verdidebatt.no

Landets ypperste juridiske hjerner skal avgjøre om regjeringen hadde rett til å selge kirkens festetomter på billigsalg.

Den pikante striden mellom Den norske kirke og regjeringen nærmer seg nå en endelig rettsavgjørelse. Høyesteretts ankeutvalg har vedtatt at saken kan bringes direkte innfor Høyesterett.

Tidspunktet for behandlingen i Høyesterett er ikke fastsatt. Mange hundre milloner kroner står på spill for Den norske kirke og Opplysningsvesenets Fond. 

Formelt er det kirkedepartementet som styrer Opplysningsvesenets Fond, som dermed ikke kunne saksøke Staten. Kirkerådet kunne heller ikke gå tll sak, og til slutt ble det den mer frittstående Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) som gikk til sak mot regjeringens tvangssalg. Saksøker hevdet at det var grunnlovsstridig av Staten å instruere tvangssalg av tomtene.

Staten fikk seg en skikkelig nesestyver da regjeringen tapte i Oslo tingrett 15. oktober i fjor. Men Den norske kirke og OVF jublet ikke for tidlig. Saken er så prinsipiell at de regnet med at regjeringen kom til å anke dommen. Spenningen bestod i om Høyesterett ville bestemme seg for å behandle saken. Det har den nå gjort.

Høyesterett skal ikke la seg styre verken av Storting eller regjering. For alle parter er det viktig at saken avgjøres i vår høyeste rettsinstans.

Taper Staten også i Høyesterett, stoppes det planlagte salget av de resterende tomtene. Staten kan også bli pålagt å gi OVF erstatning for de tomtene som allerede er solgt. 

Spørsmålet er hvem de virkelige eierne er. Er det de kristne som eier eiendommene og kirkene eller er det fellesskapet.

Dette er vel en ganske så het potet. Det er forståelig at den norske kirke ønsker verdiene, men har de rett på dem?

Det brukes milliarder på kristendom hvert år og stat og kommune tar regningen. Er det da for mye forlangt at staten søker å få noen av disse pengene inn igjen. Den noskek kirke er jo ikke noen overskuddsbedrift og da er eiendeler det den kan bidra med til å redusere fellesskapetes utgifter.

Så vidt jeg vetgår en viss andel av skatten vi betaler til trossamfunnene. Vi er altså ikke en utgift for staten. De verdiene det er snakk om er mye eiendommer som opp gjennom tidene er testamentert til Kirken. Da virker det ikke mye rettferdig at de går til staten.

Det er på grunnlag av § 106 i grunnloven det er reist sak mot staten.” Så vel Kjøbesummer som Intekter af det Geistlighetens benifcerende Gods skal blot anvendes til Geistlighetens Beste og Opplysningens Fremme. Milde Stiftelsers Eiendomme skulle blot anvendes til disses Gavn. ”

At grunnlovsforsamlingen i 1814 fant det så viktig å få dette med i grunnloven er det historiske grunner til. De dansknorske kongene trådte inn i som kirkeleder i det tomrom ved at de katolske biskoper og paven ble fratatt all myndighet over kirken og kirkegodset. I tidens løp tiltok Kongen seg myndighet til – til fordel for statskassen eller for adelsmenn eller andre personer han ville tilgodese- å disponere over overskuddet etter utgiften til kirkene var dekket. Delvis skjede det i form av lån som aldri ble tilbakebetalt. I tiden 1723 -29 da statskassen var tom etter den store nordiske krig solgte Christian 6 ca. 520 norske kirker med kirkegods på auksjon.

Harmen var trolig stor over dansketida. Stortinget vedtok helt fram mot hundreårsskifte en rekke lover for å bøte på dette. En av de viktigste grunnene til at Formannskapsloven med kommunalt selvstyre ble vedtatt i 1837, var å ivareta de store utfordringer med å få kirkene tilbake til menigheten og få midler til å bygge nye og tjenlige kirker.

I ”eneveldestiden” til Einar Gerhardsen ble det satset på sosial boligbygging. Siden grunnloven satte forbud mot å selge prestegårdsjord, ble tomter bygslet ut til lave takster. Men selv i glanstiden til Arbeiderpartiet var det utenkelig "å gi bort” noe en ikke hadde eiendomsretten til. Er det rett sosialpolitikk å dele ut

Det er underlig at vi har fått en rødgrønn flertallsregjering som ønsker å opptre som en raus ”kirkefyrste” til arvinger etter foreldre som har nytt godt av subsidierte boliger på femtitallet. Kan hende det er mer treffsikre måter å yte sosialhjelp på? Er det ikke et paradoks at samtidig som justisministeren driver rettsprosess mot ”kirken”, har statsministeren gitt kirkestatsråden oppgaven med å være avviklingsminister av statskirken?

JohnS