Mener dere at barn ikke skal fjernes fra foreldrene hvis vold/overgrep ikke fører fram i retten, slik at overgriper straffes? (Alle saker av vold og omsorgssvikt avgjøres av rettapparatet.)

I så fall er det veldig mange barn som kommer til å bli utsatt for overgrep helt unødvendig helt til de blir voksne og kommer seg bort fra hjemmet.  Det er vanskelig å få dom i like saker. Til og med når fornærmede er en voksen voldtatt kvinne er det vanskelig. Hva med barnets egen stemme? Skal man ikke tro en 11-åring som forteller om incest eller mishandling?

Så lurer jeg på hva du mener om åpen adopsjon, altså at barn og foreldre kan ha ørlite kontakt selv etter adopsjon?

Her utelukker jeg voldelige foreldre som kan skade sine barn. Men tenker på for eksempel kvinner som har store psykiske lidelser. I dag tar disse ofte abort, fordi de ellers fratas barnet ved fødselen.

 Takk for ditt viktige spørsmål, Sigrun!

Jeg mener selvfølgelig at en rettskjennelse er avgjørende. Ellers blir jo rettsapparatet uthulet.

Som et ledd i behandlingen i retten, vil naturligvis barnet bli hørt. Det er viktig.

 er villig til fullt ut å ta konsekvensen av sitt syn på barnevernet, og ta minst 1 års praksis før han vil reformere Barnevernet.

Koblingene du gjør til vern om familielivets fred er jo tatt fullstendig ut av sin sammenheng.

Dermed ikke sagt at også barnevernet gjør feil, og det er dramatisk når det skjer, men det har også med bevilgede resusser å gjøre.

Det er vanskelig å jobbe i barnevernet, og det er ikke lett å vurdere om omsorgen er god nok, eller hvor mye et barn tåler av omsorgsvikt.

Det som er sikkert er at vi ikke kan akseptere at barn lever under forhold som er ødeleggende for dem, enten det er omsorgsvikt eller overgrep.

Dette med barnets stemme er et tema det jobbes med i barnevernet, problemet er ofte å få barn til å fortelle.

De fleste barn kjenner jo ikke til noen annen virkelighet enn den de selv lever i før lenge etterpå, dette har med utviklingen av deres selv å gjøre

og med voksnes makt!

Men selvsagt, alle forslag til hvordan barnevernet kan bli bedre må taes seriøst.

 Du tar ikke hensyn til verken at det er svært vanskelig å få dømt noen i slike saker eller at rettssaker kan være en svær påkjenning for offeret. Burde man ikke ta mest hensyn til barnet?

Skal det samme gjelde voksne kvinner som mishandles av ektemannen? Skal de tvinges til å bo sammen med ham dersom han ikke dømmes i rettsapparatet?

Har du ikke hørt om at mishandling og incest kan gå i arv? Om en forelder forgriper seg på barnet sitt, er det i mange tilfeller slik at han eller hun har opplevd det samme selv som barn. Da er det en dårlig idé å la ungen bo hos besteforeldrene.

Man har desverre ikke noe bedre enn rettstaten som bygger på sikre bevis. Det gir ikke et bedre samfunn å bygge ned rettstaten, for å ta flere overgripere.

Tenkningen din

* gir flere justismord. Derav følger at du

* gjør staten til overgriper.

Skal man ikke kreve bevis, så får man regelrett maktpakk som utnytter situasjonen for å påvirke samfunnet.

"Veien til helvete er fortsatt brolagt med gode intensjoner."

Ja, hvorfor ikke forkaste rettstaten så til de grader at man stempler hele familier som perverse fordi EN gjorde noe galt.

I Nord-Korea drepte de nettopp en mamma, fordi hun hadde spredt bibler. Deretter fengslet de resten av familien, inkludert besteforeldre. En skyldig = alle skyldig.

Slike rettsprinsipper er amoralske.

Så er det fastslått en gang for alle; Pastor Torp er mer opptatt av voksnes privatliv enn barns mulighet til vern.

At kriteriet for å hjelpe barn med omsorgssvikt skal være straffedom er det villeste jeg har hørt! Et eksempel er på din reform i praksis er gutten som ble slått i hjel av stefaren. Der ble barnevernet ikke varslet og grep derfor heller ikke inn. Guttens siste tid, redd, mishandlet og sviktet av alle offentlige instanser, ble et helvete. Nettopp fordi skole og legekontor var for opptatt av privatlivets fred til at de varslet barnevernet. De overså stadig nye skader og blåmerker og en redd gutt. Fellende dom ble det til slutt, det hjalp gutten lite fordi det som sikret dommen var guttens knuste kranium. Og omtrent der ligger innslagspunktet for fellende dom i slike saker.

