Som du skriver, Espen, i verdidebatt.no har innleggene strømmet inn siden 01.35 på valgnatta. Og siden har det vært en anselig mengde innlegg og kommentarer om nettopp KrF i tiden etter valget. Er det ikke derofr litt i seneste laget å oppfordre til "Kjør KrF-debatt" nå? Eller kanskje det fortsatt finnes enda et par innfallsvinkler der ut? Jeg er like spent som deg.

Er det behov for en ny havarikommisjon? Kanskje, kanskje ikke. I alle fall er det behov for en svært selvkritisk egenevaluering og et påfølgende strategiarbeid. KrF spriker i mange retninger nå.

Klarer ikke grasrot og ledelse å enes om felles strategi og visjon, er alt "snikksnakk" om kommunikasjon og valgkampevalueringer fånyttes. Noen konkrete og begripelige kjerneverdier må løftes fram og kommuniseres i langt tydeligere ordelag, etterfulgt av utålmodig aktiv handling. Politikk dreier seg om forutsigbarhet, troverdighet og handling. Partiets kjernesaker må kommuniseres slik at folk skjønner at de er viktige. En populistisk jakt etter økt oppslutning skaper ikke stabile velgere. Å skape et moderne Krf er ikke ensbetydende med å gi etter for ”kulhetens tyranni.”

Krf fronter saker som partiet ikke er alene om å fronte; fattigdomsproblematikk, internasjonal bistand, miljø, for å nevne noe. Dette er bra, for det er svært viktige saker, og de løses ved å skape gode allianser med andre parter på begge sider av sentrum. Men partiet vil ikke vokse seg opp av sumpa med utgangspunkt i slike fellesprosjekt.

Jeg er ikke redd for bredden som Inger Lise Hansen m.fl. etterlyser, men jeg er mer redd for det fundament eller mangel på fundament som de bygger denne bredden på. Jeg etterlyser en tydeligere integrasjon av kristent verdigrunnlag og politisk håndverk.  Inger Lise Hansen og "kronprins Hareide" framstår for meg som i overkant politisk korrekte. Våger de å svømme motstrøms der det trengs? Våger de å stille seg i fronten der det svir? Slik jeg ser det, kjemper de i all hovedsak for saker som alle andre kjemper for. På den måten kan de stå i fare for å undergrave det fundamentet som skal til for å overbevise folk om at det er behov for et kristent verdiparti. Hvorfor skal KrF være førstevalg når alle andre gjør det samme?

Det snakkes gjentatte ganger om faren med å "blande politikk og teologi". Presisjonsnivået her er ikke godt nok. Det er vel bare noen få som gjør seg til talsmenn for en teokratisk sammensausing av kirkens og politikkens ulike roller og virkemidler. Men det livssynsmessige fundament som KrFs samfunnsetiske engasjement er tuftet på må ikke skjules! Løft det fram med frimodighet i det offentlige rom! Dette betyr at teologisk refleksjon ikke er uviktig for et kristent idéparti. Sant nok kan folk trekke samme konklusjon på ulikt grunnlag, men det er ingen grunn til å skjule at KrF tradisjonelt har hentet sine verdier med forankring i og inspirasjon fra et kristent verdigrunnlag.

Det er blitt sagt før og etter valget at "ekteskapsloven" ikke var en vinnersak for KrF. Jeg er ikke så sikker på det. Dette er ikke en sak som går på homofiles rettigheter (som var sikret gjennom partnerskapsloven), men en sak som innebærer en fundamental redefinering av vår sivilisasjons eldste institusjon og som frarøver barns rett til en mor og far med et pennestrøk. I kjølvannet av den politiske propaganda som de rødgrønne og lobbyister har presset gjennom denne saken på, presses livssynssamfunnene til å underkaste seg politiske oppfatninger med totalitære trekk. Giskes politiske styring av kirken fører til det samme. At ekteskapsloven ikke skulle være en kjernesak for et kristent verdiparti, som i mange år har gjort krav på å være et familieparti og som har kjempet for yrtingsfrihet og trosfrihet, er merkelig. Her bør Hareide - og ikke minst Hansen - tenke seg grundig om. Hansens (mildt sagt) foraktelige kommentarer til Nina Karin Monsens kommunikasjon i etterkant av Fritt Ord-tildelingen viser at hun ikke har skjønt det som mange medierådgivere forstod: Monsen klarte faktisk å si noe viktig som også kulturradikalerne måtte høre på og forholde seg til. Hun skapte fronter, ja, men kommuniserte samtidig på en måte som "folk flest" forstod og som de kanskje innerste inne var enig i.

