Svømmeferdigheter er i ferd med å bli et klasseproblem. Det mener Norges Svømmeforbund. Ifølge læreplanen skal norske elever være svømmedyktige etter fullført fjerdeklasse. Likevel viser tall fra Svømmeforbundet at bare halvparten av femteklassingene i Norge kan svømme 200 meter uten flytemidler.
Forbundets undersøkelse viser at elever med innvandrerbakgrunn er de klart svakeste. Mindre enn tre av ti femteklassinger med bakgrunn fra ikke-vestlige land kan svømme. Dette er bekymringsfullt. Mange av foreldrene til disse barna har ikke innsett hvor viktig svømmedyktighet er. De kan ikke svømme selv. Og en del av dem ønsker heller ikke at barna skal ha svømmetimer i blandede klasser.
Journalist Mala Wang-Naveen i Aftenposten klemmer til når hun skriver at «foreldre som i troens navn påfører sine barn et seksualisert syn på det å opptre i badetøy sammen med det motsatte kjønn, burde våkne opp fra sin livsfarlige trangsynthet.» President Per Rune Eknes i Norges Svømmeforbund poengterer på sine side at man skal ta hensyn til religion. Han sier likevel at vi trenger eksplisitte tiltak for at innvandrere skal lære seg å svømme.
Vi tror at både skole og foreldre må ta økt ansvar. Det er åpenbart at skolens svømmeopplæring ikke har vært god nok, og at målet i læreplanen ikke følges opp i tilstrekkelig grad. Samtidig må foreldre, uavhengig av bakgrunn, innse hvor livsviktig et barns svømmedyktighet er.
Det heter at det krever en landsby å oppdra et barn. Kanskje krever det også en landsby å lære et barn å svømme.