verdidebatt.no

SV får nå hånd om hele læringsløpet til barnet ditt. Det kan bli krangel av slikt.

I det nye regjeringsteamet har SV fått departementer der de kan markere seg bedre etter et forferdelig valg. Da velger SV-leder Kristin Halvorsen avdelingen for «unga våre». Hun er blitt kunnskapsminister.

Partisersjant og nestleder Audun Lysbakken er med på laget. Han blir like godt barne- og likestillingsminister. Og vips: SV styrer hele oppvekstsektoren i det rødgrønne Norge.

Verdi-kamp. Blir det for stille om SV i regjering, har de ikke gjort jobben sin. Med andre ord: Som parti vil SV prege politikken, utover den nye Soria Moria regjeringsplattformen.

Både barnepolitikk og skolepolitikk er områder der ikke alt dreier seg om penger. Verdiprofilering og ikke-materielle grep er vel så viktige i hverdagspolitikken. Forresten blir det kamp om departementskronene i årene som kommer.

Bordbønn. Formålsparagrafer. Kristendomsfag. Det var noen av sakene som i forrige runde skapte mest lyd fra det departementet Halvorsen overtar. I kristelig sektor er manøvrene til forgjengerne Øystein Djupedal og Bård Vegar Solhjell definitivt ikke glemt.

Hva har opposisjonen i Frp, Høyre, KrF og Venstre i vente? Den nye regjeringsplattformen varsler en time gratis SFO og noen forbedringer av skoledagen. Utover dette er det lite forpliktende av reformkarakter. Kranglepunktene ser i utgangspunktet ikke ut til å være mange.

Men de kommer kanskje etter hvert? På bakrommet finnes nemlig SVs eget partiprogram. Det slår blant annet fast at SV skal fortsette «arbeidet mot at skolen fremmer et bestemt livssyn». Og hvilken iver vil Halvorsen legge for dagen i å kontrollere den private skolesektoren?

Lesbisk befruktning. Svarene kommer etter hvert. Det gjør de også fra Audun Lysbakken. Han skal vokte ekteskapsloven.

Hvordan vil han forresten avveie SV-programposten i homopolitikken: Den om at «unntaksbestemmelser i lovverket må fjernes, som reservasjonsretten for assistert befruktning av lesbiske og begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel»?

Både Lysbakken og Halvorsen er proffe politikere som finner strategiske middelveier, omveier og nødutganger. Men opposisjonen kan også finne litt av hvert å utfordre det nye oppvekstregimet med.

 Hei!

Vårt Land er negativ til en "hel-sosialistisk oppvekst".  Det var ikke mer å vente, kanskje særlig ikke av Per Anders Hoel? Det er forskjell på journalistene i avisa.

Noen av ordene som er brukt er heller ikke særlig vennlige, for eksempel ordet "partisersjant". Henimot uhøflig?

Jeg synes "Vårt Land" har en utfordring både når det gjelder ordvalg og form. Høflighet, respekt og vennlighet må vel være minimum fra "Kristenfolkets avis".

Måten Hoel skriver på får neppe en eneste til å forlate den "rødgrønne siden", men bidra kanskje til sementering av synspunkter og blokker? Er det et nyttig utganspunkt for den gode samtale? Neppe.

Yngvar Langås

 Som man sår skal man høste. Det fins fortsatt kristne som stemmer SV.

Det er med tristhet jeg har mottatt nyhetene om Kristin Halvorsens departementsbytte.

Enda ett innlegg som hakker på homofile og ønsker at den statelige skolen skal være en arena for kristendomsforkynnelse.

Skal jeg velge så blir det hel-sosialistisk oppvekst for alle penga. Alernativet du skiserer er umoral satt i system.

Yngvar, det at SV har ansvaret for hele oppveksten til våre barn er i utgangspunktet ikke noen god invitasjon til den gode samtalen. Du er redd for at vi sementerer synspunkter og blokker, men her er det viktig at sentrumspartiene kan ta avstand fra denne ideologien sosialistene står for.

I Norge tar sosialdemokratiet og den store Staten seg av oss fra vogge til grav, og jeg tror det gjør oss sløve. I følge den sosialdemokratiske modellen, skal barn inn i barnehage nesten før de har lært seg å gå.  Barn skal ikke lenger få lov til å selv finne på hva de vil leke med, og vi må ha aktiviteter for barna i alle døgnets timer. De skal ikke lenger få gjøre sine egne erfaringer, og i stedet dytter vi de inn i organiserte skolefritidsordninger, eller oppbevaring av barn, om du vil. Lærerne får ansvar for en alt for stor del av oppdragelsen. I stedet for å lære norsk, matematikk og vitenskap, tar lærerne ansvar for en oppdragelse som burde være mye mer foreldrenes ansvar enn skolens.