Jeg er blant dem som ikke ønsker mer FrP-politikk og heller ikke FrP i regjering. Samtidig tror jeg det var en blunder i forkant av valget å stenge alle samtalemuligheter. Både KrF og V bidro indirekte til å sikre fortsatt rød-grønt styre i Norge. Det kommer en ikke utenom. En kommer heller ikke utenom at dette bidro til å svekke dem selv. I redselen for for mye Jensen, ble det enda mer Jens, enda mindre Dagfinn og ingen Lars. Høybråten så ut til å være tilfreds med å ha ”arvet” det bitre kommunikasjonsklimaet mellom Bondevik og Hagen.

Kontantstøtten var en kjernesak for KrF også i denne valgkampen. Den saken ble løftet høyt. Dette er da også en viktig sak for småbarnsfamilier og en symbolsak for partiet. Den viser at en ikke ønsker et overkontrollerende SV-samfunn hvor staten tar mål av seg å være både mor, far og Gud for alle. Likevel holder ikke dette som eneste toppsak. "Gamle saker" som friskole, livsvern, ytringsfrihet, trosfrihet, helse, verdig alderdom, osv. er fortsatt viktige for "KrFs grunnfjell".

Når en først snakker om grunnfjellet, er det ingen grunn til å støte grunnfjellet fra seg. Hansen og Hareide har tydeligvis ikke forstått at mange av Krfs beste støttespillere fortsatt er å finne på det utskjelte bedehuset og i konservative evangelikale kristen-miljø. De finnes i mindre grad blant kulturradikalere og skrivebordsidealister. Forstår en ikke dette er partiet raskt under sperregrensen.

Interessant analyse, Gravaas. Jeg har valgt å sitere de tre siste avsnittene i din kommentar. Det er lettets å være helt enig i det du der skriver.

Dersom din kommentar og innlegget til G. Nyborg: "KrF - pust i Siv'et", slås sammen, tror jeg svaret på mange av KrF sine utfordringer ligger (omtrent) der.

 Hei Hans Åge - og takk for sist !

Her har du nok en lang og grundig analyse KrF. situasjonen som trenger grundigere gjennomlesning enn  en kan makte på en sen kveldsstund.

Jeg tenker at det en mener med grunnfjellet i KrF fortsatt må stå støtt - ingen boring og sprengning her - det har med tydelighet å gjøre, og forutsigbarhet. 

Derimot må de kikke både til høyre og til venstre for å orioentere seg om den beste plassen for inflytelse.  Hittil har det gått mest i høyresvinger og da vet vi jo at aldri kommer videre. Rundt og rundt sentrum.

Det jeg ville si var at om det blir regjeringskrise og SV går ut av regjeringen håper jeg på at KrF - SP og lille Venstre kan finne sammen med Jens.   Jeg tror det er større påvirkningsmuligheter der enn å måtte smiske for FRP hele tiden. Jeg har ingen tro på FRP sin ekthet lenger når det gjelder hjertesakene  til KRF.  Jeg vet ikke helt hva  Høibråten mente med en større bredde i partiet, men jeg håper ikke det er hva jeg tror det er.  Slår en seg ut i bredden vil det jo gå ut over både høyden og lengden - for ikke å si i lengden. 

MVH magnus L 

Det må kunne skape optimisme for verdibevisste velgere å registrere at så mange mennesker - muntlig og skriftlig - viser omsorg og kreativitet og gir råd for KrF`s fremtid etter dette valget. Utfordringen er at mange av rådene går i ulik retning. Men ett råd funker 100 prosent i forhold til effekt, mangfold og gjennomslagskraft:

Vi kan gjøre følgende test ved neste valg: Alle, innkludert alle velmente rådgivere, som er enige om at de verdiene KrF sloss for ikke håndteres bedre av andre partier, de stemmer på dette partiet ved ett og samme valg,- ja, da kan det skje store ting iblant oss ;-) Bare de siste 10 årene har omlag 20 prosent av befolkningen stemt KrF en eller flere ganger. Skal vi teste en tidsmessig samordning ved neste anledning?

Jeg leser Gravaas sitt grundige innlegg med interesse, og det er mye tankekraft der. Men det er en språkbruk der som jeg lurer litt på, og som jeg har sett mange ganger i debatter i kristennorge. "Tydelighet" fremstår som en kode på konservative meninger. Dette syns jeg er en tilsnikelse. Det får mer liberale standpunkt til å fremstå som en tilsmussing/gjemming av egentlige standpunkt. Eller som om en dreining mot venstre i politikken ikke er et inderlig, verdibasert ønske hos de som forfekter det. Det er sikkert ikke intensjonen, men det er den språklige effekten.

Det går da an å være tydelig på liberale verdier?

