Kristne verdier i samfunnet overlever ikke uten levende kristendom. La oss få kristendomsunderivsning inn i skolen etter finsk modell og en kraftig utvidet skattefri gaveordning.
”Me har eit stort problem i verda i dag,” skrev en 17-åring i Si’D i Aftenposten for en tid siden. -”Det største verda nokon gong har hatt, faktisk! Egoisme heiter det.”
17-åringen tok et raskt tilbakeblikk på kolonimaktenes rikdomsjag, og avla Adolf Hitler og Julius Cæsar en visitt, før han rettet blikket mot oss som lever i dag. Vi tenker bare på oss selv, slo han fast. Hvorfor spiser vi mer mat enn vi trenger? Hvorfor kjøper vi klær når vi allerede har nok?
For 100 år siden var det mennesker som sultet i Norge. I dag er 17-åringens spørsmål reelt: Hvorfor er vi så grådige?
Hva lever vi for?
I kjølvannet av egoismen kommer et annet spørsmål: Hva skal vi leve for? Blir vi lykkelige av å ha så mye? Den ene undersøkelsen etter den andre sier nei på det spørsmålet. Mange strir med meningsløshet, rotløshet, psykiske problemer, ensomhet, relasjonsproblemer osv. Vi er rike materielt og har store økonomiske verdier. Men rikdom skaper ikke uten videre lykken og det gode samfunn.
For å sitere fra den boken som er utgangpunktet for kristne verdier: ”Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.” Mennesket er et åndsvesen. Vi trenger dannelse, kultur og tro. Disse utfordringene står vårt samfunn overfor i dag.
Kristne verdier er i et nøtteskall det ubetingede menneskeverdet for alle, dessuten nestekjærlighet overfor alle – selv overfor dem vi ikke liker og våre fiender. Slike verdier har ringvirkninger i samfunnet. Derfor har kristne verdier skapt gode samfunn for alle, uavhengig av hva den enkelte mener og tror.
Kristne verdier og aktiv tro
Utformningen av kristne verdier er blitt til i en lang historisk prosess, men kilden har alltid vært Bibelen og mennesker med aktiv kristen tro. Vi lurer oss selv hvis vi mener at kristne verdier finnes alle steder og til alle tider i historien. Verdenshistorien forteller noe annet. Vi får ikke kristne verdier i et samfunn uten at de kommer fra kristendommen. Det blir heller ikke kristne verdier uten at det fins noen mennesker som faktisk tror på Kristus og henter visdom og sannhet fra Bibelen. Kristne verdier blir heller ikke værende i et samfunn uten at det er aktiv kristendom til stede. Det er det som lever i et folk, som er deres verdier.
Idéhistorikeren professor A.H. Winsnes sa allerede 1947: ”Forkaster Europas folk kristendommen, så vil også dets kultur visne og dø”. Også kristne verdier i et samfunn må ha næring fra levd kristendom, ellers blir disse verdiene borte fra et samfunn.
Vi har på mange måter levd lenge på avskårne blomster i vår kulturkrets. For mange var det bra med kristne verdier, men de ville ikke selv ha noe engasjement i troen. De så heller ingen betydning i at andre hadde det. Dette er som å plukke vakre blomster og sette dem i en vase. Blomstene utstråler skjønnhet – en tid. Men til slutt visner blomstene i vasen. De lever ikke videre fordi de har mistet kontakt med roten. Slik er det også selve roten som må bevares for at et kultursamfunn skal holde sine verdier levende.
Demokrati og kristendom
De ti bud har vært som en grunnmur under det norske samfunnet. I dag sier mange at det er de sju siste av disse budene som er aktuelle å bygge samfunn på. De tre første som har med gudsforholdet å gjøre, er uinteressant ved samfunnsbygging fordi de tilhører privatsfæren, sies det.
Den franske filosofen Jacques Maritain mente noe annet. Han sa: ”I sin grunn er den livsform og de livsideal som kalles demokrati, av evangelisk opprinnelse og kan ikke bestå uten evangeliet.” …..”En demokratisk tankegang har ikke alene sin rot i evangeliet, men den kan ikke leve uten dette.”
Nestekjærlighetstanken har sin rot i at Gud elsket oss først, mens vi ennå var fiender. Guds frelse er den samme for keiser som slave. Alle mennesker er like – barn av den samme Gud og frelst av den samme Kristus. Selv trosfriheten ble utledet av evangeliet fordi Gud ikke tvinger noen til tro. Han vil ikke ha slike etterfølgere, men leter etter hjerter som frivillig gir seg til sin Gud. Slike tanker fra evangeliet er grensesprengende. I vår tid holder vi på å glemme at det er selve Gudsforholdet som er grunnlaget for de kristne verdiene.
Men er ikke aktivt kristent liv et anliggende for Kirken og de kristne trossamfunnene? Kan politikere og samfunnsledere gjøre noe med dette?
Klart det er kirkens og de kristne trossamfunnene som skal forkynne evangeliet. Men vi bør ha en grundig diskusjon om roten til samfunnsverdiene. Vi bør bli mye mer bevisste på hvor verdier kommer fra. Historien gir eksempler på at verdier kan bli borte hvis de ikke er levende i folket. Vi må også fokusere på at trossamfunnenes forkynnelse skal være fri fra statens innblanding, og at det er foreldrene som skal avgjøre verdigrunnlaget for undervisningen som gis deres barn.
”Jeg tror på alle fem guder”
I dag er det veldig mange i Norge – særlig i de yngre aldersgruppene – som ikke vet hva kristendom er. KRL og RLE har fremmet en relativisme som likestiller alle religioner. Det er ikke mulig på skolen å si at noe er sant. For mange barn blir resultatet trosforvirring. Jeg hørte nylig om en liten gutt som ble spurt om han trodde på Gud. Ja, sa han, jeg tror på alle fem.
