Årets fredspris er lite kontroversiell, men da kan også budskapet fra komiteen bli mer utydelig.

Nobelkomiteen har valgt å hedre kvinner ved årets utdeling, samtidig som Liberias demokratisering og «Den arabiske våren» er blitt løftet opp.

Når man forsøker å oppnå så mye gjennom én utdeling, blir det en langt mindre kontroversiell pris enn de to siste årene. Ingen maktregimer føler seg kritisert.

Men da er det en risiko for at budskapet som sendes ut fra Norge blir mer utydelig. Det som fester seg sterkest, er at kvinner blir sterke ofre i alle konflikter og at kvinnene kan representere en kraft i å skape gode endringer i totalitære samfunn.

Den positive utviklingen i Liberia kan knyttes opp til president Ellen Johnson-Sirleafs innsats, men også til grasrotas innsats representert ved fredsaktivisten Leymah Gbowee. Hun organiserte fredsbevegelsen som bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på borgerkrigen i 2003.

Det førte til at Johnson-Sirleaf kunne bli  Afrikas første demokratisk valgte president.

Mange hadde ventet at vårens hendelser i flere arabiske land skulle virke inn på Nobelkomiteens vurderinger. Det har de også gjort, men trebarnsmoren Tawakkul Karman, en 32 år gammel aktivist fra Jemen, må altså dele prisen med to afrikanske kvinner.

Nettleder