 Interessant tilbakemelding. Konservative kristne har ikke monopol på tydelighet. Det går selvsagt an å være tydelig med utgangspunkt i ulike verdigrunnlag. Det går an å være tydelig kristen, tydelig muslim, tydelig marxist osv. Når det er sagt: Når kan liberale (kristne, muslimer osv.) bli tydelige? Er ikke liberalisme det samme som å tillate seg å gå inn i rollen som "moving targets?" Er ikke liberalisme (lat.liber) egentlig det samme som å ta seg friheter i forhold til, ja å tøye og bøye på ethvert definert verdigrunnlag? Kan man definere liberalisme uten å slå beina under selve begrepet? Konservatisme innebærer noe helt annet. En konservativ er opptatt av å bevare og videreformidle noe som en har fått overlevert. Dette forhindrer ikke muligheten til å se verdiene i lys av samtidens utfordringer.

I konteksten Krf: Jeg etterlyser en vilje til å definere noen klare kjerneverdier, være tydelige på dem, og kjempe for dem! Dette stenger ikke veien for samarbeid med andre med andre overbevisninger. Men blir en en trygg samarbeidspartner uten en definert egenidentitet? Akkurat nå opplever jeg at en ikke vet hva en vil, og det blir en gjerne det en ikke vil...

Takk for respons! Det er i utgangspunktet bare en observasjon at i debatter om KrF (og i resten av kristennorge) så betyr "tydelig" stort sett konservativ. Så vil jo konservative hevde at dette er fordi de har rett, og at ethvert liberalt kristent standpunkt med nødvendighet må innebære tåketale og føleri. La meg dele de såkalt utydelige inn i tre grupper, for diskusjonens skyld:

For det første: Det finnes definitivt folk som nok tenker at en streng kristendomsforståelse er mer "egentlig" men at man må "tilpasse" seg nåtiden etc. - i møte med denne gruppen vil kritikken at de er utydelige nok ha noe for seg.

For det andre: Det finnes folk som er liberale i betydningen at de har aksept for mange versjoner av sannheten. Disse kan vel rammes av det du sier nedenfor - at de blir moving targets. 

For det tredje: Det finnes folk som står for holdninger som kan kalles liberale, og vil kjempe for disse. De mener at de har rett og andre tar feil. En bibelsk fundert pasifisme eller kapitalismekritikk kunne stå her.

Både versjon to og tre går under navnet "liberal" selv om det egentlig er snakk om to veldig forskjellige ståsteder. En britisk filosof (John Gray, om jeg ikke tar feil) skiller mellom (i svært fri oversettelse) "politisk liberalisme" og "livsstilsliberalsme". Politisk liberalisme er tanken om at andre kan ha rett, eller at de skal ha rett til å leve etter systemer som jeg er uenig i. Livsstilsliberalisme er et sett leveregler som blir kalt "liberale" (aksept for homofilt samliv, ikke-diskrimineringi forhold til rasisme, kjønn, religion, etc.)

"Det liberale dilemma" som du skisserer (at liberale enten må akseptere illiberale ideerer og derfor er en selvmotsigelse, eller må forby illiberale ideer og derfor bli illiberale selv) en forvirring som kommer av at disse to posisjonene ofte blandes. Både motstandere og liberalitet, og liberale selv, blander disse sammen.

For å gå tilbake til KrF, da. Jeg tror at siden 2001 så har partiet brukt så mye energi på å erklære at "grunnfjellet" egentlig er konservativt. Med mindre det skjer relativt store utskiftinger i partiet, vil ethvert forsøk på bli mindre konservative tolkes (både av konservative og liberale) som om partiet prøver å gjemme sitt egentlige, konservative, utgangspunkt. De vil ikke fremstå som om de har fått ny politikk, men som om de er blitt mer utydelig på den gamle. Det tjener ingen.

Når det er sagt, tror jeg virkelig at din analyse av hvorfor KrF ikke får stemmer er feil. Problemet kan nok ikke være at KrF ikke har fått tydelig nok frem sine verdistandpunkt!

Se for deg en velger i tvil. Jeg kan omtrent garantere at INGEN har tenkt følgende: 

"Å! Så KrF er basert på KRISTNE verdier? Det visste jeg ikke, det har de ikke kommunisert! Hvis jeg hadde visst DET hadde jeg stemt KrF!"

Eller:

"Oj! Nå etter valget viser det seg at KrF er imot ekteskapsloven! Tenk om jeg hadde visst det tidligere!"

Med andre ord: Jeg lurer på hvilke velgere som ikke stemmer KrF nå som kan komme til å stemme KrF hvis man bestemmer seg for å fokusere enda mer på disse sakene.

Det er mulig det er enkelt, men det enkle er ofte det beste. Det er omtrent direkte sammenheng med hvor liberale KrF har fremstått, og hvor stor oppslutning de har hatt.