Jeg forstår at lukkede kristne konservative miljøer synes barnevernet er en pest og en plage. At disse miljøene skal få gjøre med sine barn hva de vil så lenge de ikke dømmes for vold vil nok sikre deg noen flere ekstremiststemmer. Men dette forslaget er til overgripernes beste og ikke barnas.

Jeg kunne ha lyst til å utfordre Pastoren på å redegjøre for følgende:

Hvordan definere "alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling (bvl 4-12 a)

Hva er "alvorlig omsorsvikt"? Eller hva er "godt nok"?. Hvor ille må et barn ha det før du ville sette inn tiltak?

Og videre, når du påstår at barnevernet ikke har hjemmel for å gå inn i hjemmet, mener du at hjemmet er en slags "frisone", kan du rent juridisk begrunne din tolking av grunnloven §102 og hvordan barnevernlovens § 4-3 strider mot denne?

Det er et etisk dilemma hvordan barnevernet skal ivareta barnets beste ved mistanke om omsorgsvikt og mange har skrevet mye om disse temaene. Generelt har jeg inntrykk av at de fleste har kommet til den konklusjon at barnvernet alt for ofte griper inn for sent, og at foreldrenes stemme er den mest tydelige i dokumentene i barneverntet. (jeg har skrevet en bachelor om emnet)

Problemet Pastor Torp, er nettopp det å få barnets stemme tydelig og klart fram i all dokumetasjon. 

Det er fakta som skal danne grunnlag for skjønnet og som gir barnevernet hjemmel for å gripe inn med tvang, men langt de fleste sakene blir løst ved hjelp av frivillige hjelpetiltak (§4-4)

Dessuten, visste du at svært ofte er det foreldrene selv som henvender seg til barnevernet, andre ganger den nærmeste familien?

Desverre er offentlige institusjoner som barnehager og skoler ofte veldig trege med å melde omsorgsvikt, enda de har observert dette i lengre tid.

Det er et poeng i all barnevernfaglig saksbehandlig at omsorgsvik skal vurderes i forhold til om det er vedvarende, altså ikke enkeltepisoder.

 Takk til Tveit for en grundig, nøktern og virkelighetsbasert kommentar!

Din brede kunnskap om emnet er en viktig kontrast til dette innlegget.

Ja, det er vel fordi de vet at de selv begår overgrep overfor barn. Jeg har snakket med mange om dette og historiene om barnehager og skoler som har personell som bruker vold overfor barn er mange. Jeg har selv vært vitne til dette i en kommunal barnehage. De offentlige barnehagene er overfylte og underbemannet, og personalet må ofte bruke sterk autoritet for å kontrollere barna. Dette kan lett gli over i overgrep.

Vi må også diskutere om alternativene til foreldre og slekt er noe bedre. Aftenposten har hatt artikler om rusmisbruk i barnehjem f.eks., og det er ikke gitt at barn får det bedre i det offentliges institusjoner. I de tilfellene der barn faktisk er utsatt for lettere overgrep i hjemmet vil hjelpetiltak (med oppfølgning) innen familie og slekt kunne gi bedre resultat enn tvangsflytting av barn til upersonlige offentlige institusjoner.

 Jeg synest kommentaren din blir noe tendesniøs. Fakta er nok at de fleste barn har det bra, både hjemme og i barnehagen. Det er de barna som lider under omsorgsvikt barnevernet skal hjelpe, enten nå er i skole, barnehage eller i hjemmet.

Slekt er en god ting å ha, (som regel) og det er da også sånn at i våre dager har ikke barnevernet reserasjoner mot at slekten kan hjelpe til. Barnevernet er vil bare at barnet skal få det godt nok, og da må man bruke noen verktøy for i sikre nettopp dette.

Jeg må si at jeg syntes ikke at det gir "konseravtive kristne" særlig troverdighet dersom det som står i denne tråden er represntativt.

De fleste som jobber profesjonelt innenfor dette faget, er svært åpne for en diskurs om både metoder og lover og hjelpemidler.

Dette handler om de etiske utfordinger rundt det å sikre barnets beste. De siste tiders oppslag i Europeiske media om flere tilfeller av overgrep over flere år, uten at samfunnet rudt maktet å gripe inn i eller "så" det som skjedde beviser til fulle hvor nødvendig det er med et oppegående barnevern.

KSp må gjerne komme med kritikk, men jeg forventer at den er konstruktiv og lønsingsfokusert.

Det som fremkommer her, holder ikke mål,

faglig vurdert!

Hitler og fascismen ville redde statene med diverse former for NASJONALsosialisme.

Dagens totalitære vil redde barna med diverse former for politistatlignende BARNEsosialisme.

Tar man ikke utgangspunkt i menneskers rett til selvstyring og privatliv, så går det alltid, for å si det stygt, men sant: til helvete.

