verdidebatt.no

Det er pinlig for Norge og Jonas Gahr Støre når det kan se ut som Norge har brukt militære for å gripe inn en familiekonflikt i et annet land.

Det er all grunn til å ha sympati med de to barna som rømte fra sin marokkanske far for å få komme til sin norske mor. At hun brakte inn gode hjelpere for å få barna trygt ut av Marokko etter at de hadde rømt, er også lett å forstå. Hva som er sannheten om farens oppførsel overfor barna, skal ikke vi ha sagt noe om, men det er et faktum at barna rømte av egen fri vilje.

Det som er pinlig for Norge og den norske utenriksministeren, er at personell ansatt i det norske forsvaret medvirket til flukten, og at den norske ambassaden via en tidligere norsk politimann overleverte barna til dem. Da er det ikke så merkelig om det i Marokko oppfattes som den norske staten har stått bak et militært raid på marokkansk territorium. Når en slik oppfatning spres, skaper det naturlig nok opphisselse. 

Enhver stat har plikt til å stille opp for egne borgere. Moren hadde etter norsk rett foreldreretten til barna, og derfor var det naturlig at norske myndigheter bisto henne. Men også slik bistand må skje innenfor de rammer som regulerer forholdet mellom stater. Det nytter ikke for Norge å påberope seg en nødrett, slik moren med en viss rett kan gjøre.

Det er lett å forstå dem som vil hjelpe mor og barn. Men av hensyn til Norges renommé er det nødvendig å komme til bunns i denne saken. Dersom noen i utenrikstjenesten eller forsvaret ikke har opptrådt korrekt, må det komme for dagen og reageres på.

Hvis vi skal nevne pinlige saker for Jonas Gahr Støre, vil jeg ikke først og fremst nevne Marokko-saken. Det mest pinlige er at vår utenriksminister ikke har en grunnleggende forståelse av ytringsfrihet. For JGS er dialogen for dialogens egen skyld viktigere enn sannhet og ytringsfrihet, og vi husker hvordan han stakk en sløv kniv inn i ryggen på Vebjørn Selbekk og skjøv en liten kristen avis foran seg.

Dette er ei lei sak for Norge. Militære operasjonar på ein venlegsinna stat sitt territorium, er forkasteleg same korleis ein snur og vender på det.

Ingen våpen, ingen uniformer, ingen militær opersjon. Offiserene gjorde denne jobben som privatpersoner, ikke soldater. Tenk deg om før du uttaler deg så bastant, Elias.

er aktivisert for... utenriksminster STØRE!

Barneloven bestemmer at når et barn er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Da skal barnet få kunne si sin mening før det tas avgjørelse om barnets personlige forhold, for eksempel hvem av foreldrene barnet skal bo hos hvis de lever hver for seg.

Et forhold som synes å være helt glemt i mediaomtalen av angjeldende sak.

 Fortsatt handler dette bare om norsk lov og ikke Marokkansk, dessverre. -

mvh  Mette

Det er en ekkel situasjon, absolutt. Dersom norske myndigheter har vært involvert, men løyet om det, så er det en kjedelig diplomatisk brøler. Samtidig er det liten grunn til å forvente rettferdighet fra Marokko og marokkansk lov. Norsk lov har jo bestemt at barna skal bo hos mor, men vi vet fra andre saker i den muslimske verden at det er uhyre vanskelig å vinne fram med slike saker. At barna fikk hjelp til å flykte fra Marokko er nok utelukkende bra for barna. Men det er dumt med denne diplomatiske tvisten, det blir nok ikke enklere å "deale" med muslimske land etter dette - først og fremst Marokko. Moralen må kanskje være at naive norske kvinner må tenke seg om før de gifter seg og får barn med eksotiske menn fra muslimske land...

Barna var i et fangenskap og de rømte frivillig. Dette er vel den beste jobben Støre har gjort.

---

Ja, men barna har dobbelt statsborgerskap, og følgelig må også den norske barneloven være interessant i argumentasjonen, eller hva?

Jeg tror nok dette har vært underkommunisert. Det er nok eksotisk og spennende å gifte seg med en mørk og kjekk muslimsk mann fra Midt-Østen, men jeg kjenner ikke til mange historier som har endt godt i slike tilfeller.

 Jeg tror nok ikke Marokkanere vurderer det slik, Leif Gullberg. - Når det har vært presentert for dem at dette er barnas egen vilje, så har det vel vært hevdet at barna har vært presset til å si det?

Og hvilken betydning har det for en far, som kanskje vil beskytte sin datter (nå 16 år) for de farer vi utsetter våre unge jenter  for? - Tenker på dette, i henhold til, at han "sperret dem inne", slik vi leser? - Vi må nok lære å forstå kulturforskjellene bedre og ikke alltid handle etter vår egen "snille" dømmekraft. - Spesielt viktig å gå formelt til verks av statlige myndigheter. Helst hadde jeg ønsket vi hadde hatt et "overnasjonalt" organ som kunne løst denne typen tvister.

mvh  Mette

mvh  Mette

'---

Det er ikke første gangen jeg får en påminnelse om at jeg har et enormt forbedringspotensiale når det gjelder å utrykke hva jeg egentlig mener. Det er debatten i Norge hvor jeg savner dette elementet med at barnas ønsker og følelser kommer mer i fokus. Fra Marokko forventer jeg ingenting...

Så lenge de også er marokkanske statsborger og befinner seg på marokkansk territorium så er nok norsk lov uansett lite relevant.

Og i Marokko sitter det antagelig folk som sier: "Det er nok eksotisk og spennende å gifte seg med en lys og vakker kristen kvinne fra Skandinavia, men jeg kjenner ikke til mange historier som har endt godt i slike tilfeller."

Hehe, sikkert nok Isak. :)