Stiller man i TV 2 med sine følelser og meninger, er det lett å miste regien. Tabloide medier tar mer og mer eiendomsretten til en sak.
I det øyeblikket Inger Lise Hansen bestemte seg for å stille opp til intervju med Trude Teige i TV 2, mistet hun eiendomsretten til sin egen sak mot Kristelig Folkeparti og partileder Dagfinn Høybråten.
TV-kanalen har krystet ut de siste rester av kontroversielle dråper av konflikten. I denne saken ble «sannheten» etablert i programmet gjennom få kritiske spørsmål og deretter en ensidig avsluttende kommentar fra intervjueren selv. Deretter tok nyhetsredaksjonen over og kjørte sitt løp uhemmet.
På Stortinget ble Dagfinn Høybråtens kontordør fremstilt som låst. Ikke så rart, ettersom han var i USA på styremøte i verdens vaksinefond. Da han kom tilbake, ble mikrofon og kamera stukket opp i ansiktet på ham med spørsmålet om han ville si unnskyld nå. Slike spørsmål stilles når det er opplest og vedtatt at skylden er fordelt og at det kun er én person som har gjort noe galt.
TV 2 er ikke alene om å kjøre «egne» saker til siste trevl. Det er en klar tendens, særlig i de tabloide mediene. På forhånd gjøres det et aktivt fotarbeid for å få øvrige medier til å henge seg på, men de må finne seg i å spille annenfiolin. Som regel blir det å plukke opp smulene og bekrefte mytene skapt av det utløsende mediet.
Moderne nyhetsredaksjoner langtidsplanlegger. De har neste trekk klart før konkurrentene får summet seg. Publikum opplever dermed at dette er TV 2s sak. I sin nye strategi tenker Dagbladet på noenlunde samme måte. Inger Lise Hansen er der i gården definert som et selgende objekt. Når hun foretar seg noe, er det stor sjanse for at det kommer på Dagbladets førsteside.
Inger Lise Hansen har tidligere beklaget seg over at hun mistet regien da VG kjørte hennes billedstunt i Det Nye på førstesiden. Hun burde ha lært noe av denne historien.
Hun har ikke ansvaret for TV 2s etiske standard, men i iveren etter å ta oppgjør med Høybråten og vinne sympati, satte hun i gang noe som skader partiet mer enn det gagner.
Ensidighet og mangel på balanse er blitt mer vanlig i norske medier. Heldigvis kommer av og til debattene om presseetikk i kjølvannet av de konkrete sakene, slik som for Maria Amelie.
TV 2s dekning av Inger Lise Hansen-saken fortjener en tilsvarende debatt. Det er verdt å merke seg at valgforskeren Anders Todal Jenssen mener at Inger Lise Hansen har utvist større mangel på partikultur og rolleforståelse enn Dagfinn Høybråten har gjort.
Nettleder