verdidebatt.no

Norske journalister er fanget i sin egen positive holdning til alkohol.

Der mediefolk samles flyter alkoholen friere enn hos mange andre yrkesgrupper. Det er knyttet mye positivitet og glede til bruk av alkohol. Kan man da vente at journalistene er opptatt av å få fram alkoholens skyggevirkninger?

En undersøkelse som medieforsker Ivar Andenæs har gjort for avholdsorganisasjonen IOGT, tyder på mediene ikke makter å skille mellom egne positive holdninger til alkohol og det gedigne samfunnsproblemet alkohol representerer.

Andenæs har gjennomgått over 1.100 artikler i 18 forskjellige aviser. Han har funnet ut at andelen av saker som understreker gleden ved alkohol nå utgjør 55 prosent av samlet stoff. Dette er en dobling i løpet av 15 år. Anmeldelser av viner er blitt definert som godt forbrukerstoff, og vinspaltene har est ut, både i omfang og antall.

Andelen saker om skadevirkningene av alkoholbruk er i samme periode gått ned fra vel 40 til under 30 prosent. 

Sist uke meldte Vårt Land at alkoholens virkning på sykefravær, er blitt et tabu. Hverken politikere eller medier tar dette opp som en viktig forklaring på økning av sykefravær.

Norske medier er opptatte av å understreke sin habilitet. Når det gjelder dekning av alkohol, ser det ut til å være en mental inhabilitet.

Tørr

Søt

Lær

Sær

Sjokolade

Skosåler

Bark

Fruktig

Truser

Kjellersmak (som i virkeligheten er mugg)

Tannkrem

Valnøtt

Ikke nøtt

Bare tull

Hele greia....

Hvorfor blir en vin aldri anmelldt til å smake DRUER, kvite eller røde.....?

Værste snikreklamen jeg vet om disse anmeldelsene......

Det er vel ofte slik at journalister som de fleste andrea av oss ikke hører og ikke ønsker å se våre egne feil og mangler, og når alkoholen ofte er blitt en støøre del av hverdagen til mange, og særlig i akademiske miljø, vil de ikke ta det opp. For det angår meg og mitt virke er det skummelt å ta opp. Det gjelder i mange av dagens tema, vi vil ikke ta opp problemene som gjelder oss selv, som vi har stor glede av.

Det gjelder ikke bare alkohol, men veldig mange tema i samfunnet fordi vi ikke vil forandre oss. Dermed blir det ingen gjennomgripende forandringer, dessverre. 

Jeg etterlyser en habil nyansering av VLs redaktør, når det i den kristenpolitisk korrekte sutringen over øvrige mediers omtale av alkohol gjentatte ganger benyttes begrepet "alkohol" i stedet for "misbruk av alkohol".

Det må være på sin plass å presisere at det faktisk er alkoholmisbrukets skyggevirkninger som ifølge medieforskeren er mindre enn "positiv omtale" av alkohol.

Likeledes er det vel ikke alkoholen som i seg selv representerer et gedigent samfunnsproblem, men MISBRUKET?

For atter en gang å ty til en velkjent analogi:  Hvert år dør 1 menneske daglig i trafikken.  Stort sett er det høy fart som dreper.  Like fullt selges det tusenvis av biler hvert år, og det reklameres over en lav sko med uttrykk som kjøreglede, akselerasjonsnivå og topphastighet.  Hvordan medieomtalen av disse bilegenskapene står i forhold til øvrige oppslag om ulykker, død og elendighet i trafikken vites ikke. 

Men er det strengt tatt nødvendig å krisemaksimere dette? Alle vet at det faktisk går an å ferdes i trafikken ved selv å bruke hodet og innrette seg etter gjeldende regler.  Til tross for dette løper vi alle en viss kalkulert risiko ved å legge ut på tur.  Faren ved å kjøre bil er mangedobbelt så stor som ved å reise kollektivt. Men den sjansen våger de fleste av oss like fullt å ta..

