Jeg er ikke spesielt glad over å være kollega med psykolog Kari Vigeland etter å ha lest artikkelen av 03.12.09 i 'Vårt land' (nettutgaven) «Vi må la dei aller eldste døy». Den «passive dødshjelpen» som Vigeland ønsker er noe som så lett kan misbrukes. Hvis Vigeland får det slik hun vil, så blir jo spørsmålet: Når kan vi vite om smilet til sykepleieren er falskt et slags siste medlidende smil, i stedet for et ekte smil til oss fordi vi er medmennesker selv om vi ligger i sykesengen eller sitter i rullestolen? Hvordan kan vi vite om vi ser vår kjære mor eller far igjen ved ved neste sykebesøk eller om noen har tatt f.eks hjertemedisinen fra dem før neste sykebesøk?
Heldigvis er det bare yrkestittelen Vigeland og jeg deler. Vigeland tror antakelig ikke på Gud siden hun er humanetiker. Jeg derimot er kristen og ser livets begynnelse og avslutning som noe som er i hendene på min Skaper. Vigeland slipper å ta hensyn til hva Gud måtte mene om saken .......
http://library.thinkquest.org/12663/media/img/hadamar.jpg
Bildet på linken over er fra Hadamar sykehus. Sykesøstre i hvitt, utdannet til å ta vare på mennesker. De som kom hit under 2. verdenskrig var psykisk utviklingshemmede, psykisk syke eller hadde andre skavanker. De ble gasset i hjel fordi de var annen klasses mennesker og begravd ved sykehuset. De pårørende fikk et brev som på en eller annen måte kunne få dem til å tro at deres kjære hadde dødd fredelig på naturligmåte. Nå kan man jo til Vigelands fordel si at hun slett ikke ønsker å AKTIVT ta livet av oss eller våre foreldre. Vi skal jo bare dø passivt ..... Når jeg trekker frem Hadamar, så er det for å minne om at i den nazistiske tankegangen var det ikke plass til det perfekte. Er vi på vei mot mot en tankegang hvis røtter vi ikke lenger kjenner igjen?
Jeg refererer ikke Vigeland mer!!! I stedet vil jeg tenke litt generelt rundt noen av de tema som tas opp i artikkelen fra 'Vårt Land'.
Om å ikke ta ressursene fra unge generasjoner: Helt til de siste tiårene har det vært slik at eldre nøt stor respekt av dem som var yngre. Det var jo disse som hadde gitt oss eller våre besteforeldre brystmelk en gang i tiden. Det var dem som hadde vogget oss og som tørket svette av våre panner når vi var syke. Det var dem som skaffet mat til hjemmet, ga oss klær og sørget for at vi vokste opp. De gamle tok så vist ikke ressursene fra oss. De var ressurser for oss både da de levde og etterpå i form av minner. I min barndom besøkte jeg flere hjem med gamle i kammerset. Gode stunder! Nå var det deres tur til å bli tatt vare på, lest for, servere mat på sengen osv. Det skulle bare mangle at de ikke skulle få noe igjen for det de en gang ga ..... Hvis dagens unge ikke lenger bryr seg om de gamle, så har de mistet en verdifull egenskap og første tiltak bør vel bli å sette dem på skolebenken slik at de kan få lære det som noen glemte å lære dem i bardommen. Jeg for min del tror slett ikke at alle unge er slik.
Fører omsorgsbehovet hos eldre til at man får mindre tid til egne barn? Kanskje og kanskje ikke. I gamle dager bodde gjerne generasjonene sammen, slik at man gikk bare opp eller ned en trapp eller rett og slett inn en dør. Barna var med på det hele. De så sine gamle visne bort og lærte helt naturlig om aldring og død. Selv har jeg kysset min oldemor til farvel da hun lå i kisten. Jeg var bare åtte år. Denne stunden sammen med min døde oldemor og min mor som sørget for at det ble en god stund, har siden sittet i meg som et vakkert og kjærlig minne. Man kan godt ta barn med på sykehjemmet eller sykehuset. Har man plass burde det også være mulig å flytte den gamle hjem til seg. Da får barna lært om ekte kjærlighet. Faren for at de skal bli egosentriske klatremennsker som voksne vil antakelig reduseres. Barna får i stedet drahjelp på kjærlighetens vei.
Demente, har de noen verdi? Ja, det har de. De glemmer gjerne fort, men de kan leve i nuet og ha glede av det. Psykologer som er opptatt av geriatri har bla utarbeidet tiltak for de demente som trenger institusjonsopphold. Merking av rom, korridorer, matsal, TV-rom, bad og WC med svært store bokstaver er ett av tiltakene. Andre tiltak kan f.eks være sangstuder med melodier fra gamle dager. Gamle minner sitter atskillig bedre enn nye. Derfor vil også titting i album fra gamle dager være verdifullt mm.
Å føle sin selvaktelse knekket fordi man ikke vil være til byrde: Jo, noen vil nok kunne føle det slik. Jeg tenker at de som mister selvaktelsen fordi om de ikke fungerer som før lenger, kanskje ikke våger dette fordi de er vant til å være sterke. Arbeidslivet stiller store krav til oss. Har man selv vært den som tok store avgjørelser, enten som bankmann, psykolog, advokat, direktør mm, så kan det nok føles litt rart at andre skal overta omsorgen for en. Slik har det imidlertid vært også før denne moderne tiden. Den gamle mannen som som lå til sengs og trengte hjelp for 40-60-80 år siden hadde gjerne i yngre dager ropt kommandoer fra styrehuset på fiskebåten sin. Husmoren som lå på sitt siste hadde også hatt stort ansvar. Det skulle strikkes og syes, lages mat til store barnekull. Husmoren var en med svært stort ansvar. Det er ikke noe nytt at mennesker som har vært livsfriske og unge en dag blir gamle og skrøpelige. Det nye er at noen ikke lenger orker tanken på ikke å fungere som før lenger. De vil ikke være med på naturens gang. Det sier noe om samfunnsutviklingen! Jeg minner igjen om tankegangen som lå bak Hadamar og oppfordrer til at vi tenker oss godt om slik at ikke sakte og umerkelig, uten å ville det bevisst, henger oss på gammelt tankegods fra ideologier som vi egentlig føler forrakt for.
..........................................................................................................
Min planer for helgen gjør at jeg desverre ikke får tid å svare om noen ønsker å kommetere det jeg skriver, men la dere endelig ikke hindre i å diskutere dette selv om jeg ikke kan delta med evt forklaringer og oppklaringer rundt det jeg har skrevet. Jeg måtte bare få mine tanker om dette ned på papiret, selv om det egentlig ikke passet meg å skrive i dag. Dette er nemlig viktige ting å diskutere nettopp fordi at dersom vi ikke er påpasselige nok, kan ting «utarte seg» .....