verdidebatt.no

       I mitt forrige innlegg skrev jeg SOS, og fortalte om hvordan det var å komme midt opp i en sultkatastrofe. For tiden prøver jeg å samle inn penger så flest mulig barn skal få i hvert fall ett måltid om dagen. Jeg driver med det vi på godt norsk kaller nødhjelp. Samtidig har jeg startet en bedrift - elevatingtrade.no, poenget med denne, er å handle med afrikanske damer og på den måten løfte dem og familiene deres opp. Da jeg skulle få kurvene gjennom tollen og betale moms denne uken, tok det litt ekstra tid - grunnen var at Kenyanske Shillings var en så lite brukt valuta at tollvesenet ikke hadde den i sine systemer(!) Det sier kanskje litt om hvor lite handel som forekommer med til og med bedrestilte afrikanske land.

        For de fleste har de Afrikanske landene i svært mange år blitt forbundet med kolonier, misjon, sultkatastrofer, grusomme konflikter, korrupsjon og en tilsynelatende evigvarende fattigdom. Jeg tror mange litt oppi åra kanskje har gitt Afrika litt opp. Til og med Jesus sa jo at vi alltid kommer til å ha fattige folk i verden. Men trenger det å gjelde Afrika? Finnes det ikke håp? Finnes det ingen lys i tunnelen?

        I mitt engasjement i KrFU har jeg de siste årene lært om hvor viktig handel er for de fattige landene. Mange av de Asiatiske "tigerøkonomiene" har jo nettopp blitt velstående pga. handel med Europa, Australia og USA. Handelen er nøkkelen til utvikling, vil mange hevde. Men, som jeg også har lært i KrFU, må vi ikke glemme bistand og demokrati - begge viktige aspekter for å legge til rette for handel.

        I høst har jeg lest "Verdens viktigste bok", skrevet av Lauren Cunningham (Han som startet Ungdom i oppdrag). Den handler om Bibelens betydning opp igjennom historien. Cunningham tar for seg hva som har skjedd i land etter land der en større del av befolkningen følger og lever etter det som står i Bibelen. Cunningham påstår også at Norge har blitt et rikt land, mye på grunn av Hans Nilsen Hauge som dro rundt i landet med bibler i ryggsekken og  lærte nordmenn å følge Guds ord. Samtidig startet små bedrifter.

        Om Afrika sier Cunningham at det er håp. Mange der kaller seg kristne, men det er ennå ikke mange nok som følger den tykke boka, sier han. Min egen erfaring fra handel med Kenya, er at en viktig verdi som ærlighet er avgjørende for at man skal lykkes. Hvis ikke folk snakker sant, blir det umulig å handle med dem. Hvis ikke folk gjør det de sier de skal gjøre, kan jeg heller ikke stole på dem. Uansett om man kaller seg kristen eller ikke, burde de fleste være enig i at slike bibelske verdier er logisk og avgjørende.

Jeg er overbevist om at handel med Afrika er en nøkkel for at landene der skal komme seg ut av fattigdommen. Politisk stabilitet og bistand er også viktig.

Mitt spørsmål for denne gang er imidlertid: Er det mulig å oppnå politisk stabilitet og velstand uten at viktige bibelske / vestlige verdier samtidig blir internalisert i en større del av den afrikanske befolkningen?

Afrika er et kontinent med mye lidelser og desidert området i verden hvor utviklingen går senest. Pr. idag er 100.000 mennesker engasjert i 40.000 organisasjoner som arbeider med ymse saker for å lempe på uføret som dette ulykksalige folket er kommet ut i.

Men bildet er tross alt ikke helsvart, og vi må tro at Loren Cunningham har rett i sine fremtidsvisjoner om Afrika. Hvis man tar frem et politisk kart fra så sent som 70-tallet er bildet langt fra lyst - de fleste land er underlagt enten venstre- eller høyreorienterte totalitærregimer. Idag er situasjonen dramatisk forandret til det bedre. Mange land går i demokratisk retning. Apartheidregimene i Sør-Afrika og gamle Rhodesia er borte. Tyranner som Bokassa, Mobutu og Amin er forsvunnet.

Problemet er at alt går så sent i Afrika sett med øyene til oss som bor i trykknappsamfunnet Norge. AIDS-epidemien har dessuten satt land tilbake både en og to generasjoner på mange måter. Når landsbyer i hopetall består av bare barn og besteforeldre forteller det litt om utfordringene det afrikanske kontintentet står overfor.

Spørsmålet ditt om det er "mulig å oppnå politisk stabilitet og velstand uten at viktige bibelske / vestlige verdier samtidig blir internalisert i en større del av den afrikanske befolkningen" er interessant, selv om det å være "bibelsk" og "vestlig" langt fra er synonyme begreper, ei heller finnes det noen "bibelske" nasjoner noe sted såvidt vites. Men kanskje det er en sammenheng mellom den store akseptans av kristen tro blant afrikanere og den positive utviklingen man ser i svært mange land bare de siste 25 år?

Jeg ser du skriver om lite handel med Afrika. Jeg vet ikke om du da mener bare Norge eller vesten generelt. Jeg har i hvert fall et inntrykk av at vesten handler svært mye med Afrika. Jeg har lest og hørt en del om at Afrika selger billige råvarer til vesten og resten av verden. Grunnen til at Afrika kan selge dem så billig er at afrikanske arbeidere jobber for luselønn eller til og med som slaver. Til tross for elendige forhold kjøper vesten afrikanske varer, og ”utnytter” dermed Afrika. Jeg vet ikke om dette er riktig så det hadde vært interessant å se hva du har å si om det Anne.

