Kommentér innlegget «KrFs imageproblem»Vi mener at KrFs imageproblem ikke er partiets program, men deler av partiledelsens holdninger til egen politikk og egne velgere.
I helgens Aftenposten begrunnet 2. nestleder Inger Lise Hansen hvordan og hvorfor hun vil fornye KrF. Selv om vi er uenig i deler av resepten, lover høyttenkningen godt for det kommende årets strategidebatt. Året 2009 kommer i KrFs historie til å huskes for flere utspill om at partiet må fornye seg for å trekke flere velgere. Dessverre ble det levert lite argumenter. Nestleder Inger Lise Hansen ba i høst medlemmer som ikke delte partiets brede verdiprofil om å forlate partiet. Denne type ekskluderende utspill er etter vår mening en svøpe for partiet. Når velgere med en annen tilnærming til enkeltspørsmål enn ledelsen blir bedt om å forlate partiet oppleves dette som forakt for annerledestenkende i partiet.
Den andre mediesaken som illustrerer partiets imageproblem er KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstads uheldige mail til sentralstyret før landsmøtet der han skrev: – Det er helt uproblematisk for meg at (kandidaten) Gaute er homofil. Det sender nok ut et signal om vi er åpent parti. Og det er bra. På denne måten ble Brækken benyttet som et profileringsobjekt for et mer åpent KrF. Ropstad burde heller holde fast ved at tillitsvalgte skal være lojale mot programmet, og partiet burde konsekvent avstå fra å gjøre det til en image-sak å være for eller mot reformen Felles ekteskapslov.
Disse eksemplene var rystende for deler av partiet. Følelsen av at det lå an til en splittelse mellom deler av partiets ledelse og medlemmene ble stadig forsterket. Stemplinger av deler av sitt eget parti, nedlatende holdninger til enkelte grupper og misbruk av homofile for å styrke KrFs image bidrar til partiets dramatiske fall på meningsmålingene. I stedet for å være stolt over partiets standpunkter og velgermasse, går ledelsen til angrep på egne standpunkter og holdninger. Harald Stanghelle formulerer det glimrende i søndagens kommentar: - Kanskje finner vi noe av forklaringen i redselen for å bli stemplet som mørkemannsparti. (…) Slikt kan føre til at man lar være å snakke høyt om egne standpunkter av frykt for å støte noen fra seg. I så fall kan man ende med å devaluere seg selv som politisk alternativ.
Inger Lise Hansen vil fornye partiet ved å endre Israelspolitikken og bekjennelsesparagrafen, gi opp EU-motstanden, og ved å si ja til homofilt ekteskap. Vi støtter både en nyansert israelspolitikk og ser gode argumenter for å erstatte bekjennelsesparagrafen med en verdiparagraf. Men å si ja til felles ekteskapslov ville være et alvorlig inngrep i partiets grunnleggende holdning til familien og barns rettigheter. Her fremføres kun ett relevant argument om at alle må få anledning til å leve i forpliktende samliv. Med partnerskapsloven hadde homofile nøyaktig de samme rettigheter som heterofile, så her holder ikke hennes argumenter.
Det er også grunn til å spørre om alvoret i den situasjonen som er oppstått er sunket inn over selv helt sentrale KrF-personer når slike innspill kommer kort tid etter at reformen er innført. Reformen ble innført som en helhetlig politisk ideologi der barns rettigheter systematisk er ofret på voksnes premisser. Samtlige barn har fått nedgradert sine rettigheter, og loven ble innført under falskt flagg. Dette var ikke en rettighetsreform, men en reform som har satt begrepene familie, kjønn og foreldreskap i spill. Det er sørgelig at KrF ikke samler seg om motstanden.
Vi mener at KrFs imageproblem ikke er partiets program, men deler av partiledelsens holdninger til egen politikk og egne velgere. Vi håper at debatten som nå må komme baseres på meningsutvekslinger med reelle argumenter, og at Hansen og andre samler en bred kristendemokratisk koalisjon som er bygd på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Med til dette hører barnas rettigheter og forvaltningen av ekteskapet som en årtusenlang ordning for forholdet mellom mann og kvinne. At Inger Lise Hansen og Kjell Ingolf Ropstad svarte klart ja på motstanden mot ekteskapsloven før valget, og allerede nå har oppgitt standpunktet gjør det forståelig at velgerne føler seg lurt.
Morten Dahle Andersen
Jan Halvor Harsem
