng.
RE: RE: RE: RE: RE: RE: Bønn og bekjennelse i KrF
Svar:
Eg såg reportasjen frå Haugesund/Karmøy.
Der var mange ledre menneske som har stått på Israels side heile livet og som levde i den tida at homofili var straffbart i Norge.
Dei har sett at samfunnet har forandra seg og at parti etter parti har kome etter i homosaka og fleire er vorte meir israelsfiendlege etter kvart.
Då forstår ein og at dråpen er nådd når nestleiaren går på talarstolen og seier det verste som kan uttalast til konservative kristne.
Ja- til kyrkjeleg vigsel av Olav og Per.
Nei - til Israel.
Du har visst ikke lest hva hun faktisk sa. Hun sa ja til borgerlig vigsel for alle - slik at kirkesamfunn IKKE skal bli pålagt å vie par de ikke ønsker å vie - begrunnelsen for borgerlig vigsel var bl.a. å sikre Kirkesamfunnenes frihet. Og så er det faktisk forskjell på å se nyanser i Israels-spørsmål og det å være mot Israel.
RE: Ka ska vi med Krf?
Jeg har et spørsmål som jeg håper noen kan gi et fornuftig svar på?
Hvis ILH sine synspunkt skulle vinne frem og bli partiets politikk kan noen da forklare hvorfor vi skulle trenge enda et parti med meninger som de andre allerede representer i rikt mon???? Hva er i såfall partiets prosjekt som ingen andre representerer????
Vi trenger KrF fordi vi trenger et parti som kjemper for menneskeverdet - fra unnfangelse til naturlig død. Et kamp der partiet står helt alene i dagens Storting. Vi trenger KrF fordi vi trenger et parti som står står for nestekjærlighet, som står fremst i kampen for verdens fattige. Et parti som - hvis du ønsker en bibelsk begrunnelse - tar bibelens ord om at "Jeg far syk, jeg var fattig, jeg var sulten..." på alvor når politikken skal utformes og pengene prioriteres. Og fordi vi trenger et parti som tar forvalteransvaret på alvor. Det finnes flere viktige saker enn uforbeholden og ukritisk støtte til den til enhver tid sittende regjering i Israel og kamp mot ekteskapsloven.
Kommentér innlegget «Bønn og bekjennelse i KrF»