Er det så ikke illojalt av oss i forhold til alle trafikkofrene på Sunnaas og andre steder å fortsatt kjøre bil?  Er det ikke moralsk forkastelig av mediene å anbefale et nytt fartsvidunder med god samvittighet?  Burde ikke mediene heller tapetsere førstesidene med blodige frontkollisjoner til skrekk og advarsel, i stedet for å sko seg på helsideannonser for bilprodusentene?

Er det ikke det ukontrollerte MISBRUKET av bilens krefter som utgjør en dødbringende trussel?  Er det ikke ditto misbruk av alkohol som utgjør det samme? 

Er det muligens VLs redaktør som er fanget i sin egen negative holdning til alkohol? Eller er det ikke mulig å ha to tanker i hodet på en gang?

 Det er et stort problem med i forbindelse med alkohol Per og det er at det er en direkte sammenheng mellom alkohol og skadevirkninger. Det er også et problem at grensen for misbruk hele tiden er flyttbare og dermed er det ikke lenger sikkert slik at det vi i dag ser på bruk i virkeligheten ikke er misbruk av det debresive middelet alkohol?

For å ta det siste først:  Hva er "det debresive middelet alkohol"?

Fra medisinsk hold har det blitt bekreftet at anbefalt grense for en voksen mann er max 2 enheter alkohol daglig.  For kvinner noe mindre.  Denne grensen er vel ikke "flyttbar" uten at man i så fall vet hva man gjør og dermed selv må bære konsekvensene av det?

At det er en direkte sammenheng mellom alkohol og skadevirkninger er så opplagt at det ikke kan anses som noen opplysende kommentar.  Mitt poeng var imidlertid at en svale gjør ingen sommer, og skadevirkninger av alkohol kommer normalt som et resultat av misbruk - ikke av fornuftig, ansvarlig bruk.

Jeg avventer fremdeles svar fra Simmones...

 Ja, et svar fra VL- redaktøren hadde vært interessant. Takk for gode nyanseringer, Per

Hei Per: Helt åpenbart er det misbruket av alkohol som er problemet. Men hvor går grensen for misbruk/ikke misbruk? Den er ikke lett å få øye på. Du bruker et bilde fra trafikken. Når det skjer en trafikkulykke, er den lett å rubrisere. Det er ikke like enkelt med alkoholens skadevirkninger.

Så du mener vi like godt kan trekke konklusjonen at all bruk = misbruk? Du har med andre ord ikke mye å gi meg mht nyansering av alkohol?  Det er fyll/rennestein versus sitronbrus/farris som gjelder?

Generelt burde det være svært enkelt å skille misbruk fra vanlig, kontrollert bruk. Som kjent finnes det flere parametre for grenseoppgang av misbruk, så som abstinenser, fyll etc.  Disse skulle da ikke være særlig vanskelig å få øye på?

Men det er åpenbart noe vanskeligere for en antatt programforpliktet kristenavis-redaktør å få øye på noen måteholdne rødvinsspalte-lesere uten å komme trekkende med misbrukets forbannelser?

Du sier bl.a. også i ditt innlegg at VL meldte sist uke om at "alkoholens virkning på sykefraværet har blitt et tabu".  Er det mulig å oppfatte deg dithen at det faktisk er alkoholmisbrukets virkning det her er snakk om (fyllesjuke/fysiske plager, kriminalitet, økonomiske vansker etc) - ikke et glass eller to til maten?

Hvis ikke, er det nesten fristende å tillegge deg den samme inhabilitet du beskylder dine kolleger for å ha..

...for å forsøke få diskusjonen ned på et forhåpentlig edruelig nivå, Per Søetorp.  Men jeg er redd heller ikke du lykkes.  I visse miljøer et det en inngrodd forestilling om at alkohol er den stygges verk, og at alle vi som av og til observeres med en pose fra vårt statlige Vinmonopol i bunn og grunn har et problem.

Jeg er mer enn grundig lei av enne fremstillingen hvor alkoholen - åkke som - skal ha skylda for all mulig djevelskap.  Her skilles ikke mellom bruk og misbruk!   Og godt hjulpet av en alltids dommedagsmessende Fekjær så tegnes et bilde uten andre farger enn sort og hvitt. 