SV er selvfølgelig det ekstreme utslaget av denne ideologien, men det er likevel en stor konsensus blant mange partier om at dette er måten vi ønsker å organisere livene våre. Forhåpentligvis vil det at ekstremistene i SV styrer oppvekst-departementene føre til at vi får en dypere diskusjon om ideologien bak vår sosialdemokratiske oppvekst.

Hoppsann. Ja, det er mange av oss litt yngre som har hatt en slik oppvekst allerede. Med ekstreme sosialistiske og ateistiske lærere som ikke var spesielt begeistra for kristendom og religion (selv før kristendomsfag og KRL hadde blitt fjerna). Norge trenger definitivt en debatt omkring dette. Det første man må gjøre er at begge/alle "parter" erkjenner at overgrep (her forstått som forkynnelse mot barns vilje og tilsvarende påprakking av ateisme) har skjedd - begge/alle veier. At kristendommen tradisjonelt har hatt en sentral plass og i flere tilfeller har blitt presset på mange barn på en gal og/eller utilbørlig måte (og grunnlag) er nok riktig, men jeg tror nok at de siste 40 årene har gitt svært mye av det motsatte også, jfr. mine egne erfaringer.

Da er det jo synd at religion skal være ett stridsspørsmål i skolen så lenge det er en privatsak. Kan jeg da regne med at du er imot RLE?

Jeg ville for artighets skyld likt og høre eksempler på påprakking av ateisme i skolen.

---

Hei Morten.

Hvorfor skulle jeg være mot RLE? Det er et nyttig fag, det var nok også KRL. Problemet jeg peker på er at enkelte lærere (med ulike livssyn) betoner sitt eget syn svært sterkt overfor elevene, og dermed indirekte forkynner. Det er jo dette mange som er kritiske til kristendommens historiske rolle i norsk skole er så opptatte av - at lærere har forkynt kristendom og ikke kun undervist om dette og andre livssyn. Dette at religion dypest sett er en privatsak i den forstand at individer bekjenner seg til et eller annet livssyn - eller ikke har noe definert forhold til dette - betyr på ingen måte at man ikke kan ha et fag om dette i skolen. Nettopp med tanke på dette blir et slikt fag enda viktigere.

I tillegg blir tilbud om skolegudstjenester og tilsvarende for andre livssyn (f eks Id for muslimer) også ekstremt viktig. Nettopp fordi det anerkjenner at mennesker har religiøs og livssynsmessig tilhørighet. Når enkelte mener at all religion etc. skal fjernes fra skolen snur jeg dette til det motsatte - nemlig at skolen fullt ut skal anerkjenne at livssyn er en del av mennesket og at det derfor skal ha en plass også i en skole som i tidsbruk gjør krav på 15-25 % av våre barns døgn (opp mot 8 timer på høyere nivå - og enda mer av den våkne del av døgnet).

Ytterligere kommer det at religion har blitt enda viktigere i verdenssammenheng. Først og fremst er det religionenes raske vekst som gjør dette. Det gudløse vestlige samfunnet (og deres mer ekstreme likesinnede i kommunismens verden) er i ferd med å dø ut. Karismatisk kristendom og islam eksploderer i store deler av verden - islam ryktes å ha opp mot 25 % av verdens befolkning allerede, og kristendommen er enda større. Dette er noen argumenter for å ha et RLE-fag - samt de uttrykk jeg også har nevnt - nemlig at livssynene får en aktiv plass i skolehverdagen ved at de respektive livssynenes tilhengere får livssynsmessige tilbud (og der ingen som tilhører andre livssyn skal få dette prakket på seg - naturligvis).

Hvor artig det er med slike eksempler kan vi vel strides om, men jeg kan nevne litt. Mens mange har klaget over at de måtte synge samler og lese bibelvers var det annerledes i min skoleoppvekst. Vi sang i stedet kommunismens slagere, f eks Internasjonalen. Påfølgende jublet læreren høylytt da et flertall av elevene støttet hennes politiske syn (ja, du kan jo resonnere deg fram til hva det kunne være). De (svært få) av oss som støttet f eks KRF (og som turte å gi uttrykk for dette) fikk ingen takk... Fra KRL-timene (9 år blir det vel - grunnskolen) kan jeg fortsatt ikke huske mer enn et fnugg av kristendom. Kanskje jeg har fortrengt det, hvem vet? Vi snakket stort sett om Holocaust i KRL-timene. Det er jo sympatisk å få lære om brutaliteten ved Holocaust (og jeg har jo i de senere år blitt Israel-venn), men i det gamle KRL-faget skulle vel K-en ha synlig plass... Men, men, vi hadde riktignok skolegudstjenester ved juletider...

Mvh Magnus