Ut ifra hva jeg leser om U – hjelp i media virker det som om pengene går til medisiner mot AIDS, forhindring av HIV, mat til sultne og tak over hodet. I hvor stor grad løser dette problemer i Afrika? For meg virker det litt som å kjøpe mer tid til et sykt kontinent.

Hadde det vært bedre å satse pengene på utbygging av industri, med skikkelige arbeidsforhold? Om Stoltenberg i morgen sier ”Nå kutter vi ned på humanitær hjelp og bygger fabrikker i stedet” tviler jeg på at det hadde blitt godt mottatt, men kanskje det er dette som faktisk trengs for å gi Afrika egne bein å stå på?

Når jeg skriver dette skjønner dere kanskje jeg har tro på at det må oppstå en hvis grad av kapitalisme for å nå velstand i Afrika og hvilket som helst fattig sted i verden. Historisk ser det ut som kapitalisme ofte går hånd i hånd med vestlige verdier, men behøver det å være sånn? Japan er et eksempel på et land som omfavnet kapitalismen og en del vestlige verdier i samme slengen, men Japan har fortsatt en kultur som skiller seg fra vesten til tross for at landet er en økonomisk gigant.

Jeg tror velstand må oppstå med kapitalisme i dagens verden, men ikke nødvendigvis vestlige verdier med mindre man da ser på kapitalisme som en vestlig verdi i seg selv. Om dette lett lar seg gjøre er dermed ikke lett å si.

 Utrolig bra at dette temaet blir tatt opp. Dette er noe som personlig engasjerer meg noe enormt! Det første jeg kan si er at jeg på ingen måte skal påstå å være noen ekspert på dette området, men vi har iallefall lært at Vesten handler generelt lite med Afrika. Det som er handelsvarene er stort sett kaffe, ris og andre råvarer. Disse varene blir kjøpt til lusepris for at vi i Vesten skal slippe å betale så mye for maten.

Vesten har et enormt forbruk og derfor burde det være et enormt behov for råvarer, noe det er. Problemet er at spesielt EU fører en enormt restriktiv politikk på import av råvarer. Mest mulig av råvarene som forbrukes i Vesten skal produseres i nettopp Vesten. På denne måten blir ikke de allerede billige råvarene attraktive i Vesten. Man må jo passe på egne arbeidsplasser først og fremst. Mange av de europeiske landene har enorme arealer å produsere f.eks. korn og poteter på. Dette, kombinert med høyt utviklede og effektiviserte produksjonsmidler, (produksjonsmidler afrikanerne sjelden har) fører til enorm produskjon. Dette fører ikke sjelden til overproduksjon av varer innenfor Europas grenser. Disse "sjøene av melk" og "bergene av korn" må finne nye markeder, og hvor er vel da mer naturlig å sende det enn nettopp til Afrika. Dette rammer spesielt landene sør for Sahara hardt. De europeiske overflodsvarene fører til at det lokale egenproduserte råvaremarkedet blir rammet av stupende priser og på den måten mister de aller fattigste enda mer muligheter. Det har blitt forsøkt å endre på dette, men det har ført til at europeiske bønder har satt seg på bakbeina og gjennom en meget effektiv lobbyvirksomhet fått stoppet alle store forsøk på åpning av det Europeiske markedet. EUs landbrukssubsidiering har vært 7 ganger høyere enn den gjeldende bistanden. Det er noe som ikke henger sammen her!

MEN det fins håp folkens! Om vi åpner for rettferdig handel med u-landene vil dette løfte dem opp. Tror veien er å gå gjennom teknologiutveksling fra Vesten til Afrika. Det mange ikke vet er at i mange områder av Afika er det vannvittig frodig og resursrikt. Mye mer ressursrikt enn den steinrøysa vi bor på. Ta for eksempel "Afrikas hjerte", Kongo. Rik på alt av ressurser (diamanter, gull, skog osv.). Problemet er at Transnasjonale Selskaper, hovedsaklig fra vesten raner disse ressursene fra landene. DET ER URETTFERDIGHET I PRAKSIS! 

Vi trenger som sagt en mye mer omfattende teknologiutveksling. Ser det blir nevnt forslag om utbygging av industri. Dette tror jeg kan være lurt etterhvert. Problemet med dette er at om man skal bygge ut industri i et land må infrastrukturen fra før være på plass. Det er den absolutt ikke i mange land. Det blir ingen fabrikk uten stabil tilgang på strøm og vann.  Dette har ofte ført til mislykkede prestisjeprosjekter med enorme fabrikker uten funksjon. Man må bygge et samfunn gradvis opp. Men generelt syns jeg at hvert enkelt land og deres innbyggere skal styre dette, de vet best hva som trengs, ikke oss, "såkalte eksperter" flere tusen mil unna. Tror heller ikke at det som har fungert her i Europa nødvendigvis må fungere i Afrika. Samtidig er dette et mye mer komplekst problem en mine enkle generaliserende forslag kan antyde.

Jeg venter ennå på et politisk parti som går inn for redusert velferd i Norge. Vi må reversere vårt forbruk og senke våre krav for å skape en mer rettferdig verden. Det er ikke lett, men det må til! Tror vi har godt av å få senket vår velferd, forbruk og luksusordninger betraktelig! Det fins alltid håp! Uansett!