Ser at noen får piggene ut her, ved tanken på at man kanskje ikke skiller mellom bruk og misbruk av alkohol...?

For meg er det helt soleklart at både journalister & mange, mange andre er "mentalt inhabile" mht å skrive/snakke om alkohol.

Hvordan kan vi bedømme saklig et rusmiddel vi selv bruker?

Hvem skal ha definisjonsretten her? De som ser på seg selv som dannede måteholdne (med full kontroll på sitt inntak av dette rusmiddelet), de som sliter med å finne balansegangen mellom bruk og misbruk, eller de som helt klart har mislykkes i sin omgang med alkohol...?

Et interessant tema dette her... ;)

Tja, si det du.. 

Fortell meg så hvordan man kan saklig bedømme et rusmiddel man IKKE bruker? 

Hvilke "edruelige" fordommer har ikke da lett for å sette seg fast, og som man endog tillater seg å bruke som mal for andre voksne mennesker som bør vite hva de snakker om - ihvertfall for egen del...?

Nå er jeg litt usikker på hvem du refererer til? Er det dem som aldri har smakt en dråpe alkohol, eller dem av oss som har en fortid som spenner fra avholds til måteholden til...??

Er det rusmiddelet i seg selv eller misbruket av det som utgjør et av våre største og alvorligste samfunnsproblem?

For meg blir dette litt som "høna og egget"; hvem kom først? hvem utgjør problemet her..?

Å sammenligne bilen som framkomstmiddel med alkoholen som vårt vanligste rusmiddel blir (for å si det mildt) svært søkt! Det er vel strengt tatt ikke like nødvendig å ta seg et glass vin som det er å måtte bruke bil i ulike sammenhenger - spesielt der man ikke har kollektive tilbud, og det er for langt å sykle eller gå..? Bilen er for mange et nødvendig onde, det samme kan vi vel ikke si om alkohol?

Er muligens Per S. med flere fanget i sin positive holdning til alkohol?

Et lite apropos; hvor seriøst tar vi et forsvar for hasj eller lignende rusmidler? Det finnes mange som i årevis har nytt en "rev" uten at de vil kalle seg selv misbrukere av den grunn. De fungerer fint, både på jobb og privat, hevder de selv (og slik ser det tilsynelatende ut også..).

Jada, jeg vet at hasj er et illegalt rusmiddel. Og nei, dette er IKKE et argument for legalisering eller forsvar av hasj!

Men, hasj er ikke i seg selv noe verre nytelsesmiddel enn alkohol. Om alkohol ble forsøkt innført på markedet i dag, ville det sannsynligvis blitt forbudt solgt pga de dokumenterte skadevirkningene. Et lite paradoks?

Jeg er redd jeg må gi deg fullstendig rett, Rolf Egil. 

Selv har jeg ikke hatt som noe mål at alle skal bli måteholdne som meg. Dessverre opplever jeg dette som langt fra gjensidig. Og om noen har forsøkt å prente kollektivt totalavhold inn i meg faller det nok en gang på stengrunn. 

Jeg konstaterer at vi er forskjellige og ser ulikt på ting som dette, ikke minst av kulturelle og oppvekstmessige årsaker. Kanskje nøkkelen er at man kan respektere hverandre for det synet man har, uten å sette seg til doms over andre og "misjonere" for sitt alkoholsyn?

Men da må det også være på likeverdige premisser, og uten stigmatisering og hentydninger til problemer man faktisk ikke har..

Og dermed ble det bråstopp på denne "tråden"...?

Jeg fikk ikke svar fra deg, Per S., på hvem du refererte til.. som har "edruelige fordommer"?

Er det noen (her) som forsøker å prente totalavhold inn i hodet på deg? Jeg for min del gjør det ikke. Jeg ønsker bare at vi snakker realistisk og sant om alkohol. Om noen velger å nyte eller ruse seg på alkohol, har de full anledning til det. Men, ikke forsøk å tåkelegg realitetene om alkohol som middel, og de virkningene og konsekvensene det har. Det er uredelig. Da mener jeg at man er blindet av et falskt syn på hva alkohol er og gjør med oss.