Veien til helvete er, som sagt, brolagt med gode intensjoner.

Pappa sparker barnet.

Pappa settes i fengsel.

Barnet blir ikke sparket.

Hmm. Dette høres ikke så vilt ut...

Nei, dette er ikke samfunnet Torp vil ha.

I et samfunn hvor skilsmisse glorifiseres og støttes maksimalt økonomisk, vil man få STEFORELDRE i enorme mengder.

Steforeldre utøver vold i en enormt mye større grad enn biologiske foreldre.

Se forskningen:
http://mhskanland.net/page64/page65/page5/page5.html

Det var STEFAREN som drepte gutten.

Samfunnet sviktet gutten ved å ikke sette inn tidlig etterforskning, som skulle kunnet fjerne den voldelige liksompappaen.

(OBS: Det finnes selvsagt mengder av dyktige steforeldre!)

Dette er vel den vanligst forekommede tankefeil. Man tillegger motparten meninger og motiv. Det enkle motargumentet mot slik hersketeknikk, er at folk er ikke synske, og vet ikke hva den andre tenker. Et litt mer vanskelig argument er at man kan ikke legge egne premisser til grunn for å forstå en motparts konklusjon. Det må forstås på bakgrunn av motpartens premisser.

Tja, hvorfor ikke gjøre noe som er umulig selv. Jeg vil tro det er større muligheter for at Torp går på vannet enn du... ;)

Det finnes ingen definisjon på omsorgsvikt. derfor er det fritt frem for fostå-seg-påere med elendig (men gjerne lang) utdannelse og makt, å synse om dette. Det gir dem makt bak sine idéer om saken.

Synserne er ekspertvitner, for bv, og barn og foreldre får ødelagt sine liv.

Det finnes heller inge definisjon på barnefjernernes yndede begrep "barnets beste". Så da er det fritt frem for makta. (Hva kalles regimer hvor makta rår??)

Les denne artikkelen om "barns beste":
http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/16/364062.html

Som sagt...

Så da mener altså Rune Tvedt at hjemmet skal overvåkes av maktmenneskene. Det må IKKE være "en slags ''frisone''" (se nedenfor.). Er det ikke flott med overvåkingssamfunnet og angiversamfunnet.

Grunnloven ble skrevet av noe som man kan kalle kristenliberalister. de var nok også litt konservative. Ja, faktisk ikke så langt fra Torps politiske ståsted. Kan hende han derfor har bedre forutsetning til å forstå dette enn deg!

Grunnlovens klare tale er at hjemmet og privatlivet er, nettopp, privatliv, inntil det finnes objektive grunner til å tro at det skjer kriminalitet der. Det er også dette som er Europakonvensjonens klare tale om privatlivets fred og rettferdige rettsaker.

Du får oppdage verden utenfor lille Norge da.

FN skriver:

Barn fratatt sine familiemiljøer

23. Komiteen er bekymret over antallet barn som har blitt flyttet fra familien og lever i fosterhjem eller institusjoner. Komiteen tar til etterretning at staten (Norge) er villig til å gå gjennom praksisen med å flytte barn ut av sine familier.

24. Komiteen anbefaler at staten undersøker hvorfor antallet barn som fjernes øker så kraftig, og sørge for at det ytes hjelp til biologisk familie. Komiteen oppfordrer staten til å beskytte biologisk familie, og sørge for at barn bare fjernes som siste utvei når det er til barnets beste.

Periodisk tilsyn ved plassering

25. Komiteen er positiv til bestrebelsene fra Barn- og Familiedepartement på dette område, men er bekymret for det utilstrekkelig tilsyn som føres med barnet etter barnet er plassert. Dette på grunn av for få tilsynsførere og oppfølging av dem faglig.

26. Komiteen anbefaler at staten fremmer tiltak for å sikre nødvendig tilsyn med situasjonen for de plasserte barna både i fosterhjem og institusjoner.

Problemet Rune Tvedt, er å få moderne sosio- og psykobablere, med tenkeredskap fra middelalderen, til å forstå at foreldre ER barnas stemme. Fjerner man "stemmen", så står barnet ribbet tilbake.

Selv en forskrudd pedofil, som MÅ sperres inne, vil, på alle andre områder enn der han/hun har et forskrudd følelsesliv, tale barnet sin sak.

Prøv å oppdage virkligheten. enten man tror på evolusjon eller kreasjon, så gjelder samme sak: Mennesket (oppveksten) er konstruert i familier. Da er familier nødvendigvis barns beste, og det er kun ekstreme forhold som incest, (reell) vold eller død som fordrer/bevirker adskillelse barn og foreldre. Alt annet fordrer HJELP. Ja, t.o.m hjelp 24 timer i døgnet kan være nødvendig.