RLE som fag har også fremmet en sekulær ateisme som en slags verdinøytralitet, som står over alle andre religioner, noe som alle skal godta. Men verdinøytralitet finnes ikke. Det jeg sier om RLE er ikke til forkleinelse for mange lærere som gjør en utmerket innsats. Det er selve faget som er vanskelig.
I et samfunn er det viktig at menneskene – også barna - er trygge på sin trosidentitet. Barn trenger derfor å få undervisning om sin egen tro, dvs det foreldrene lærer dem hjemme. Denne undervisningen må gis av mennesker som har samme ståsted slik at undervisningen blir troverdig.
Hva med å få kristendomsundervisningen tilbake i skolen, men på en annen måte enn det som var. I Finland har man en interessant modell som gir barn opplæring i egen tro. I den offentlige skolen er det satt av 11 uketimer til trosopplæring, for eksempel to timer per uke på ett klassetrinn, to timer per uke på neste klassetrinn osv, slik at det til sammen blir 11 timer per uke fordelt over hele skoleløpet. Barna får undervisning som svarer til foreldrenes tro. De som tilhører en evangelisk-luthersk kirke, får opplæring ut fra det. De som tilhører den ortodokse kirke, får opplæring i sin tro osv. Det er også ikke-kristne alternativer. I alt finnes det 13 godkjente læreplaner innen tro og livssyn. Det er nok at foreldrene til tre elever i en kommune ber om at det blir gitt undervisning i deres egen religion, så får de det. På denne måten blir det samsvar mellom det barna hører er sant hjemme, og det som de hører på skolen at er sant.
I tillegg til en slik religionsundervisning kan man ha møteplasser der elevene forteller hverandre om hva de tror på, slik at de lærer å kjenne mangfoldet i samfunnet. Samfunnets historie og kulturarv må barna selvsagt lære i tillegg.
Jeg ønsker meg en slik kristendoms- og religionsundervisning i norsk skole. Kan de løse det organisatorisk i Finland, må vi kunne få det til i Norge.
Samfunnet vårt trenger også flere friskoler så foreldre selv kan velge en skole som er mer i samsvar med deres virkelighetsforståelse. Jeg ønsker en god offentlig skole, men ingen undervisning er nøytral. Friskolene må være supplement og alternativ.
Frivilligheten er blitt bundet
Vårt samfunn er bygd opp nedenfra. Det sivile samfunn består av en rekke små og større fellesskap av mennesker – i ekteskapet mellom mann og kvinne og i familien, frivillige organisasjoner og institusjoner, interessegrupper osv. Frivilligheten har vært et stort gode for vårt samfunn. Her finner mennesker fellesskap og mening med livet. Frivillig sektor i Norge har dessuten vært banebrytende og idéskapende innen helse, skole og kultur.
I dag sliter frivillig sektor. De er blitt avhengig av økonomisk pengeoverføring fra staten. Det er ikke noe galt i statlig støtte. Det er våre skattepenger som bør kunne fordeles til alle. Men i dag ser vi tydelige tendenser til at den politiske eliten bestemmer hvem som skal få støtte ut fra hvor enig organisasjonene er med det den politiske eliten står for. Dette er egentlig totalitære trekk som vi kjenner igjen fra samfunnssystem som vi ikke vil sammenlikne oss med. Konsekvensene av dette er skremmende.
På 50-tallet advarte biskop Eivind Berggrav mot en stat som vil avgrense kristendommens betydning i samfunnet og selv bli en overordnet velferdsstat som tok makten over alle samfunnets sektorer. Han advarte mot en velferdsstat som var tilbøyelig til indirekte å sette seg selv i Guds sted, og som ville kunne forby sykepleie, barnehager og skolevirksomhet på kristelig grunnlag. Han advarte mot en stat som forsøkte å utnytte kirken til politisk-verdslige formål, og mot en stat som suverent ville avgjøre godt og ondt.
Disse ordene er relevante i dag.
Kan vi frigjøre frivillig sektor fra statlig innblanding i meninger og tro? Kan vi gjøre frivillig sektor økonomisk uavhengig av statlig støtte?
Utvid skattefri gaveordning
Jeg har et forslag som kan diskuteres og gjerne forbedres. Vi har en skattefri gaveordning her i landet der hver enkelt av oss kan gi 12 000 kroner til ulike organisasjoner uten å betale skatt av det. La oss utvide denne ordningen kraftig slik at det hvert år er mulig å gi 50-70 000 kroner skattefritt til frivillig sektor innen trosliv og religioner, veldedige og ideelle formål, og til ulike kulturtiltak.
Da vil vi få en direkte forbindelse mellom dem som er engasjert i en sak og dem som arbeider for saken. Slik vil folk i langt større grad selv kunne bestemme hvilket kulturliv som skal blomstre. Det vil støtte det frivillige og sivile samfunn. Frivillig sektor må være mer uavhengig av staten, men mer avhengig av dem som faktisk støtter deres virksomhet. Det vil være et sunt og demokratisk prinsipp.
Større respekt for tro og kristne verdier vil være et gode for det norske demokratiet. Angela Merkel sier det slik: "For meg er det viktig å la meg lede av det kristne menneskesynet, at Gud har skapt mennesket i sitt bilde." Og "Det er viktig at vi aksepterer og godtar at også kirkesamfunn og aktivt kristne mennesker engasjerer seg i debatten og opptrer som et kritisk korrektiv til politikken som føres."
Innlegg om Moderne verdier på Oslo Symposium 24.mars 2011
Lesetips til boks øverst til høyre