Jeg beklager så mye, Nelly at jeg ikke fikk svart deg på ditt anliggende før du "bråstopper" meg... Men som endel andre så har også jeg andre gjøremål enn å debattere her på bloggen tidlig og sent.  Måtte derfor skjerpe meg etter kl 22 igår kveld og på jobb idag.. 

Jeg har absolutt ikke forsøkt å "tåkelegge realitetene om alkohol som middel, og de virkninger og konsekvenser det har.  Jeg synes det er leit at du så lett dømmer meg som uredelig og blindet av et falskt syn. Men jeg forstår jeg har klart å provosere deg med mitt noe liberale alkoholsyn.  Dette er jo en debatt...

Som voksen privatperson er jeg fullstendig klar over virkninger og faremomenter ved bruk av alkohol.  Jeg tar de på største alvor.  Men jeg mener hvert voksent menneske selv er ansvarlig for eget liv, og ikke for andres.

Det jeg vil ha meg frabedt, er at andre skal moralisere over meg og andre i forhold til hvilken nytelse og glede jeg har av et rødvinsglass eller en kald pils.  Det gjøres indirekte av Helge Simmones, og det gjøres svært så ofte av kristne totalavholdsfanatikere generelt.

Det var dette jeg siktet til med mitt utsagn om "..edruelige fordommer som har lett for å sette seg fast, og som man endog tillater seg å bruke som mal for andre voksne mennesker som bør vite hva de snakker om - for egen del". Dersom du lurte på om jeg oppfattet deg slik, så har jeg ikke det - selv om jeg nok gjetter at du kan tilhøre nevnte kategori?  Men jeg kjenner deg jo ikke, og kan ikke påstå det. 

Derimot sier det kanskje sitt at du midt under denne debatten sletter deg selv som følger av mine tråder...Jeg synes derimot at du har mange interessante synspunkter, som jeg ikke nødvendigvis deler. Men likefullt har jeg idag trykket på "følg Nelly"-knappen..  Man må jo ikke være enig med hverandre i alt for å følge hverandre og debattere sammen?

Her skjer det flere interessante ting...

Du tillegger meg meninger og holdninger - som du strengt tatt ikke kan vite noe om (som du selv helt riktig sier..).

Du drar fram noe som overhodet ikke har noe med denne tråden å gjøre (at jeg har ryddet i min "følge-boks"), - med hvilken hensikt?

Så, i stedet for å fortsette debatten om alkohol, dreier du det inn på person i stedet for sak.

Jeg håper at du i stedet kan svare på det som faktisk og saklig hører hjemme her?

Det slår meg at temaet alkohol får fram både trang til å forsvare seg selv og bruk av hersketeknikker overfor andre debattanter.

Dette skjer som regel med temaer som blir for nærgående, provoserende, plagsomme.. for den som tyr til slike midler (forsvar, gå på person i stedet for sak, osv).

Jeg tror de aller fleste av oss er inhabile mht å diskutere bruk/misbruk av alkohol fullt ut saklig, men vi kan jo gjøre et forsøk.. ;)

Alkohol er vår kulturs vanligste, aksepterte rusmiddel. Alkohol er et nytelsesmiddel som alltid gir en rusfornemmelse, svak eller sterk. Er vi enige om dette?

Nå skuffer du meg dypt, Nelly...

"Hersketeknikker"?  Se nøye på din egen kommentar "Bråstopp", samt ditt svar på min "Habil nyansering" . Går ikke du direkte på min person her? Det er helt ok for meg, men prøv ikke å kaste stein når du sitter i glasshus selv.  Er det noen som har hatt piggene ute  i løpet av de siste kommentarene her, så er det deg.  Det kler deg svært dårlig å fremstille deg selv som den saklige debattant, og hentyde til meg som den herskesyke som går i forsvar.