Denne hjelpen gav storfamilien i gamle dager, eller slekt/familie, eller naboer.

Skal man ha et velferdSTAT, så er det denne hjelpen den skal styrke. Man skal ikke bygge opp en konkurrerende hjelp, eller alternativ virklighet.

Frivillig???

er det frivillighet når bv truer foreldrene til å ta imot meningsløse "hjelpetiltak"?

Hvert fjerde såkalte "frivillige" tiltak ender i omsorgsovertakelse.

Selvsagt. Foreldre har problemer med økonomi, handikap eller et vanskelig barn. Så tar de kontakt med OPPSKRYTTE (medias gratisreklame) barnevernet for hjelp, og får et nytt større problem: Det såkalte barnevernet.

Eller om man er i konflikt med offentlige institusjoner, er anderledes tenkende, eller fattig...

Jeg skiller mellom de som oppkonstruerer "virkligheten" i hodet, og de som observerer virkligheten. Dagens ideologer og "faglige" gjør det første i "god" platonistisk tradisjon, som i middelalderen.

Dette kalles gjerne postmodernisme, men er en forråtnelse av kulturen.

Holta sin kommentar gir ikke noe helhetlig bilde av problemstillingen.

Jeg er altså usikker på om Pastoren har den nødvendige kompetanse til å vurdere barnevernets arbeid. Det virker ikke slik til nå, jf hans manglende oppfølging av svar på spørsmål jeg har stilt. Hans sammenblanding av bibelen og barnevernets arbeid gjør også at jeg finner grunn til å stille spørsmål til hans teologiske kompetanse og hans kamp for det ufødte liv kommer i et meget underlig lys etter dette utspillet.

Muligens kan han score noen billige poeng rent politisk hos noen av sine meningsfeller, (få) men at han er kompentent til å bedre barnevernets vilkår stiller jeg meg svært tvilende til. (ja jeg er usikker på om det er det han vil også)

Når deg gjelder deg og dine synspunkter har vi vel gjort opp våre meninger tidligere og vet hvor vi har hverandre, så den debatten trenger vi ikke ta nok engang.

Rett ut sagt, virker det ikke som den gode Pastor er på høyden i dette spørsmålet, muligens er han farget at det som ofte blir så enkelt i disse sakene, nemlig å forsvare de voksnes interesser

og så glemmer man barna.

Jeg kunne gi haugevis eksempler, men skal la det være. Som sagt før, generelt er det sånn at barna ikke blir hørt, det er på dette punkt noe må gjøres.

Det burde engasjere Pastoren spesielt.

Ser at du har postet en kommentar til meg mens jeg skrev en kommentar til deg.

Jeg skal ikke starte en ny diskusjon med deg, jeg kjenner deg for godt fra tidligere debatter og din hjemmeside til at jeg finner det bryet verd. Ser bare at alt er ved det samme.

Men når det gjelder punktene angående FN sin bekymring rundt det å flytte barn ut  av den familie de har sin tilknyttning til, så er jeg enig i at dette er bekymringsverdig. Det er også grunn til å stille spørsmål ved grunnene til at det går så dårlig med mange barnevernsbarn etter at de er voksne.

Likedan må kompetanse på det å føre tilsyn bedres.

Dette er en bekymring alle oppegående mennesker deler Holta, men du drar denne bekymringen ned på et nivå der den ikke hører hjemme.

Ellers er dine kommentarer til mine spørsmål preget av så mye usaklighet at jeg ikke orker å tilbakevise dem nå.

Jeg ønsket meg en saklig debatt med Pastoren, som har ambisjoner om å komme på stortinget.

Når noen krever at det skal opp på et vitenskapelig nivå, eller i det minste på et noenlunde objektivt nivå, så møter man argumentasjon om at man drar ned debatten.

Det minner meg om noen selvsikre herremenn som ikke ville se inn i teleskopet og oppdage at det fantes flere "himmellegemer" enn deres syv favoritter. Går ut fra at du husker dette stjerneeksemplet på platonisme i filosofihistorien.

Du kan jo bare "tilbakevise" det faglige, og hoppe over de såkalte usaklighetene.

Dette er også klassisk for norsk debatt med akademikere og andre som angriper familiens viktighet. Er man ikke i den politisk korrekte gjørma, så er man usaklig. Men slik er ikke VIRKLIGHETEN.

Når det gjelder politikeres kunnskap, så er ikke de allvitende. SELVSAGT. Derfor bruker de rådgivere. Hvorfor tror du vi har statssekretærer og utredninger for departement? Nettopp uvitenhet hos politikere sier at det er farlig om de skal styre alt. Torps parti er bladt de som vil ha ned styringen, kontrollen, overvåkingen og byråkratiet. Ære være dem for det.