Sett utenfra har KrFs nyere historie sett omtrent slik ut:

Etter kjempevalg i Valgjerd, Jon og Kjell-Magne perioden, så går partiet fra nesten 15 til litt over 10%. Uro sprer seg, og man bestemmer seg for å "bli tydeligere på kjerneverdiene" og "konsolidere grunnfjellet"  - begge koder for å bli mer konservative. Dette gjentar seg for hvert eneste valg på 2000-tallet, og hver gang er responsen den samme: Vi mister oppslutning, vi må bli mer konservative. Er det ikke noe som skurrer her?  

Interessant  dette Lars. Liberalismebegrepet er, som du antyder, et uhyre diffust begrep som brukes i de varianter du nevner og enda fler. Uansett variant vil en alltid måtte spørre: liberal i forhold til hva? Begrepet i seg selv blir innholdsløst om det ikke relateres til noe.

Jeg tror ikke en liberalismedebatt er det som bringer oss videre i det som er debattlederens tema: Krf-veien videre. Jeg tror ikke Krfs problem finnes i aksen svært liberal- liberal- mindre liberal - konservativ. Mitt poeng er at man må være tydelig på hvor man henter sine verdier fra og være tydelige på hva disse verdiene er. Finnes det f.eks. et helhetlig sett med verdier som kan skape noe som kan vise konturer av en helhetlig verdibasert politikk? Er det enkeltverdier som er så viktige at de MÅ løftes fram? Finnes det er verdihierarki blant mange gode enkeltsaker?

Uten denne refleksjonen kommer man ikke videre. Hopper en bukk over dette og går ut på en populistisk søken etter velgere kan en sikkert øke prosentvis oppslutning, men noe kristent idéparti er enn ikke. 

Hvis kristendommen og krf  skal få mer gjennomslag  må etter min menig  sammerbeidde med de som kan gi det.

Selv om det er frp som ligger langt til høyre.eller ap for den sak skyld

I tidliggere tider ser en hvordan  guds rike gikk fram fordi de hadde folk inne i regimer  som var

ekstremme. daniel. ester. antikristne regimer.

Shindler hjalp jøder var nasist

Man må inn i dialog  og snakke med de kun då har man mulighet

Hadde krf sagt med kan sitte med de som vill snakke med oss

Hadde man sitte i dag i regjerings samtaler  og kunne forhandla saker

og fått noe til. man får ikke allt

jens har bydd de til dans nei

siv har gjort det samme nei.

dama blir en sur peopoermø

ingen av frierne var gode nok

då sitte du der

eg er redd krf vill bli borte hvis ikke holdninger endrer seg

Jeg startet med å kommentere at innlegget til Utaker synes å komme litt sent - etter langavrige og mange til dels intense debatter om KrF her på verdidebatt.no etter valget.

Jeg mente ikke å være negativ, men jeg lurte altså på om det kunne være i seneste laget. Der tok jeg feil. Etter flere interessante kommentarer og antall treff på denne tråden å dømme, og de mange nye innleggene som stadig publiseres, synes temaet "KrF" å være utømmelig - i hvert fall her på varedidetatt.no.

Jeg har skrevet et innlegg på min egen side i verdidebatten som omhandler noe av dette.

Vi klarer aldri å bygge KrF ved å jakte på syndebukker. La oss heller bruke tiden på å blankpusse og få frem alle KrF's gode saker. De vet jeg mange er enige i, og det er denne politikken det handler om.

Laila Eliassen

Never change a winning team. Det er av og til en god oppskrift.

Jeg finner ikke et godt slagord for et "losing team", men hvis det er det motsatte av det som gjelder for et "winning team", kan det vel kanskje være aktuelt - i tillegg til andre åtgjerder - også å vurdere de som har ansvaret for at partiet for fire år side gjorde det dårligste valget i historien - og som i år greide slå denne rekorden. - For det er vel noen som har ansvaret?

Noen vil kanskje si at det var medienes skyld at det gikk som det gikk, eller at de store partiene greide å stjele all oppmerksomheten, eller kanskje det rett og slett var velgernes skyld? Altså alle andre enn partiet selv. Da er man nok kanskje ikke "helt på nett" (som sønnen min trolig ville sagt det).

Men ellers er jeg enig i at KrF ikke har hatt en vinnersak - noe som virkelig fenger - siden i 1997. Det er tolv år siden. Så det er viktig å gjøre noe med program, image og alt det som skal til for at folk flokker seg om et politisk parti.

Trøsten for være at for KrF kan detnå bare gå en vei, og det er oppover. Det er flere av oss som holder pusten og som håper at bunnen nå må være nådd. Alternativet er - "over og ut". Det ville vært trist.