Ellers er jeg helt enig med deg i det du skriver overfor om alkohol. Så kan du kanskje svare meg på om du er enig i følgende:

Det er stor forskjell på forsvarlig, måteholdent bruk av alkoholholdige drikker på ene siden og rusavhengighet, fyll og misbruk på andre siden.

Hei igjen ;)

Jeg kuttet selv ut all alkohol når jeg ble kristen for 4 år siden men syntes andre får bestemme for seg selv. 

Jeg ser du forsvarer bruk av alkohol. Jeg har bare et helt enkelt spørsmål, hvorfor må en drikke med alkohol?

Der flommer over av gode alkoholfrie drikker, både øl og vin. Slik jeg ser det da er det helt klart rusen en søker, og si noe annet blir for meg veldig rart, med det utvalget alkoholfritt vi har idag.

Hei igjen ;)

Jeg kuttet selv ut all alkohol når jeg ble kristen for 4 år siden men syntes andre får bestemme for seg selv. 

Jeg ser du forsvarer bruk av alkohol. Jeg har bare et helt enkelt spørsmål, hvorfor må en drikke med alkohol?

Der flommer over av gode alkoholfrie drikker, både øl og vin. Slik jeg ser det da er det helt klart rusen en søker, og si noe annet blir for meg veldig rart, med det utvalget alkoholfritt vi har idag.

Flott at du mener det jeg har forsøkt å hevde hele tiden:  Andre får bestemme for seg selv.

Til ditt spørsmål:  Jeg MÅ ikke drikke alkohol.  Men jeg mener jeg faktisk har FRIHET til å gjøre det når det måtte passe seg, uten å mistenkes for å være alt fra rusmisbruker til medansvarlig for andres elendighet.

Når det gjelder din distinksjon mellom alkoholfri vin versus mer "ekte" vare, er det å si at dette for min del har ingenting med rus å gjøre, men med smaksopplevelse.  Det blir som å spise fettfri ribbe til jul: Det er jo faktisk fettet som lager den gode smaken, til tross for at svinefett i seg selv jo er svært usunt og mettet.

Til det er det å si at man kan vel forsyne seg en eller to ganger uten å spise hele grisen?!

Likeså bør det være mulig å være glad i fet mat uten dermed å pådra seg alskens hjerte-og karsykdommer - og ihvertfall ikke innestå for alle overvektiges plager og lidelser..

Bibelen taler om selvkontroll mer enn om avholdenhet (Gal.5:22).  Mitt hovedpoeng i denne debatten har vært å påpeke at noen faktisk har funnet en farbar vei i måtehold, som fortjener likeså stor respekt som totalavhold.

Da jeg med beklagelse registrerer ikke å få svar fra Nelly Bjerketvedt som min forrige kommentar egentlig var siktet til, avslutter jeg med dette mitt engasjement på denne tråden.

 Fortsatt på person, ser jeg..  Og fortsatt tillegger du meg meninger og holdninger.. For å avlive et par av dine fordommer om meg; jeg er ikke totalavholds, eller en av disse fanatikerne som du ymter om. Jeg har ikke piggene ute. Pinnsvin tror jeg evt andre her inne er.. ;)

Jeg er ikke enig med deg i at "det er stor forskjell på forsvarlig, måteholdent bruk....". Overgangene er glidende, uten faste stasjoner mellom bruk og misbruk. Det vet vi som har jobbet med rusmisbrukere (også alkoholikere) og/eller kjenner problematikken godt faglig og menneskelig. Når blir man avhengig? Kan du svare godt på det, Per S.? Hva er forsvarlig bruk av alkohol? Her finnes få fasitsvar, men mange fallgruber - hvor mange har falt, og mange har blitt liggende..

Det er en av de sterkeste "forsvarsmekanismene" for måteholdne, dette med å trekke et skarpt skille mellom bruk og misbruk av alkohol. Dette hadde vært mer ærlig å sagt som så at "jeg velger å bruke min frie vilje til å nyte alkohol, vel vitende om farene og de negative konsekvensene jeg risikerer å utsette meg selv og andre for".